Hovedinnhold

Erna Solberg bryter med arven etter 22. juli

<p>BEREDSKAP: – Det som Erna Solberg fikk til å høres så enkelt ut før 2013, har hun i regjering slurvet stygt med faktisk å få gjort, skriver Ap-leder Jonas Gahr Støre.</p>

BEREDSKAP: – Det som Erna Solberg fikk til å høres så enkelt ut før 2013, har hun i regjering slurvet stygt med faktisk å få gjort, skriver Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Foto: KLAUDIA LECH
Hun som så enkelt og greit skulle ta styringen, har ikke styr på ett av de viktigste tiltakene for å bedre beredskapen.

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

JONAS GAHR STØRE, leder i Arbeiderpartiet 

Terrorangrepene i Regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011 avdekket store svakheter i vår terrorberedskap.

<p>Jonas Gahr Støre.</p>

Jonas Gahr Støre.

Foto: THERESE ALICE SANNE

Å gjøre terrorberedskapen betydelig bedre ble derfor maktpåliggende for regjering og storting i tiden etter 22. juli. Det hastet og det skulle skje i åpenhet. Samtidig var, og er, arbeidet med å bedre terrorberedskapen sammensatt og svært krevende.

Likevel gjorde Høyre beredskap til en viktig valgkampsak i 2013. Igjen og igjen fikk Erna Solberg den krevende jobben med å gjøre beredskapen bedre, til å høres svært enkel ut. Det eneste som manglet var en statsminister med gjennomføringskraft.

«Man trenger en statsminister som har styring i disse sakene» sa Erna Solberg til VG 9. mars 2013 om beredskap.

Den svært alvorlige saken om manglende sikring av terrormål i Norge, som Stortinget debatterer i dag, viser at slik gikk det ikke.

Regjeringen og Erna Solberg har på tre viktige områder brutt med arven etter 22. juli.

Mangelen på gjennomføringskraft først:

I kjølvannet av 22. juli 2011 var det bred enighet om å prioritere beredskapspolitikken høyt og sørge for tett politisk oppfølging av det forbedringsarbeidet som ventet. Vi hadde ingen tid å miste. Derfor fikk PST umiddelbart mer ressurser, straffeloven ble endret og et nytt beredskapssenter ble raskt prosjektert, blant annet.

Les også: Frithjof Jacobsen kommenterer: Ernas brutte beredskapsløfter

Både Gjørv-kommisjonen, Stortinget og Regjeringen Stoltenberg understreket at en viktig del av beredskapsoppgavene til politi og forsvar er å sikre viktige samfunnsmål mot terror. Det gjelder viktige samfunnsinstitusjoner og kritisk infrastruktur på områder som vann- og matforsyning, elektrisitet, elektronisk kommunikasjon og transport.

I arbeidet etter terroren 22. juli er det ingen tvil om at forbedringer på dette området var svært viktig. Regjeringen utarbeidet raskt en ny instruks om objektsikring som trådte i kraft 24. august 2012. Den særskilte 22. juli-komiteen la også stor vekt på dette arbeidet og ba Regjeringen om at forbedringene måtte «skje så raskt som mulig».

Det skjedde ikke. Riksrevisjonens rapport etterlater liten tvil om at realitetene så sent som i 2015 fortsatt var at sikringen var dårlig og at «verken politiet eller Forsvaret, sammen eller hver for seg», var i stand til å utøve tilstrekkelig beskyttelse av viktige objekter.

I høringen i Stortinget bekreftet statsminister Erna Solberg at hun ikke var kjent med den manglende oppfølgingen. Hun ga langt på vei Riksrevisjonen rett.

Hun som så enkelt og greit skulle ta styringen, har ikke styr på ett av de viktigste tiltakene for å bedre beredskapen.

For det andre: En viktig del av arven etter 22. juli var å sikre full åpenhet om mangler og svakheter. Bare slik kunne vi være trygge på at beredskapen faktisk ble bedre. Bare slik kunne vi gjenvinne tapt tillit, til politi og myndigheter. Derfor fikk Gjørv-kommisjonen klar beskjed av Regjeringen Stoltenberg om å levere en «ærlig og usminket» rapport. Derfor samlet Norge seg etter terroren om et grunnleggende løfte: «Mer åpenhet, mer demokrati».

Det løftet om «mer åpenhet» er nå brutt av Høyre i arbeidet med objektsikring.

Jeg tar etter syv år som utenriksminister ikke lett på å offentliggjøre informasjon som kan skade Norge eller norske interesser. Men etter å ha lest sammendragene fra Riksrevisjonen, de åpne og hemmeligstemplete, er Regjeringens beslutning om å holde skjult Riksrevisjonens forslag til åpent sammendrag, umulig å forsvare.

Det må være som riksrevisor Per Kristian Foss har sagt: At regjeringens hemmelighold ikke skyldes hensynet til rikets sikkerhet. Det skyldes et ønske om å «forsvare departementets og Forsvarets forsømmelser».

Det er ille.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Og for det tredje: Etter 22. juli 2011 stod det et bredt flertall på Stortinget bak en ny beredskapspolitikk. Stortinget satte ned en særskilt komite, ledet av KrFs Knut Arild Hareide, som ga solid ryggdekning for det arbeidet som skulle følges opp i regjering og av ulike etater. Det politiske samholdet ga forbedringsarbeidet stor legitimitet.

Les videre: Knut Arild Hareide i kronikk: – Jeg kunne gjort mer

I saken om objektsikring er bred enighet byttet ut med dyp uenighet på Stortinget.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Miljøpartiet de Grønne og KrF har alle konkludert med at Regjeringen i denne saken har opptrådt «sterkt kritikkverdig» – de mest alvorlige ordene Stortinget har i sitt vokabular etter mistillit. KrFs Knut Arild Hareide kaller saken «en farse». Venstres medlem i kontrollkomiteen, Abid Raja, mener Riksrevisjonens funn «ikke er til å leve med».

I saken om objektsikring har Frp og Høyre-regjeringen derfor brutt med arven fra 22. juli. Handlekraft, åpenhet og samhold er byttet ut med svak gjennomføring, hemmelighold og et storting delt på midten.

Saken om objektsikring er en enkeltstående sak. Terrorberedskap favner langt bredere enn å sikre bygg og kraftverk mot terror. Men saken føyer seg inn i et generelt bilde som gir grunn til bekymring.

Beredskapselementet ved statsministerens kontor (SMK), som Høyre hadde så stor tro på, ble et halvhjertet forsøk – som endte med et beskjedent sekretariat på SMK. Ingen spade er stukket i jorda for å bygge nytt beredskapssenter. Ikke en krone er bevilget til kjøp av nye politihelikoptre. Båtkapasiteten i beredskapstroppen er ikke blitt bedre. Regionale treningssentra er det ikke blitt noe av. Slik kunne vi fortsette.

Terrorberedskapen i Norge er blitt bedre etter 22. juli, under den forrige regjeringen og den nåværende. Men en god del av jobben gjenstår. Og det som Erna Solberg fikk til å høres så enkelt ut før 2013, har hun i regjering slurvet stygt med faktisk å få gjort. Det er det i dag allmenn enighet om.

Derfor kan politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv skrive at «Solberg i valgkampen 2013 kjørte (..) hardt på løfter om større gjennomføringskraft. Riksrevisjonens rapport viser at evnen til gjennomføring ikke har vært så stor som det Solberg lovet.»

Det løftebruddet skal vi lære av.

Dersom vi vinnerstortingsvalget blir det en viktig oppgave for Arbeiderpartiet, og for meg som statsminister, å sørge for at arbeidet med terrorberedskap sikres tett politisk oppfølging. Vår regjering vil legge stor vekt på åpenhet for å skape tillit og unngå mistenksomhet. Og vi må søke løsninger som samler, ikke splitter, det politiske Norge.

Lærdommen etter 22. juli skal føres videre.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger