Hovedinnhold

Uten dommere dør demokratiet

Norsk høyesterett møttes første gang på et skolebibliotek, og nådde sitt høydepunkt på Kløfta. Uavhengige domstoler kan være viktigere enn stemmerett for alle.

Høyesterett fremstår opphøyet og fornemt, med høyst ærverdige dommere i svarte kapper. Det hele kan virke fremmed. Men i virkeligheten er denne stive, formelle forsamlingen den lille manns øverste beskytter.

Den britiske historikeren Niall Ferguson mener faktisk at domstoler er viktigere enn stemmerett.

– Hvis du måtte velge, ville mitt råd være å velge rettsstat fremfor demokrati. Demokrati uten rettsstat har gjentatte ganger gitt katastrofale resultater, sa han da han nylig besøkte Oslo.

Ferguson viste til målinger som forteller at det blir stadig flere demokratier i verden, samtidig som friheten får dårligere kår. Det hjelper ikke med frie valg og avstemninger, hvis domstolene ikke er uavhengige og ukorrupte, mener Ferguson.

Viktige Kløfta

Et godt tegn på en velfungerende domstol er at vanlige folk kan nå frem med sine saker. Slik noen av innbyggerne på Kløfta for nesten førti år siden fikk Høyesteretts støtte i sin kamp mot staten. Det offentlige prøvde å ta fra dem eiendommene deres – i bytte mot småpenger.

Statens interesser sto mot den private eiendomsretten. Det er ofte slike spørsmål som splitter vår øverste domstol: Når enkeltmenneskets rettigheter kommer i konflikt med andre grupper. Når en enkelt borger står alene mot hele staten. Det er også her Høyesterett har sin viktigste funksjon: som vår garantist mot forskjellsbehandling og overgrep. Høyesterett skal kontrollere statens maktbruk – og beskytte mindretallets rettigheter.

Høyesterett kan undersøke om en lov strider mot Grunnloven. I så fall kan dommerne sette loven til side. Det var dette som skjedde i den såkalte Kløfta-dommen fra 1976. Høyesterett slo fast at staten ikke kunne beslaglegge eiendom uten å betale full erstatning, selv om en ny lov åpnet for at staten kunne gjøre nettopp det. Dermed satte vår høyeste domstol Stortingets lov til side.

Dommen forteller mye om Høyesteretts rolle overfor de andre statsmaktene, og om forholdet mellom jus og politikk. Høyesteretts avgjørelse i Kløfta-saken er fortsatt pensum for jusstudenter ved norske universiteter.

Abort og homofilt ekteskap

30. juni, denne sommeren, feirer vi at det er 200 år siden Høyesterett avholdt sitt første rettsmøte. Det skjedde i biblioteket til katedralskolen i Oslo.

Nordmenn flest bryr seg lite om Høyesterett. Det er sjelden avgjørelser herfra skaper overskrifter. De færreste vet hva dommerne heter – ikke engang sjefen selv, Tore Schei, er en kjent størrelse.

Det kan, underlig nok, være en fordel. Det forteller at vi lever i et samfunn uten dype, opprivende konflikter. Det forteller at vi har et velfungerende demokrati der politikerne håndterer de vanskelige spørsmålene. Som spørsmålet om selvbestemt abort. Eller spørsmålet om homofile og lesbiske skal ha rett til å gifte seg. I USA, for eksempel, er dette så kontroversielle temaer at det låser seg, og domstolene må inn og dømme. I Norge, derimot, har vi løst slike saker med politiske kompromisser.

LES OGSÅ: Journalisters fortrolige rom

Aldri klart å binde

Vår egen høyesterett har for øvrig mye til felles med USAs øverste domstol. Begge offentliggjør sine avgjørelser, og forteller om uenighet dommerne imellom. Begge domstolene kan overprøve politikernes lover dersom dommerne mener at lovene strider mot grunnloven. Men USAs høyesterett er mer politisk – og får mer oppmerksomhet.

Dette betyr ikke at vår egen høyesterett er upolitisk. Den har tatt til seg mer makt enn det grunnlovsfedrene våre opprinnelig så for seg. Professor Jørn Øyrehagen Sunde har skrevet siste bind av Høyesteretts historie. Han beskriver hvordan lovgiverne, politikerne, ønsket å begrense innflytelsen til vår øverste domstol. Men Stortinget har aldri klart å binde Høyesterett. Forsøkene på å gjøre det har ofte slått ut helt motsatt.

I dag er forholdet mellom statsmaktene avklart og balansert. Praksisen fra vår høyeste domstol er en nyttig kilde for andre som skal tolke lovene i lignende saker. Høyesteretts avgjørelser regnes som viktige og verdifulle kilder for hvordan lover og regler skal forstås.

LES RUNE SLAGSTAD: Farvel til Høyesterett?

Panterett

Tilbake til Neil Ferguson og hans hyllest av rettsstaten. Og tilbake til Kløfta. Jus er mer enn tørre lovtekster. Selv panterett, av mange regnet som noe av det kjedeligste og tørreste innen jusen, kan forandre liv. Den peruanske utviklingsøkonomen, Hernando de Soto, argumenterer for at panterett kan løse mange av verdens fattigdomsproblemer.

Hvordan? Den som kan registrere eiendommen sin, slik at ingen kan utfordre hennes eiendomsrett, kan bygge velstand. Hun kan få lån i banken, mot sikkerhet i det hun eier. Med et skikkelig eiendomsregister, som alle stoler på, kan fattigfolk få låne penger med pant i det lille de har. De kan investere, sette pengene i arbeid, og langsomt jobbe seg ut av fattigdommen.

Dessverre mangler mange av verdens fattige land skikkelige systemer for eiendomsregistrering. Selv om flere av dem har demokratisk valgte ledere, er de langt fra det vi vil kalle rettsstater. Uten gode lover og uavhengige, sterke domstoler, blir veien til frihet og velstand umulig for folk flest.

2013, 2014, 2015

Norge har fått til mye. I 2013 feiret vi 100-årsjubileet for kvinners stemmerett. I fjor feiret vi 200-årsjubileet for Grunnloven. I år er Høyesterett 200 år.

Alle tre jubileene markerer grunnverdier i vårt samfunn. Likestilling, demokrati og rettsstat. Vi slipper å velge. Vi har alt. Skal vi beskytte samfunnet vi har sammen, må vi beskytte rettighetene vi har hver for oss.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger