Hovedinnhold

Ulv eller mark – hvem heier vi mest på?

<p>MARKENS GRØDE: – Ulven er ubestridelig en del av det biologiske mangfoldet i Norge. Me ser vi på artens innsats for den øvrige biodiversiteten i landet vårt, faller nok ulven like klart igjennom. Marken er langt viktigere, skriver kronikkforfatteren. </p>

MARKENS GRØDE: – Ulven er ubestridelig en del av det biologiske mangfoldet i Norge. Me ser vi på artens innsats for den øvrige biodiversiteten i landet vårt, faller nok ulven like klart igjennom. Marken er langt viktigere, skriver kronikkforfatteren. 

Foto: LINN CATHRIN OLSEN, VG
Ulven er ubestridelig en del av det biologiske mangfoldet i Norge. Men marken er langt viktigere. Mikrolivet på og i jorden må beskyttes.

Denne saken handler om:

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

 YNGVE EKERN, matskribent, foredragsholder og forfatter

Mens vi roper «Ulv!» kommer en norsk FN-rapport om biologisk mangfold og sier dette: Det viktigste er å beskytte mikrolivet under potene på rovdyrene.

Det øyet ikke ser, har hjertet ikke vondt av. Det gamle ordtaket kan gjengis av bønder med ulv på sauebeite, myntet på urbane ulveromantikere som aldri med egne øyne har sett et rovdyrs gjerninger.

<p>Yngve Ekern. </p>

Yngve Ekern. 

Munnhellet er kanskje litt upassende i den polariserte ulvedebatten, men passer situasjonsrapporten som fremlegges av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) onsdag til uken.

På Jorden og i jorden?

Det klareste i rapporten er dette: At vi ser verdien av mikroorganismene i jordsmonnet, er forutsetningen for at landbruket kan gi oss mat gjennom en klimakrise, samtidig som nedlegging og utarming av dyrket mark også truer.

Rapporten er en del av et internasjonalt FN-samarbeid og har den meningsbærende tittelen «Bevaring gjennom bruk er bedre enn bare bevaring. Nasjonal rapport om biologisk mangfold for mat og landbruk».

Hvordan står det til med oss her på Jorden og i jorden? Det er spørsmålet FN nå får alle land til å utrede. Da er det snakk om artsrikdom i den videste forstand, og særlig den delen som er knyttet til matproduksjon.

Det umiddelbare svaret er: Vi vet ikke nok om tilstanden. Ikke engang hvor mange arter vi er samlet på denne kloden. Rundt to millioner er funnet og navngitt av vitenskapsfolk. De regner med at vi egentlig kan være 50 millioner arter eller flere.

I Norge, så langt fra regnskogene man vel kan komme, er det rundt 40 000 registrerte arter, men det anslås at det finnes over 60 000 i vårt hjemlige mangfold.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook! 

Beitemark

Det vi vet er dette: Vår fremtidige matproduksjon avhenger av et nennsomt landbruk der ulike organismer får kravle i fritt samspill, et mylder av bakterier og sopp - og mark.

Av 33 arter norsk mark er det fem-seks ulike typer nede i vanlig matjord. De utgjør en avgjørende del av menneskeartens eksistensgrunnlag. Og de ligger ikke på latsiden!

Skjult i en kvadratmeter god jord kan det finnes godt over 500 ganger laget av meitemarker. Markene spiser jord, og finblander den med organisk materiale til et langt mer næringsrikt vekstgrunnlag for planter.

På et dekar jord – altså cirka 1000 kvadratmeter, det samme som et mål på bondespråk – kan over 25 tonn jord passere gjennom markene i løpet av et år. Markens fiende er industrialisert landbruk, med bruk av tunge maskiner og kunstgjødsel.

Meitemark kunne like gjerne hett beitemark. Jo mer mark der nede, jo bedre blir mangfoldet av planter i jorden, som husdyr igjen kan beite på. Da snakker vi særlig om sauer, ulvens offerlam, så å si. Så på samme alter kan vi også legge noen fakta om sauenes innsats for det biologiske mangfoldet.

Danker ut ulven

Sauens beiting bidrar sterkt til et åpent kulturlandskap hvor det er plass til mange arter. Alternativet er gjengroing der enkelte planter vil «vinne» over andre. 

Forskere beregner at én av fire truede arter i det norske landskapet befinner seg i og trives i enger brukt til beite.

Både ulven og marken, og selvsagt sauen, omfattes av den norske Naturmangfoldsloven. Sammen med en omstridt juridisk beregning av omfanget av ulvens skade i saueholdet, var det nettopp Naturmangfoldsloven som gjorde at miljøminister Vidar Helgesen satte (en foreløpig) stopper for lisensfelling av 47 ulver.

Ulven er ubestridelig en del av det biologiske mangfoldet i Norge. Ser vi på artens innsats for den øvrige biodiversiteten i landet vårt, faller nok ulven like klart igjennom. 

Marken er langt viktigere – og har størst behov for det som Helgesens sjef Erna Solberg i fjor så suksessfullt kalte hverdagsintegrering.

Av rapporten fremgår det også at ingen har noe formelt ansvar for å overvåke tilstanden for de jordlevende organismene vi er så avhengige av. Offentlig kontroll gjelder bare den fysiske strukturen i jordsmonnet. 

Jeg foreslår at NIBIOs kartlegging av jordsmonnet vårt nå utvides til også å omfatte statusen til alle jordlevende organismer.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger