Hovedinnhold

Vi må luke ugress i vår vakre hage

<p/>
<p><b>MER MÅ GJØRES:</b> – Vi muslimer har et problem i vår ellers vakre hage. Å ikke innse det, vil være å skyve problemer under teppet. Så lenge uskyldige mennesker dør verden over – så lenge det ikke er fred å få, må mer gjøres, skriver Muniba Ahmad. Bildet er fra demonstrasjonen mot IS i Oslo i fjor.</p>

MER MÅ GJØRES: – Vi muslimer har et problem i vår ellers vakre hage. Å ikke innse det, vil være å skyve problemer under teppet. Så lenge uskyldige mennesker dør verden over – så lenge det ikke er fred å få, må mer gjøres, skriver Muniba Ahmad. Bildet er fra demonstrasjonen mot IS i Oslo i fjor.

Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix
Daesh, altså IS, er kanskje ikke islamske på noen som helst måte, men de er inntrengere i vårt hus, kjære muslimer. Og derfor mener jeg at dette er vår kamp mer enn noen andres.

Denne saken handler om:

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

MUNIBA AHMAD, skribent

De siste dagene har vi vært vitne til forferdelige terrorangrep i Frankrike og Beirut. Den politiske terrorgruppen Daesh, altså IS, har påtatt seg ansvaret for angrepene. Og de siste dagene har muslimer verden over tatt avstand fra deres barbariske handlinger. Men som alltid har også muslimer verden over vært veldig klare på at de ikke har noe å unnskylde seg for. Og det er jeg helt enig i. 

Les: Hanne Skartveit – Dødbringende ideologier

Det er et «men»

<p>Muniba Ahmad.<br/></p>

Muniba Ahmad.

Jeg fikk ikke engang lov til å drepe edderkopper da jeg var yngre fordi det var en synd å drepe noe levende. Daesh er ikke islamsk på noen som helst måte og vanlige muslimer er ikke skyldige for det denne terrorgruppen holder på med. Det vet du, det vet jeg, det bør alle vite. Men – og her kommer det viktige men – Daesh er kanskje ikke islamske på noen som helst måte, men de er inntrengere i vårt hus, kjære muslimer. Og derfor mener jeg at dette er vår kamp mer enn noen andres.

Jeg vet at det kan være vanskelig å vende blikket bort fra all uretten som begås mot muslimer i etterkant av hvert eneste terrorangrep, men det er likevel viktig å ta et skritt tilbake, tenke med kaldt hode og prøve å se det større bildet. Ja, beskyldning og hets av muslimer er feil og urettferdig. Og dette må vi jobbe mot. Men det er like viktig, om ikke viktigere, at vi i tillegg bruker krefter og ressurser på aktivt å bekjempe radikalisering.

Det er ikke til å legge skjul på at såkalt «krig mot terror», invadering av muslimske land og vestlig utenrikspolitikk er sentrale grunner til de radikale ideologiene som har oppstått i den muslimske verdenen. Og hva som er grunnene til at Al-Qaida, Taliban, Daesh og lignende grupper oppstår, ikke bare kan, men bør diskuteres på det sterkeste. Men det er en egen debatt. De har nå en gang oppstått. Noen ganger må vi derfor slutte å kaste skyldighetens ball til hverandre og heller gjøre det vi kan for å løse problemet. Vi må være løsningsorienterte, ikke problemorienterte.

Les også: Etter Paris

Hos foreldre, imamer og ledere

Dessuten ligger ikke absolutt hele skylden for økt rekruttering til Daesh hos utenrikspolitikk og vestens intervensjoner i muslimske land. Ansvaret ligger også hos foreldre, imamer, muslimske ledere og muslimske land. Vi kan ikke trekke på skuldrene, si «dette har ikke noe med islam å gjøre» og ignorere Daesh sin religiøse argumentasjon.

Det er derimot vi muslimer, mest av alle, som bør intensivere vår kamp mot radikalisering hver gang det smeller. Vi bør bruke kreftene våre på å gå enda lenger inn i oss selv og intensivere den teologiske, ideologiske og åndelige kampen mot ekstremisme.

Spesielt foreldrene må våkne opp. Noen mener nemlig at det er det religiøse grunnlaget for barn lagt av muslimske foreldre som er problemet. Jeg må si meg dypt uenig. Problemet ligger hovedsakelig i mangelen på islamsk grunnlag muslimske foreldre legger for sine barn. Dagens muslimske ungdommer har til en stor grad ikke kunnskap om tradisjonell islam. Og det er nettopp dette ekstremister utnytter i sin rekrutteringsprosess. I en tid som nå, vil muslimske ungdommer i en identitetskrise, uten kunnskap om islam, være som en svamp for retorikker og religiøse argumentasjoner som Daesh sine.

Samtidig er det viktig å understreke at religiøs argumentasjon bare er en liten del av et mye større puslespill i radikaliseringsprosessen. Større og viktigere brikker spiller inn under rekrutteringen. Derfor er det begrenset hva verdens muslimer kan gjøre. Men det er likevel vår rene religion de bruker som et verktøy i sin skitne kamp, kjære muslimer. Og det er dessverre våre ungdommer de rekrutterer – ikke Ola oppi gata sine. Så noe må vi kunne gjøre.

Les også: Den utålelige friheten

På grasrotnivå

Misforstå meg ikke – en helt enorm mengde antiradikaliserende arbeid skjer på internasjonalt nivå. Se for eksempel på Dr. Muhammad Tahir-Ul-Qadri som først ga ut en fatwa mot selvmordsbombing og terrorisme, og som nå har gitt ut en læreplan for å motvirke radikalisering av ungdom i Europa. Se på «Letter to Baghdadi», et åpent brev mot Daesh sin virksomhet, underskrevet av over hundre islamske lærde. Se på Shaykh Muhammad Al-Yaqoubi sin nylig utgitte bok «Refuting ISIS», der han dekonstruerer Daesh sin såkalte religiøse ideologi.

Også i de norske moskeene jobber muslimer på spreng for å redde ungdommer fra ekstremismens klør. I moskeen Minhaj-Ul-Quran Norway arrangeres det stadig teologiske og spirituelle samlinger hvor budskap om fred, kjærlighet og kunnskap formidles til ungdommen og hvor terror og radikalisme blir slått hardt ned på. Dette er bare ett eksempel. I alle de store norske moskeer jeg kjenner til gjøres det ufattelig mye bra.

Men av en eller annen grunn ser det ut til at det er et sprik mellom det arbeidet moskeer og muslimske autoriteter gjør og det som når hjertene til noen muslimske ungdommer. Hva som er grunnen til dette er jeg ikke stor nok ekspert til å kunne sette fingeren på, men det er ikke tvil om at mer av det arbeidet moskeer og islamske lærde gjør må tas ned på grasrot nivå. Så denne kronikken er en klapp på skulderen til muslimene for alt det gode arbeidet de gjør, men også en dytt i ryggen fordi vi trenger mer av det gode arbeidet som allerede gjøres. Dette er en kamp om hjertene og sinnene til muslimske ungdommer, og i et stort og innviklet puslespill er det helt essensielt at vi vinner denne kampen.

Kjære muslimer, jeg vet at det kan være slitsomt å være muslim i tider som nå. Så tro ikke at jeg på noen som helst måte gjør den alminnelige og fredelig muslim ansvarlig for Daesh sine handlinger. Vi har ingenting å unnskylde oss for. Men samtidig kan vi ikke benekte at vi har et problem. Det vil være å skyve problemer under teppet. Så lenge uskyldige mennesker dør verden over, så lenge det ikke er fred å få, må mer gjøres. Vi kan ikke kun ta avstand og stoppe med det. Vi må innse at ideologier som Daesh sine er et problem i vår egen hage. De er et frø som kanskje er sådd av noen andre, men riktignok i vår hage. Og det er på høy tid å luke ugress i den ellers vakre hagen vår.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger