Hovedinnhold

Kronikk: Da Jonas sviktet

<p><b>AVKLARING?</b> – Meningsmålingene har i lang tid pekt på ham som den mest sannsynlige statsministeren etter valget i 2017. Derfor er det helt avgjørende at vi får vite hvordan Støre vil opptre neste gang ytringsfriheten blir satt under alvorlig press, skriver Vebjørn Selbekk.<br/></p><p/>

AVKLARING? – Meningsmålingene har i lang tid pekt på ham som den mest sannsynlige statsministeren etter valget i 2017. Derfor er det helt avgjørende at vi får vite hvordan Støre vil opptre neste gang ytringsfriheten blir satt under alvorlig press, skriver Vebjørn Selbekk.

Foto: Anette Karlsen, NTB scanpix

Ap-leder Jonas Gahr Støre forsøker seg nå på kreativ omskrivning av historien. Men folk flest husker nok godt hva han gjorde og sa i 2006. Statsministerkandidaten Støre bør ikke bare gå videre nå uten å legge denne saken bak seg på en skikkelig måte.

Denne saken handler om:

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

Vebjørn Selbekk, sjefredaktør i Dagen

Jonas Gahr Støre er en person som jeg har stor sans for både som menneske og politiker. Selv om jeg har en annen politisk farge enn ham. Støre har i forbindelse med denne nye karikaturstriden sagt at han innser at jeg ble stående for alene i 2006. Jeg setter selvfølgelig pris på det håndslaget.

Oppreist

<p>Vebjørn Selbekk.</p>

Vebjørn Selbekk.

Foto: NTB scanpix

Men for meg er det viktig å si at jeg aldri har etterlyst noen unnskyldning fra Støre på egne vegne. Jeg har kommet meg igjennom det som skjedde i 2006 med både livet, helsen, ekteskapet, humøret og pågangsmotet i behold. Kanskje ikke akkurat på grunn av det Jonas Gahr Støre gjorde den gangen. Men, likevel, meg er det ikke synd på. Jeg står fortsatt oppreist.

Hvis det først skal beklages til noen fra Støres side, så bør det i stedet være til det norske folk. Det var jo vår felles umistelige verdi, ytringsfriheten, han sviktet på en så grunnleggende måte da det gjaldt som mest i 2006.

Meningsmålingene har i lang tid pekt på ham som den mest sannsynlige statsministeren etter valget i 2017. Derfor er det helt avgjørende at vi får vite hvordan Støre vil opptre neste gang ytringsfriheten blir satt under alvorlig press i vårt eget land.

For det er dessverre ikke helt usannsynlig at det kan skje. Muslimsk radikalisering er et betydelig problem også hos oss. Fremmedkrigere som vender tilbake fra kamphandlinger i Syria og Irak bekymrer både PST og oss andre.

Denne gangen rammet det ikke Norge. Men hva skjer når det virkelig koster noe også for oss? Når terroristene truer oss? Når norske økonomiske interesser, Norges omdømme som fredsnasjon og vår meglerposisjon i Midtøsten står på spill igjen, slik den gjorde i 2006?

Hva er det da som teller mest for Jonas Gahr Støre?

Ikke gå videre

Disse spørsmålene er det helt avgjørende at vi får skikkelige svar på. Hvordan vil Støre forholde seg dersom den muslimske verdens vrede igjen rettes mot Norge på grunn av en legal ytring her i landet? Vil han reagere på samme måte som i 2006? Eller føler han grunn til å ta en oppriktig og grunnleggende selvkritikk for måten han håndterte karikaturkrisen på.

Jeg synes ikke det er riktig av statsministerkandidaten for Norges største parti å bare gå videre nå uten å legge denne saken bak seg på en skikkelig måte. Han bør si rett ut at han den gangen ikke gjorde den jobben vi må kunne forvente av en utenriksminister i et fritt og liberalt demokrati: Å levere et utvetydig og udiskutabelt forsvar for trykke- og pressefrihet.

Sammenligningen med andre vestlige land er faktisk ganske interessant. Og ikke så rent lite pinlig for den som hadde det politiske ansvaret. For i disse hektiske januar- og februardagene i 2006 måtte de fleste vestlige regjeringer forholde seg til at man hadde aviser i sine land som på en eller annen måte hadde vist disse tegningene. Og det var flere enn Norge i den vestlige verden som ble truet av islamistene den gangen. Blant annet ble franske utenriksstasjoner og ambassader angrepet. Daværende innenriksminister og senere president Nicolas Sarkozy svarte med å si at han «ville heller ha en overdose karikaturer enn en overdose sensur».

Jonas Gahr Støre la seg på en helt annen linje. Det er faktisk ikke mulig å finne noen andre eksempler på at myndighetene la et slikt press på en enkelt avis. Og man finner heller ingen som viklet seg inn i resonnementer om «ekstremister på begge sider». Eller sendte ut talepunkter til ambassadene der ytringsfriheten nærmest skulle unnskyldes.

Det var Jonas Gahr Støre alene om. I Vesten. Man må til helt andre regioner av verden – steder vi vanligvis ikke liker å bli sammenlignet med - for å finne lignende tilfeller.

Lett bytte

Det ser ut som Støre og UD hadde sett ut seg Magazinet som et ganske lett bytte. De tok seg jo ikke en gang bryet med å lese oppslaget vårt som de kritiserte. Det vet jeg, for det var vi som måtte dra opp til Utenriksdepartementet med et eksemplar, så de i hvert fall hadde sett det de uttalte seg om

Hvis du hadde tatt deg bryet med å se oppslaget i Magazinet tidligere, Støre, så hadde du oppdaget det samme som Erna Solberg. Statsministeren sa til Dagens Næringsliv på mandag at det Magazinet hadde gjort «jo egentlig bare å illustrere hva debatten i Danmark hadde dreid seg om, hvilke tegninger det var».

Og var det sant det du sa, Støre, at det bare var én avis – i tillegg en «ikke-toneangivende» sådan – som hadde publisert Muhammed-tegningene i Norge.

Du gjentok dette mantraet gang på gang. Både i norske og utenlandske medier. Det var mye lettere å for deg å angripe en liten avis enn å legge deg ut med de store norske mediene som jo også hadde vist de danske tegningene; Dagbladet, Bergens Tidende, Aftenposten, Stavanger Aftenblad, NRK og TV2.

Det er beklagelig at Støre under denne krisen manøvrerte Norge – med det engasjementet for menneskerettigheter vi er verdenskjent for – inn i en posisjon der man tillot at den fundamentale menneskeretten også ytringsfriheten er, langt på vei ble islamistenes gissel.

Si gjerne unnskyld, Jonas. Men ikke til meg. Gjør det heller til Ola og Kari Nordmann.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene