Hovedinnhold

Folkeavstemning om tilregnelighet?

UENIGE: Rettspsykiater Torgeir Husby, rettspsykiater Synne Sørheim, rettspsykiater Terje Tørrissen og rettspsykiater Agnar Aspaas. Foto: HELGE MIKALSEN
UENIGE: Rettspsykiater Torgeir Husby, rettspsykiater Synne Sørheim, rettspsykiater Terje Tørrissen og rettspsykiater Agnar Aspaas. Foto: HELGE MIKALSEN
Skal tilgregnelighetsspørsmålet avgjøres av det norske folk ved folkeavstemming? Behovet for hevn er ikke en ønskelig tilvekst til norsk straffeprosess, skriver Tor Erling Staff.
VG Debatt kommenterer

Av Tor Erling Staff, høyesterettsadvokat.

DEL & DELTA:Delta i diskusjonen nederst i artikkelen og del denne kronikken med dine venner påFacebookogTwitter.

Når Oslo tingrett etter sin avsluttende, og overmåte grundige, gjennomgang av de foreliggende to psykiatrirapporter skal treffe sin avgjørelse, kan spørsmålet stilles: Hva skal retten vektlegge ved tilregnelighetsvurderingen?

Tilregnelig så det suser

Selvfølgelig: De to rapportene, for alt de er verd og dissekert; eller ikke verd. Rapportene slik de foreligger som dokument; de sakkyndiges muntlige redegjørelser og bevisføringen for retten relatert til tilregnelighetsspørsmålet.

Men krigen utenfor retten? Krigen mellom psykiatere, psykologer, historikere, samfunnsforskere, teoretikere, klinikere, kloke eller gale?

Det overraskende inntrykk er skapt at "alle" er enige: Og mer og mer enige etter hvert som rettsavgjørelsen nærmer seg. Reelt sett har tilregnelighetskampen utenfor retten vært en kamp med opprinnelig et beskjedent antall deltagere; de få stemmers debatt. De få stemmer henviste stadig til den tilslutning som hevdes å foreligge: Ingen av de psykiatere eller psykologer den opptredende har snakket med, er uenige i vedkommendes eget syn på tilregnelighetsspørsmålet. Breivik er tilregnelig så det suser!

Finn Skårderud

Hvilken vekt forventer utsagnspersonen hans uttalelser skal tillegges? Hvor mange kolleger er det her tale om, hvordan er spørsmålsstillingen fremlagt, er det påvirkningskraft i det faktum at kollegene kjenner utsagnspersonens syn? Noen psykiatere taler ikke bare om kolleger.

Finn Skårderud, Ole Torps psykiatrisk sakkyndige i NRK Aktuelt, var vel den som først ga uttrykk for at det er på tide å innse at Anders Behring Breivik er tilregnelig.

Det er lenge, lenge siden. Han trakk ved den anledning inn hensynet til det norske folk: Hva vil folk si hvis Breivik kjennes utilregnelig?

Det norske folk!

Skal tilregnelighetsspørsmålet helst avgjøres ved en folkeavstemning? Demokratiet er vel kommet for langt hvis hensynet til folk skal være bestemmende, medvirkende eller i det hele relevant for fastsettelsen av en diagnose.

Skårderuds oppfatning og uttalelse her kan oppfattes som en underkjenning i forhold til alvorlighetsinnholdet og profesjonalitetskravet i det yrke han er en fremtredende - og altså kringkastede - representant for. Hensyn til «vanlige folk» og hva vanlige folk mener: At Breivik er tilregnelig og at man ikke kan forstå eller tåle at han blir funnet ikke å være tilregnelig, har gått igjen som argument eller nærmest slagord blant tilregnelighets-tilhengerne.

Schiøtz hevnfølelse

Advokat Cato Schiøtz har nå (Aftenposten 19. juni) kastet seg inn i kampen med sin spesielle bakgrunn og kunnskap relatert til tilregnelighetsspørsmål. Schiøtz søker å finne rettslig hjemmel for sitt ønske om at påtalemyndighet og tingrett vektlegger hensynet til den alminnelige rettsfølelse. Jeg oppfatter Cato Schiøtz' innspill derhen at han ser hensyntagen til den alminnelige rettsfølelse som rettslig mulig og relevant. Og muligvis: Nødvendig.

Schiøtz begrunner sitt syn bl.a. med hensyn til å unngå anke. Etter min oppfatning er dette ikke et relevant eller tilstrekkelig argument ved vurderingen av en tiltales tilregnelighet.

Argumentet er, kanskje mindre påfallende, benyttet av fagpersoner i deres kamp imot utilregnelighet som domspremiss.

Det som fort kan mistenkes som hevnfølelse, gir ikke en verdifull eller ønskelig tilvekst til norsk straffeprosess.

DEL & DELTA:Delta i diskusjonen nederst i artikkelen og del denne kronikken med dine venner på Facebook og Twitter.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer