Hovedinnhold

Den franske bloggeren A Frog in the Fjord spør:

Kronikk: Er norsk et kjærlighetsspråk?

Tegning: Randi Matland, VG
Hvordan slå i hjel romantikken med en halv setning? Ring en nordmann!

Denne saken handler om:

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

LORELOU DESJARDINS, fransk blogger bosatt i Norge.

Når folk sier til meg «Jeg eeeelsker fransk, språket er så romantisk», så er det åpenbart at de ikke har forstått at hverdagsspråket vårt også bare handler om å gå på butikken og kjøpe brokkoli og løk.

Jeg tror ikke på forestillingen om at ett utvalgt språk skulle være kjærlighetens språk. På norsk, som i alle andre språk, finner du mange ord for å uttrykke kjærlighet, lengsel, ønsker og så videre.

I det følgende finner du noen språktips for dem som ønsker å forstå det norske kjærlighetsspråket. Siden nordmenn er tilbakeholdne og blyge av natur når det kommer til sterke følelser som kjærlighet, er det selvsagt mange subtile og kompliserte overganger her.

Kjærlighetens tre uttrykksformer

<p>Lorelou Desjardins.</p>

Lorelou Desjardins.

Det finnes tre måter å uttrykke varianter av kjærlighet på norsk: «Jeg liker deg», «jeg er glad i deg» eller «jeg elsker deg».

Det første er åpenbart den mildeste formen, men det er samtidig den som er oftest benyttet. Man bruker uttrykket til å omtale en ikke så sterk følelse overfor folk som ikke står en så nær. Det kan være en kjendis man aldri har møtt før. Eller en sang, eller et band.

«Jeg er glad i deg» er noe man kan si til dem står en nær: venner, partneren din (lavere terskel enn for å si «Jeg elsker deg»). Ifølge en venn av meg brukes «Jeg er glad i deg» på samme måte som «I love you» på engelsk.

Og der begynner det å bli trøblete. Hvis du tror at «Jeg elsker deg» betyr det samme som «I love you», lurer du deg selv. «Jeg elsker deg» på norsk sier man sjelden, og uttrykket er forbeholdt intense følelser som på ingen måte tilsvarer et kjapt «I love you». Særlig ikke på den måten mange engelsktalende bruker det i hverdagen.

Hvordan vet du da at noen elsker deg? «Du burde vite det» er svaret man får. Fantastisk. Kjærlighet i Norge baseres på antagelsen at andre vet at du elsker dem, og at de elsker deg tilbake.

Hvem burde du si «Jeg elsker deg» til?

Jeg husker engang da jeg var på supermarkedet Tesco i England, og en 55 år gammel lubben dame henvendte seg til meg: «Hei elskede, hva kan jeg gjøre for deg?»

Hva i helvete? Elskede? «Hi love, what can I do for you?» («Hei elskede, hva kan jeg gjøre for deg?») Hva i helvete? LOVE? Jeg kjenner deg ikke engang! Nordmenn klarer å uttrykke det engelske «love» med flere ord enn bare det som betyr «elsker», men det er fordi dere elsker bare dem som betyr så mye for dere at dere kunne dødd for dem: Kona, ektemannen og barna. Punktum. (Beklager, kassadama på Rimi kommer ikke med på den lista.)

Men selv dem som virkelig elsker hverandre sier det ikke så ofte til hverandre, som også er litt rart for utenforstående. I en norsk vits klager kona til mannen (eller samboeren) at han ikke sier «jeg elsker deg» til henne ofte nok. Da svarer han: «Jeg har sagt det til deg allerede, og sier ifra hvis noe endrer seg.» Hvordan slå i hjel romantikken med en halv setning? Ring en nordmann!

Hvis man legger dette til grunn, er det vanskelig å forsvare påstanden at norsk er et romantisk språk.

Andre måter å si «I love you» på

Men likevel, de mange distinksjonene viser at det er mye følelser ute og går:

«Kjærlighet», «følelser», «ønsker», «forelska», «kjærlighet ved første blikk», «ømhet», «kjæreste». Å være kjærester i Norge impliserer som regel et mye sterkere forhold enn «boyfriend» eller «girlfriend» i for eksempel Frankrike. Å være kjæreste med noen på norsk er veldig seriøst. Av samme grunn kan det ta lang tid før man blir sammen med noen, men derfra kan det ta bare to måneder fra å være «kjæreste» til å få samboerstatus.

En annen morsom ting er bruken av ordet «kjære». Man skulle trodd at «kjære» tilsvarer «dear», på samme måte som at man ville innledet et brev med «Dear Anna», og oversatt dette med «Kjære Anna». Men «kjære» brukes også om dem som betyr mest for deg. Å skrive «kjære» til advokaten din i en epost er superrart. Med mindre du har tenkt å gifte deg med ham.

På nynorsk er «love» ikke «kjærlighet», men «kjærleik». Med «kjær» og «leik» i kombinasjon. Nynorsk er muligens mer av et kjærlighetsspråk enn bokmål. Gudene skal vite hvor mye lengsel og savn som har utspilt seg langs norskekysten med alle sjømennene på jobb i månedsvis i gamle dager.

Småord nordmenn kaller hverandre

Jeg lurte også på hva forelskede nordmenn kaller hverandre. Her er noen eksempler: «pus», «kosepus», «nuss», «elskling», «hjertet mitt», «lille venn», og favoritten min: «snuppa».

«Kjerring» later til å være det mest kontroversielle uttrykket; noen kvinner liker det, andre oppfatter det som nedsettende. Det kommer tydeligvis an på hvor du bor, og hvilken dialekt du prater. Igjen: kompliserte saker!

I Frankrike kaller folk hverandre «mon amour» (min kjære), «mon coeur» (mitt hjerte), «mon bébé» (min baby - men du må være bra harry for å bruke «bébé», mamour).

Folk bruker imidlertid «Je t'aime» veldig, veldig sjelden. Kanskje ikke så sjelden som nordmenn, men det er definitivt ikke til hverdagsbruk. Franske kvinner klager ofte på at mennene deres sjelden sier det, men at når de er fulle, sier de det hvert femte minutt. «Han sa det i hvert fall», er en typisk venninnerespons på den type klaging.

For å konkludere, så er ikke norsk mer eller mindre romantisk enn andre språk. Det avhenger av hvor ofte folk benytter ordene som allerede er der. Det virkelige spørsmålet er: Er nordmenn romantiske? Det får bli en annen artikkel!

afroginthefjord.com

(Oversatt av Sian O'Hara.)

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger