Hovedinnhold

Europa ser en annen vei

Flyktningkrisen tvinger EU til å gi Tyrkia store innrømmelser. Det taper Tyrkias minoritetene på. Europa velger å se en annen vei når etniske og religiøse minoriteter diskrimineres og forfølges.

Denne saken handler om:

Desto mer passende er det at årets Stefanuspris går til tyrkerne Mine Yildirim og Aykan Erdemir, som hvert på sitt felt aktivt forsvarer en grunnleggende menneskerettighet, tros- og livssynsfriheten i Tyrkia.

En maraton

Yildirim tilhører den lille gruppen av anglikanske kristne i Tyrkia, Erdemir det store flertall av sunni-muslimer. Hun er forsker, aktivist og grunnlegger av et prosjekt for tros- og livssynsfrihet i Istanbul. Han er akademiker og tidligere parlamentsmedlem med et sterkt engasjement for religiøse minoriteter.

De representerer på ulike vis det liberale, åpne og optimistiske Tyrkia. Begge er tilhengere av tyrkisk medlemskap i EU, fordi det betyr respekt for menneskerettigheter og rettssikkerhet. De tror på fremskritt, men vender stadig tilbake til det samme bildet for å beskrive situasjonen: Det er en maraton.

Få flere kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook

I 2005, da medlemskapsforhandlingene med EU startet, gikk det raskt fremover. Så stanset det opp, og i dag er det alvorlige tilbakeskritt.

Tyrkia rangeres blant verdens verstinger når det gjelder pressefrihet. Reportere uten grenser plasserer Tyrkia på 149. plass blant 180 land på sin pressefrihetsindeks for 2015. Fredssamtalene med militante kurdere brøt sammen og nå er det åpen krig.

Mindre omtalt er en voksende bølge av hatkriminalitet, fysiske angrep og alvorlige trusler mot små og sårbare religiøse minoriteter i et land hvor sunni-muslimene er i overveldende flertall. Forbrytelsene blir som regel ikke straffeforfulgt når ofrene er minoriteter.

I en ny rapport dokumenterer Christian Solidarity Worldwide hvordan tyrkiske, religiøse minoriteter i økende grad er sårbare for myndighetenes restriksjoner og hatefylte sosiale ytringer som oppvigler til vold mot de som ikke er sunni-muslimer. Religions- og trosfrihet er for de som deler regjeringspartiet AKPs verdier, som en kommentator sier.

LES FLERE MENINGER I VG

I en krisetid

Dette skjer hos en NATO-alliert, et søkerland til EU og en samarbeidspartner i flyktningkrisen. Men Europa lukker øynene.

Vestlige land er fokusert på kampen mot den såkalte islamske stat (IS), og forsøker samtidig på alle vis å demme opp for flyktningstrømmen fra en krigsrammet region. I en slik krisetid er det lett å overse at menneskerettigheter forvitrer.

LES OGSÅ:Slik skal Tyrkia stanse rakettangrepene

Den såkalte islamske statens (IS) vekst har ledet til større toleranse for intoleranse. Sammenlignet med IS’ terror virker selvsagt ikke den forfølgelse minoriteter utsettes for i andre land i regionen like ille. IS har, på perverst vis, flyttet grensene for hva vi reagerer på.

Samtidig tvinger flyktningkrisen Europa til å samarbeide nært med Tyrkia. Det handler om å finne pragmatiske løsninger på et stort og akutt problem. Da passer det tydeligvis ikke å snakke om vanskelige tema som menneskerettigheter.

Det gir tyrkiske myndigheter en fordel. Minoritetene blir skadelidende.

Støttespiller

Av Tyrkias nær 80 millioner er mer enn 99 prosent muslimer og de langt fleste tilhører sunni-islam. Det finnes om lag 150 000 kristne, små jødiske samfunn og en lang rekke andre trosretninger. Ofte får de høre at å være tyrkisk betyr å være muslim, nærmere bestemt sunni-muslim. En stor minoritet som alevittene, med røtter i sjia-islam, blir også forskjellsbehandlet. Og diskrimineringen rammer ikke minst de mange som ikke har noen religiøs tro.

Alle skulle vært beskyttet av Tyrkias lover og internasjonale traktater, men alle opplever trakassering, økende intoleranse og hatefulle ytringer. I en slik situasjon utvikler minoritetene taktikker for å overleve. De stikker seg ikke ut. Du søker ikke jobber i det offentlige hvis det står noe annet enn muslim i ID-kortet.

Yildirim og Erdemir var i Oslo for å ta i mot Stefanusprisen for 2016. Mine Yildirim startet Initativet for trosfrihet i Tyrkia, et prosjekt som inkluderer både troende og ikke-troende, sunni-muslimer og minoriteter. Som representant for Det republikanske folkeparti i parlamentet frem til 2015 arbeidet Erdemir for tiltak mot diskriminering og hatkriminalitet. Norge er en betydningsfull støttespiller for dem og deres likesinnede.

Tyrkia spiller en nøkkelrolle, både i flyktningkrisen og i regionens kriger. Europa trenger å gjøre avtaler med Tyrkia, men uten at vi ser en annen vei når menneskerettigheter brytes.

Da sviktet vi ikke bare våre egne idealer, men også de menneskene som står i striden.

LES OGSÅ:Mener Norge er blant dem som gjør mest

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger