Hovedinnhold

Snublet nesten i seg selv

Tegning: Roar Hagen
Tegning: Roar Hagen
Politikeren Barack Obama sliter med å leve opp til det folk forventer av ham. Fordi mennesket Obama er så stort. Det minner om en vi kjenner her hjemme.
Frithjof Jacobsen kommenterer

Presidenter som ryker etter bare en periode, gjør som regel det fordi motstanderen er formidabel. Clinton mot Bush senior, Reagan som knuste Carter. Romney rakk hverken Reagan eller Clinton til skolissene. Hadde Obama prestert å tape for Romney, ville han vært en politisk fiasko. Det skal ikke være mulig for en sittende president å tape et valg mot en så svak kandidat.

Likevel var valget en kort periode ganske spennende. Spenningen var nok overdrevet i pressen de siste ukene, men i tiden etter den første tv-debatten mellom Obama og Romney, var det uvisst hvordan det skulle ende.

At Obama presterte å sette valget i spill så kort tid før valgdagen, vitner om at han har langt igjen før han når det politiske ferdighetsnivået til folk som Bill Clinton.

Stor mann, liten politiker

I skyggen av Obamas imponerende person, hans dype utstråling og hans retoriske mesterstykker av noen taler, vandrer en ganske middels amerikansk politiker rundt i Det hvite hus. Det er inntrykket mange har. Og det har ikke blitt mindre tydelig etter dette valget.

Riktignok vant han, men han vant på en helt annen måte enn sist. Han er tatt grundig ned på jorden i løpet av de fire årene som har gått.

Kommentatoren David Brooks i New York Times satte ord på mye av dette en knapp uke før valgdagen. I en presis, liten kommentar skrev han at Obama hadde skikket seg svært godt som president. Han hadde styrt klokt og rasjonelt, han hadde vist høy moral og integritet, hans politiske manøvre var renere enn mange av forgjengerne. Det blir neppe noe Watergate eller sigarsex på kontoret med Obama.

Det er de politiske resultatene som ikke er levert, mente Brooks. Han er ikke den samlende politikeren han lovet å være. Han sliter med å få USA i gang etter finanskrisen. Og han fører en ganske fantasiløs demokrat-politikk.

Dømmes etter egne regler

Så har amerikanerne rett til å være skuffet? Så skuffet at de en kort periode alvorlig vurderte å erstatt Obama med gymsokken Mitt Romney?

Brooks avslutter: «Ingen behandler president Obama rettferdig. Folk stiller langt tøffere krav til ham enn noen andre politikere. Men hans medfødte egenskaper gjør de tøffe kravene rettferdige. Dette er standarden han, med rette, har satt for seg selv.» (min oversettelse)

Jeg har ikke lest noe mer presist om Obama i dette valget. Det var høydepunktet.

Brooks fikk meg også til å tenke på Jens Stoltenberg. Som om et knapt år skal bruke hele sin politiske kapital på å kapre en million Ap-stemmer. Da har han en god sjanse til å beholde makten i fire nye år. Gjør han det, blir han den største norske politikeren siden Gerhardsen.

Egen divisjon

Stoltenberg er i en helt egen divisjon blant norske partiledere. Han har ikke bare definert statsministerrollen og det moderne Ap, han har nok også definert manns- og farsrollen for en betydelig andel norske menn.

Han er en person som mange ser opp til. Og han fremstår med en helt annen selvtillit, og av et helt annet moralsk fiber enn forgjengerne Bondevik og Jagland. Den offentlige personen Jens Stoltenberg har gitt overmennesket et menneskelig ansikt.

Dette har tjent Stoltenberg og Ap vel i mange år. Da valget i 2009 ble et personvalg mellom Jens og Erna, løsnet det for Ap. Stoltenberg er så nært knyttet til statsministerrollen at han nærmest er hevet over politikken.

Men Stoltenbergs spesielle status og unike politiske personlighet, kan også bli hans bane. For i likhet med Obama blir fallet brutalt når han ikke lever opp til det folk forventer.

Sin egen verste fiende

Dette ligger og dirrer bak 22. juli-kommisjonens rapport. Som egentlig er en nådeløs dom over politikeren Jens Stoltenberg. Så nådeløs at jeg er usikker på om Norge orker å ta det inn over seg.

For hvis en så helstøpt og imponerende type som Jens Stoltenberg ikke makter å skjøtte helt grunnleggende oppgaver for en statsminister, hvem er da i stand til det?

I likhet med Obama er nok mennesket Jens Stoltenberg større enn politikeren. Og i 2013 kan det være akkurat det som velter drømmen hans om å bli den største norske politikeren i sin egen levetid.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer