Hovedinnhold

Et rop om hjelp

<p>SA NEI: Venezuelanere som er bosatt i Colombia tok del i den uoffisielle folkeavstemningen i hovedstaden Bogota i går.  </p>

SA NEI: Venezuelanere som er bosatt i Colombia tok del i den uoffisielle folkeavstemningen i hovedstaden Bogota i går.  

Foto: Raul Arboleda, AFP
Over syv millioner venezuelanere over hele verden sa i går klart nei til diktaturets fremmarsj i det oljerike landet. Men sjansen for at de blir hørt, er lik null.

Denne saken handler om:

Av AXEL STØREN WEDÉN

Det er harde kår for demokratiet i Venezuela. I fjor ble den grunnlovsfestede retten til å be om folkeavstemning ignorert, regionalvalgene utsatt og høyesterett har gått inn for å frata den opposisjonsstøttede nasjonalforsamlingen lovgivende makt.

Det hele toppet seg da landets dypt upopulære sosialistpresident Nicolás Maduro kunngjorde at han 30. juli vil nedsette en regjeringslojal forsamling som vil endre grunnloven, og ved det omgå valg. Venezuela går mot en ett-parti stat à la Cuba. 

<p>AXEL STØREN WEDÉN er debattjournalist og kommentator i VG. </p>

AXEL STØREN WEDÉN er debattjournalist og kommentator i VG. 

Foto: Frode Hansen, VG

Derfor satte opposisjonen i gang sin egen uoffisielle folkeavstemning over hele verden i går, med forhåpninger om å øke presset på Maduro-regimet. I det som betegnes som et symbolsk valg, ble velgerne stilt tre spørsmål om hvorvidt de ønsker en ny grunnlov, om militæret bør respektere dagens grunnlov og om det bør holdes nye valg i tråd med dagens grunnlov.

Men det var mer enn bare symbolikk for de 98 prosentene som stemte mot Maduros foreslåtte endringer. Bare i Norge ble over 400 stemmer avgitt i favør av opposisjonen ved provisoriske valgsentre i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. 

På sosiale medier har mange gitt uttrykk for en følelse av selvbestemmelse og selvråderett.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

En venn som bor i en fattig bydel i Caracas, og som jobber som sykepleier i landets alvorlig kriserammede helsesektor, skrev på Facebook at «vi har stemt for endring, og for et bedre liv med helse, medisiner og med lønninger som gjør at vi kan fø våre familier. En stor gratulasjon til hele Venezuela som turte å si sin mening, uten frykt. For en bedre fremtid!».

Det er lett å tolke utsagnet som et bevisst valg fra en som er sulteforet på gode nyheter. Det er lite som tyder på at den nærmeste fremtiden for ham eller hans nærmeste kommer til å bli bedre med det første.

Maduro-regimet anser selvsagt ikke folkeavstemningen som legitim. I forkant har det vært utbredt sensur i mediene, initiativtakeren har blitt arrestert og i sedvanlig stil var det på selve valgdagen tilfeller av at «colectivos», regimets paramilitære motorsykkelgjenger, troppet opp ved valgsentre for å true og yte vold mot velgere. En 61 år gammel kvinne ble drept. 

Sjansen for at Maduro kommer til å ta resultatet til etterretning, er lik null. 

Uansett har venezuelanerne nå gjort sitt for å klart og tydelig si nei til demokratiets forvitring. Nå er det opp til resten av verdenssamfunnet å hjelpe til med å legge ytterligere press på regimet.

Om ikke annet, beviser søndagens folkeavstemning nok en gang at Maduro har folket mot seg. Men som andre diktatorer, er folkets røst av liten betydning for ham. 

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger