Hovedinnhold

Akkurat nå:

Venstresidens død

Tegning: ROAR HAGEN
Tegning: ROAR HAGEN
Norsk venstreside døde natt til tirsdag. SV bør gå inn i Ap. Restene kan slå seg sammen med Rødt og håpe på en ny kulturrevolusjon.

AKKURAT NÅ: Anders Giæver 

«Da tente jeg sigaren», skrev Arbeiderpartihøvding og landsfader Einar Gerhardsen i sine memoarer.

Det var valgnatten 1969, og Sosialistisk Folkeparti (SF) var feid ut av Stortinget. Gerhardsen var ikke kjent som noen sigarrøykende livsnyter, men hatet mot SF var sterkt og ektefølt og skadefryden måtte markeres.

Samarbeid koster

SF hadde sprunget ut av Arbeiderpartiet åtte år tidligere i opposisjon til moderpartiets atomvåpenpolitikk. I 1963 bidro de til å kaste Arbeiderpartiregjeringen. Det var rent klassesvik etter datidens Ap-normer.

I 1969 trodde Gerhardsen og Ap-ledelsen at SF var begravet for godt. Men så kom en kulturrevolusjon i Norge: Debatten om norsk medlemskap i det europeiske Fellesmarkedet - senere EU. Og SF ble født på nytt under navnet Sosialistisk Valgforbund, senere Venstreparti, best kjent som SV.

Den aller klareste beskjeden fra norske velgere man kan lese ut av mandagens valgresultat, er dette: Det finnes nå ingenting til venstre for Det norske Arbeiderparti som er av interesse.

Ikke bare er SV most etter seks år med regjeringssamarbeid, men deres konkurrent enda lenger til venstre, partiet Rødt, har også gått tilbake. SVs «høyredreining» i regjering har ikke gitt Rødt en antydning til et løft en gang.

Det er rett og slett ikke noe ønske hos det norske folk om mer venstrepolitisk dreining enn den som den rødgrønne regjeringen står for.

Tilbake til start

Dermed er vi tilbake til utgangspunktet for den norske venstresiden, som er og alltid har vært, Arbeiderpartiet.

Norges Kommunistparti (NKP) brøt ut av Arbeiderpartiet i 1923 da Arbeiderpartiet brøt med Sovjetdiktaturet.

Sosialistisk Folkeparti brøt ut av Arbeiderpartiet i 1961. AKP brøt ut av SF i 1969. SV ble dannet på restene av SF, NKP og frafalne Ap-folk i 1973, etter den første folkeavstemningen om Europatilknytning.

Nå er det som om det som er igjen av de små russiske konedukkene, kan hoppe inni hverandre igjen og komme seg tilbake til moderdukken.

- SV har i realiteten to alternativer. Vi kan bygge opp en ny venstreside eller melde oss kollektivt inn i Ap, sier SV/SF-veteran Stein Ørnhøi til Klassekampen.

Det er liten tvil om hva Ørnhøi mener er best. Han hadde selv en lang og for så vidt vellykket politisk karriere i opposisjon, forutsatt at man ikke har makt og innflytelse som suksessmål på den politikken man driver.

Ørnhøi og hans generasjon akademikere forandret SV fra et dogmatisk marxistparti til et hyggelig parti med prektige meninger for folk i offentlig sektor. Mange ønsker seg nok tilbake dit.

Kristin Halvorsens prosjekt var å ta partiet det logiske skrittet videre, inn i regjering, for å omsette de prektige meningene i praktisk politikk. Det diskuteres mye, ikke minst innad i SV hva de faktisk har fått ut av det.

Barnehagedekning

Men noe har det blitt. Full barnehagedekning har vært en parole for venstresiden helt siden kvinnekuppet ved kommunevalget i 1971. Og det skjedde i løpet av SVs første periode i regjering takket være at Kristin Halvorsen bandt seg til masten på løftet om å gjennomføre det.

Det er ingen liten bauta å sette igjen etter seg for et parti som gikk inn i regjering med under ti prosents oppslutning.

Men det har gått på bekostning av andre ting. Ikke minst muligheten til å protestere mot regjeringens utenrikspolitikk.

For det er først og fremst utenriks- og sikkerhetspolitikken som har gitt norsk venstreside sin eksistensberettigelse. Atomvåpen, Vietnamkrig, Europapolitikk og motstand av det meste som har med USA og gjøre.

Da Muren falt i 1989, falt en vegg ut av SV-huset. Våpenkappløpet, som partiet var født i protest mot, var over.

Og i 1999 tok Kristin Halvorsen et modig og omstridt valg da hun sammen med Erik Solheim støttet NATOs krigføring mot Jugoslavia for å forhindre et folkemord i Kosovo.

«Hun ser ut som en flyvertinne. På et bombefly» sa poeten, venstresideideologen og retorikkprofessoren Georg Johannesen, og gamlegutta i partiet lo bittert og hånlig. Men noen alternativer til hvordan man skulle håndtere situasjonen på Balkan, hadde de ikke.

Best på protest

Og den rødgrønne regjeringen var bare et par måneder gammel da flere av SVs stortingsrepresentanter sto på plenen utenfor Stortinget og protesterte mot sin egen regjerings støtte til krigføringen i Afghanistan.

For det er protest norsk venstreside er best på. Protest mot NATO, mot pensjonsreformen, mot studiefinansieringen, mot WTO, Verdensbanken, kutt i offentlig sektor og den generelle forjævligseringa.

Ting du er nødt til å forholde deg til på en litt annen måte når du sitter i en regjering.

De konstruktive kreftene i SV bør derfor gå inn i Arbeiderpartiet, selve moderskipet for norsk venstreside, vel vitende om at de kan få utrettet lang mer der i løpet av en fireårsperiode i posisjon enn partiet gjorde 45 år i opposisjon.

De gjenværende kan slå seg sammen med Rødt, samle seg i bånn og vente på en ny krig, en ny EU-søknad eller en ny form for verdensomspennende krise som kan blåse ny vind i de røde flagg.

(VG Nett er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne sider)

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer