Hovedinnhold

Mistillitsforslag mot miljøministeren:

Hvem blir felt først: Ulven eller Helgesen?

Miljøminister Vidar Helgesen (H) vil ikke felle mer ulv. Nå kan han selv bli felt.

Senterpartiet akter å fremme mistillitsforslag mot klima- og miljøstatsråden etter at Stortingets energi- og miljøkomité enstemmig har avvist Helgesens forslag om å endre naturmangfoldsloven. 

Det betyr at ingen av partiene på Stortinget slutter opp om miljøministerens endringsforslag.

Han får ikke engang støtte fra sine egne, eller fra samarbeidspartner Frp.

– Statsråden er stemt ned, instruert og satt under administrasjon av Stortinget, sier parlamentarisk leder i Sp, Marit Arnstad til Nationen. Den tidligere olje- og energiministeren fremholder at hun aldri før har opplevd et lovforslag som ikke en eneste representant vil stemme for.

VG-kommentar: «Varg i Vedum»

Det er en delikat situasjon for så vel statsråden som for regjeringen.

Men det er også en delikat situasjon Stortinget setter seg selv i.

At den betente ulvesaken splitter regjeringen og regjeringspartiene, men forener Ap, Sp og KrF på den ene siden og SV, V og Miljøpartiet på den andre, er utmattende nok for Helgesen. Men når mistillitsforslaget kommer opp til uken, vil han få kjørt seg som en hare i småviltjakten. 

Kanskje blir han felt, kanskje klarer han å smette unna.

Eller: Kanskje går det opp for Trygve Slagsvold Vedum at å styrte en helflaske Møllers tran også kan føre til brekninger. Ikke i betydningen den lyd som ulvens favorittføde lager, vel å merke.

Les også: «Koselig med ulv»

Det er sikkert fristende å strekke strikken enda litt til når målingene så til de grader peker opp og frem for Sp. Men som den erfarne gårdbruker han er, vet Sp-lederen også i hvilken retning høna kan finne på å sparke. 

Det kan bli mye skrik og lite ulv.

Ap har lite å tjene på et mistillitsforslag mot Helgesen. Hvis regjeringssjefen stiller seg last og brast med sin betrodde minister, hva gjør Jonas & co. da? Hvor tenkelig er det at valgkampstrategene på Youngstorget vil anbefale felling av hele flokken før noen i det hele tatt har fyrt av startskuddet for høstjakten?

VG mener: «Galt å frede Hedmark-ulven»

Bortsett fra å markere revir, er det heller ikke så mye mer å oppnå for Sp. De har krystet maksimalt ut av ulvesaken. Ved å tolke lovverket strengt, sitter statsråden i sin egen saks. Det er selvgjort, og Sp må gjerne nyte øyeblikket. Men et skadefro mistillitsforslag er ingen kroning av verket. Det er bare ydmykende. For alle. Og det kan vende seg mot forslagsstilleren.

Hele rovdyrdebatten er så polarisert i utgangspunktet at Helgesen burde valgt florett foran bombebelte i opptakten til duell med ulvefraksjonen. I ettertid er det klart nok. Begge sider karikerer den andre: Enten er man for utryddelse av all ulv, eller så kan man ikke få ulv nok i beiteområdene. Enda de aller fleste er for opprettholdelse av en bærekraftig ulvestamme – med alt det innebærer av regulering og beskatning av flokkene.

VG mener: «Ulven truer de blåblå»

Med en mer pragmatisk tilnærming kunne klimaministeren bevart både samarbeidsklimaet i regjeringskoalisjonen og med samarbeidspartiene og samtidig oppfylt Stortingets vedtak om bestandsmål for ulv. Nå står han omgitt av venner som ingen miljøminister har hatt siden Helen Bjørnøy (SV) kunne «garantere utslippskutt på 20 prosent».

Trolig er ikke Vidar Helgesen mer opptatt av ulvens ve og vel enn en gjennomsnittlig småbruker i Namdalen. Den tidligere EU-ministeren er imidlertid mer enn gjennomsnittlig opptatt av internasjonalt regelverk og europeiske avtaler. Det er hensynet til slike konvensjoner som har gjort at statsråden har konkludert som han har gjort. Det kan man være enig eller uenig i, men det er i hvert fall prinsipielt.

Prinsipper kan også avgjøre Helgesens skjebne neste uke. Marit Arnstad har trolig rett i at komiteens avvisning av statsrådens lovendring og den samtidige anmodning om å endre rovviltforskriften, må forstås som en instruks. Hvordan denne instruksjonen skal forstås er ikke like opplagt.

VG mener: «Ulvebestanden må reguleres»

I januar skrev jusprofessor Eirik Holmøyvik ved Universitetet i Bergen en kronikk i Klassekampen om nettopp dette. Holmøyvik mener det er diskutabelt om en stortingsinstruks innebærer noen rettslig binding. Derimot er det liten tvil om at slike anmodninger forplikter regjeringen politisk.

Det kompliserende med ulvesaken er at Stortinget ønsker å pålegge statsråden å gjøre noe som han selv og regjeringens juridiske ekspertise mener er i strid med norsk lov. Samtidig sier stortingsflertallet at Helgesen ikke har oppfylt den lovgivende nasjonalforsamlingens vedtak.

Dersom Stortinget mener at instruksen som nå pålegges miljøministeren er juridisk bindende, og han nekter å følge den, risikerer Helgesen Riksrett. Hvis Stortinget mener en instruks kun er politisk forpliktende, må han enten bøye seg, eller møte Sps mistillitsforslag.

Instruksjon kan dermed tvinge den ansvarlige minister til å gjøre noe statsråden mener er ulovlig. I så fall gjør vedkommende seg skyldig i brudd på ansvarlighetsloven, påpeker jusprofessor Eirik Holmøyvik, som kaller slike instruksjoner en «statsrettslig uting».

Så hva skal Helgesen velge: Mistillit eller lovbrudd?

Få flere kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook 

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger