Hovedinnhold

På gjensyn, kjære Kreuzberg

<p>BERLINIDYLL: Landwehrkanal renner gjennom Kreuzberg og byr på et vell av uteserveringer, restauranter og parkområder langs bredden.</p>

BERLINIDYLL: Landwehrkanal renner gjennom Kreuzberg og byr på et vell av uteserveringer, restauranter og parkområder langs bredden.

Foto: Andrea Gjestvang, VG
BERLIN (VG) Det er vanskelig å kalle Berlin en vennlig by. Forstå meg rett, jeg har møtt massevis av vennlige berlinere, men på overflaten er Berlin røff. En by som skumper borti deg og forventer at du ber om unnskyldning.

Denne saken handler om:

Lukten av Kreuzberg er lukten av høye kebabtårn som spinner til alle døgnets tider. Det er lukten av øl, den første friske halvliteren, og den ølen som ikke har vært skurt bort fra kroker og avlukker på flere tiår. Det er lyden av punk fra et – heller dårlig – band som står på noen bruskasser utenfor et nedtagget hus hvor det er skrevet «Refugees welcome, expats go home».

Selv er jeg en expat – en av dem som med sitt blotte nærvær og norske lønn presser opp prisene på boliger, sørger for at tyrkiske tekafeer blir hippe restauranter og at uvillige servitører må lære seg engelsk.

En av dem som får ekte berlinere til å grynte og stønne når jeg ikke forstår at varene i matbutikken ikke kan pakkes i disken, men lynraskt må tilbake i kurven og bæres bort til en egen pakkestasjon. En av dem som sykler for sakte (med hjelm).

Men jeg elsker denne fliken av Berlin. Den som ligger så langt øst, men var en del av det gamle vest. Den andre bydelen, etter Prenzlauer Berg, som lokket til seg frie sjeler og kunstnere, anarkister og liberalere etter murens fall.

Og nå skal jeg forlate Berlin og flytte hjem til Oslo etter to år som VGs journalist i Europas mest levende by.

Se også: VGTV sykler Berlinmuren på langs – på ett minutt!

«Berlin er ikke Tyskland»

Jeg lander ofte i Berlin. Flyr over TV-tårnet og ser arrene etter muren som delte byen i to. De grønne skogene og innsjøene som fortsatt finnes langt innenfor bygrensene. En by som tåler å vokse og leve og forandre seg.

Berlin er en by full av historie. Keiserrikets slott og praktbygg, nazistenes utbombede bunkerser og DDR-tidens grå blokker. Få steder i Europa har opplevd mer tristesse det siste århundret, men få steder har det også blitt laget større kunst og gjort viktigere oppdagelser.

Les også: Mitt liv i Stasi-fengsel

Berlin er ikke Tyskland, sier mange. Folk i denne byen går ikke i kø, de går i protest. Det er ikke rent og sterilt og ordentlig, det er skittent, nedtagget og vidunderlig fritt.

<p><i>ZENTRUM: Rundkjøringen på Kottbusser Tor har døgnåpent salg av grønnsaker, kebab og – narkotika. Men fra det slitne torget brer Kreuzberg-gatene seg utover med utesteder, restauranter, gallerier og butikker.</i></p>

ZENTRUM: Rundkjøringen på Kottbusser Tor har døgnåpent salg av grønnsaker, kebab og – narkotika. Men fra det slitne torget brer Kreuzberg-gatene seg utover med utesteder, restauranter, gallerier og butikker.

Foto: Mona Grivi Norman, VG

«Fattig, men sexy»

Før jeg flyttet til Kreuzberg hadde jeg ikke tenkt mye på fattigdom i Europa. Selvsagt vet jeg at det finnes mennesker som lever under fattigdomsgrensen også i Norge, men i denne bydelen er det så mye mer opp i dagen. Alkoholiserte, unge menn sitter langs kanalen med sine ølflasker til 90 cent (8 kroner). Eldre damer ser strengt på meg om jeg tar mer enn én handlepose, og radiokanalen Fritz har de innringingsprogrammer om hvordan du skal overleve ut måneden når lønnskontoen er skrapet.

Da vi først flyttet hit spurte vi mer erfarne venner om hva de gjør med tomflasker, det var alltid så lange køer foran flaskeautomatene. Setter dem på gata, selvsagt. I løpet av få minutter er de forsvunnet og levert av noen med bedre tid og mindre penger. Det samme med møbler, de settes på fortauet foran inngangsporter, og plukkes opp av asylsøkende storfamilier eller ungdommer som skal åpne kafé.

Berlin ist arm, aber sexy - «fattig, men sexy», sa tidligere ordfører Klaus Wowereit. Og ingen steder er mer sexy enn Kreuzberg. Berlin er fortsatt billig, og de lave boligprisene gjør at du kan starte for deg selv uansett hvor sær ideen din er. Små gallerier med kunst av plastrør og en eier som sover på bakrommet. Barer uten skjenkebevilling som selger ølflasker fra kasser, og bruker tomkassene som bord og stoler. Restauranter som bare har knödel på menyen.

Det var de ville og eksperimentelle som kom hit først på 90-tallet da bygårdene sto tomme og menneskene flyttet vestover. Deres kunst og hedonistiske livsstil tiltrakk seg de unge og kreative fra hele verden. Og når de blir voksne dyrker de egne grønnsaker i coop-borettslag og sykler byen rundt med trekasser foran styret, der barna sitter (uten hjelm).

<p>BRUKT: I Kreuzberg kryr det av bruktbutikker for klær og møbler som denne i Bergmannstrasse.</p>

BRUKT: I Kreuzberg kryr det av bruktbutikker for klær og møbler som denne i Bergmannstrasse.

Foto: Andrea Gjestvang, VG

Selvsagt vet jeg at Berlin også er ambassadene og den politiske eliten, de russiske oligarkfruene og det vellykkede tech-miljøet. Men det er ikke de jeg møter i min lille del av storbyen.

Lyst til å reise? Her spiser du godt i Berlin

«Paris er alltid Paris, Berlin er aldri Berlin»

Kreuzbergs hunder går ikke i bånd. De er kraftige rotweilere og boxere som venter alene utenfor ecke-kneiper. De plager ingen, men kan virke skremmende når du går forbi.

Det er vanskelig å kalle Berlin en vennlig by. Misforstå meg rett, jeg har møtt massevis av vennlige berlinere, men på overflaten er Berlin røff. En by som skumper borti deg og forventer at du ber om unnskyldning.

Men Berlin er en by med et stort hjerte. Ikke et nyforelsket hjerte som Paris, men et hjerte for alle dem som faller utenfor. Ingen roper høyere om europeisk solidaritet. Ingen samler flere for anti-fascistiske marsjer. Og ingen steder kan du komme med alle dine rare innfall og særegne fetisjer og bli tatt i mot med åpne armer uten å møte fordømmelse.

Nå skal jeg forlate byen, og neste gang jeg kommer på besøk er det en ny by som møter meg. Berlin forandrer seg fort. «Paris er alltid Paris, og Berlin er aldri Berlin», mente den franske kulturministeren Jack Lang.

Jeg forlater Kreuzberg for en by som er litt tryggere, litt kjedeligere og litt mer konform, og håper at jeg har blitt litt mer berlinsk de siste årene.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger