Hovedinnhold

Vi lengter etter et punktum

MINNES: Utøya sett fra Utvika camping hvor et stort antall AUF-ere svømte i land 22. juli i fjor. Et minnesmerke er satt opp på kaia. Foto: Tore Meek, Scanpix
MINNES: Utøya sett fra Utvika camping hvor et stort antall AUF-ere svømte i land 22. juli i fjor. Et minnesmerke er satt opp på kaia. Foto: Tore Meek, Scanpix

Onsdag kveld var Siri og jeg til stede på Eidsvoll da Dennis og Rino Lund Schjetne avduket minnesteinen for broren Fredrik og de 76 andre som døde under terroraksjonene 22. juli i fjor.

Det var en fin seremoni. En sterk markering. Men med ett var de vanskelige 22. julifølelsene der igjen. Jeg husker jeg tenkte da jeg så på Fredriks hardt rammede foreldre, hans brødre, Siri og de andre AUF-ungdommene som var der: Måtte alle etterlatte og ofre få ro når dommen faller.

VGTV: DIREKTE:22. juli-rettssaken - domsavsigelse

Men selvsagt er det både naivt og urealistisk. Selvsagt skal 22. juli fortsatt suge krefter i år fremover. Det er ikke en gang sikkert at dommen dommer Wenche Elisabeth Arntzen leser opp i dag, blir stående.

Kanskje er det mest sannsynlig at Anders Behring Breivik blir kjent utilregnelig. Som aktoratet sa i sin prosedyre. Det er etablert en tvil. Da er norsk rett pr. i dag klar. Da skal han dømmes utilregnelig.

Og da vil massedrapsmannen anke.

En anke til lagmannsretten kan også skje om Arntzen og hennes meddommere finner den høyreekstreme terroristen tilregnelig, hvilket de fleste av oss mener han faktisk er.

Statsadvokat Holden advarte dommer Arntzen mot å skape ny jusspraksis på tilregnelighetsspørsmålet. Det kan indikere at påtalemyndigheten i så fall vil gå for en ny runde.

Tiltalte har sagt at han ikke vil anke annet enn utilregnelighet. Jeg vil ikke stole på ham. Det kan ikke utelukkes at hans taktikk er å finne noe ved dommen som gir ham påskudd til en ny mulighet til å fremføre sitt budskap.

Terrorrettsaken i rettssal 250 i Oslo Tinghus er den alvorligste straffesaken etter krigen, og dommen skal settes på et område hvor domstolene savner praksis. Da er det kanskje for enkelt å tro at den skal stanse i den laveste rettsinstansen.

Men mange etterlatte og overlevende håper at saken skal være over når dommer Wenche Elisabeth Arntzen hever retten i ettermiddag. Selvsagt kommer debatten til å fortsette om alt som sviktet, hvem som skal bære ansvaret og hvilke tiltak som må settes inn. Bøker skal skrives, filmer lages, forskning gjøres. Men for mange etterlatte og overlevende er det likevel en annen skål. Det å få satt punktum for oppgjøret med gjerningsmannen, oppleves som et nødvendig steg for å gå videre.

De berørte: Erik H. Sønstélie