Hovedinnhold

Representanter for oss alle

Endelig er vi tilbake ved kjernen i rettssaken: 77 mennesker er drept. Enda flere er skadet for livet. Og et utall mennesker lever videre med sorg og savn.
Hanne Skartveit kommenterer

- Alle de drepte, både her og på Utøya, var på en måte representanter for oss alle, sa Tor Østbø da han vitnet for retten i dag.

Østbø mistet kona si 22. juli i fjor. Tove Knutsen valgte feil vei til t-banen denne ettermiddagen. Hun kunne gått til Jernbanetorget, men valgte t-banestasjonen i Akersgata i stedet. Det kostet henne livet.

- Det er det denne saken dreier seg om; de som ble drept, og de som ble skadet, sa Østbø i dag.

Plukket blomster

Han fortalte om et menneske man måtte bli glad i. En kvinne som alltid stoppet på vei hjem fra hytta for å plukke blomster. Tove, som den siste kvelden de hadde sammen, i visshet om at han ikke var flink til å slappe av når andre jobbet, sendte ham ut på verandaen, mens hun laget god mat til dem.

Hun foreslo at de skulle åpne en flaske vin, denne kvelden da det for første gang på lenge var varm sommer. Han nølte litt, det var tross alt midt i uken. Men han ga etter. Det er han glad for i dag. At han ikke sa nei til hennes spontane forslag denne siste sommerkvelden før han mistet henne.

Juletrær

Østbø fortalte retten om en dag før jul, året før, da han og Tove hadde truffet på daværende justisminister Knut Storberget med to barn. De var alle ute i samme ærend.

- Da snakket vi om hvor fint det er å leve i et samfunn der en statsråd kan gå som en vanlig småbarnsfar og kjøpe juletre, sa Østbø.

Han ønsker det fortsatt slik - på tross av det som skjedde 22. juli i fjor

- Hvis det er noe som gjør oss stolte av å være norske, så er det dette: Politikere, dommere og andre som representerer staten, kan bevege seg fritt blant vanlige mennesker, uten å være redd for sin egen trygghet, sa han.

Rammet bredt

En av Østbøs kollegaer hadde en sønn på Utøya. Bistandsadvokaten ville vite hvordan det hadde gått med sønnen til kollegaen.

- Han overlevde heldigvis. Men kjæresten ble drept.

Igjen ser vi hvor bredt terroren rammet. Han som mistet kona, kjenner også en annen som mistet et menneske i sin krets. Regjeringskvartalet, Utøya, tilfeldig forbipasserende - Norge er et så lite land at alle kjenner noen, eller noen som kjenner noen, som er direkte berørt.

Ingen planer

I dag har vi også fått høre om konsekvensene for dem som blir rammet av terror som den vi så 22. juli i fjor. Om ungdommer som får problemer med intim kontakt, etter at de har hatt døde kropper over seg, eller sittet med døende venner i fanget.

Om unge mennesker som slutter å legge planer, fordi virkeligheten har blitt så uoversiktelig og uforutsigbar. Om sengen som ikke lenger er et tilbud om hvile, men noe man frykter, fordi bildene og tankene kommer om natten. Om alle de følgene av terroren som vi andre ikke ser, men som mange av ofrene må leve med.

Familiene

Kirsten Vesterhus fortalte retten om terrorens konsekvenser for en familie som er rammet. Hun er mor til Håvard Vederhus, som ble skutt på Utøya. Hun og mannen hadde tre barn. Nå har de bare to igjen.

Først etter seks dager fikk familien den endelige bekreftelsen på at Håvard var blant de drepte. Kirsten Vesterhus visste godt at håpet var ute. Men andre i familien lekte med tanken på at mirakler har skjedd før, og at ikke noe er sikkert før familien har fått endelig beskjed.

Det er vanskelig å leve videre som familie, når et av barna blir revet vekk på så brutalt vis.

- Det er som at vi går i stykker litt, alle sammen. Fordi vi går i stykker, hver og en, sprenges vi i stykker som familie også. Det er vondt å svare på spørsmål om livet kommer til å bli bra igjen. Men vi må holde fast på at det er mulig å komme gjennom dette. At sorgen endrer form og karakter, sa hun.

Dyp smerte

Hun beskrev sorgen over alt som ikke blir, over alt det som de ikke får oppleve sammen med Håvard. Gjennom hennes vitneprov fikk vi et ørlite innblikk i den altomfattende sorgen så mange må leve med etter 22. juli.

Men bare de som har opplevd det, vet hva det er. Bare de kjenner dybden i den smerten Anders Behring Breivik har påført oss alle. Det er disse det handler om; de drepte, de skadde, og de som står igjen.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer