Hovedinnhold

Syria kan bli et nytt Afghanistan

<p><b>OVERFYLT:</b> – Libanon huser 1,2 millioner registrerte syriske flyktninger, og med de uregistrerte antar UNHCR at det egentlige tallet ligger på rundt to millioner, skriver kronikkforfatteren, som har bodd i Beirut i lengre perioder. Den allerede overfylte palestinske flyktningeleiren Shatila i Beirut har tatt i mot svært mange palestinske flyktninger fra Syria.<br/></p>

OVERFYLT: – Libanon huser 1,2 millioner registrerte syriske flyktninger, og med de uregistrerte antar UNHCR at det egentlige tallet ligger på rundt to millioner, skriver kronikkforfatteren, som har bodd i Beirut i lengre perioder. Den allerede overfylte palestinske flyktningeleiren Shatila i Beirut har tatt i mot svært mange palestinske flyktninger fra Syria.

Foto: Harald Henden, VG
De 10.000 syriske flyktningene representerer et sikkerhetspolitisk spørsmål som går fullstendig tapt i den offentlige barnehagekrangling om gode intensjoner og moralposering.

Denne saken handler om:

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

SIAN O'HARA, frilansjournalist og oversetter

I det store bildet handler tragisk nok det syriske flyktningspørsmålet om mer enn en humanitær krise. Flyktningene og nøden de er omgitt av, utgjør en betydelig sikkerhetspolitisk trussel i regionen. Konfliktene i Midtøsten har dessuten stort spredningspotensiale, som vi allerede har sett i Libya, Jemen og terrorangrep i Vesten. 

LES:Hanne Skartveit – Den gode vilje er ikke nok.

«Hjelp der de er»

<p>Sian O' Hara.</p>

Sian O' Hara.

Unge Høyres leder Kristian Tonning Riise forsøker å belemre dem som vil følge opp FNs høykomissær for flyktninger (UNHCR) sin anmodning om å motta 10.000 syrere i Norge, ved å utdefinere dem av debatten som moralposører. Han vil heller hjelpe flyktningene der de er, og framstår som oppriktig i sitt ønske om å løse en hurtigeskalerende humanitær krise. Oppriktighet utelukker imidlertid ikke uvitenhet, og en inngående kjennskap til hvordan ting fungerer «der de er» burde vært en selvfølge hvis man forsvarer denne løsningen.

Libanon huser 1,2 millioner registrerte syriske flyktninger, og med de uregistrerte antar UNHCR at det egentlige tallet ligger på rundt to millioner. Landet er omtrent like stort som Rogaland fylke, og har nesten like stor befolkning som Norge. Overbefolkningen merkes av alle og overalt i Libanon. Tre timer hver dag, mellom klokken 06 og 18, slår myndighetene av strømmen for å rasjonere. Kuttene foregår i arbeidstiden og legger kraftig demper på effektiviteten.

Ett-to sammenhengende døgn i uka slås vanntilførselen av på grunn av akutt vannmangel. Den går hardt utover jordbruk, industri og landets økonomi, som har vært i resesjon etter at de syriske flyktningene begynte å komme i hundretusener, etter hvert i millioner. Vann-nettet alene vil ifølge konsulentfirmaet PwC koste én milliard dollar å oppgradere. 

VG MENER:Regjeringen bør gjøre to ting.

Utilstrekkelig hjelp der de er

UNHCR har hatt store problemer med å finansiere støtten de yter til flyktningene «der de er». Det internasjonale samfunnet har vært knipne, og bare 19 prosent av midlene de trenger til basal hjelp er garantert for i år. I fjor ble det kuttet i matkuponger og annen essensiell hjelp til flyktningene, så «hjelp der de er» på dette tidspunktet høres unektelig litt pussig ut. Flyktningene får ikke de enkleste behovene som mat, rent vann og akutt legehjelp dekket nå, og har ikke gjort det på lang tid.

Libanesiske myndigheter strever med å integrere syriske skolebarn, og problemene skyldes et haltende skolevesen, dårlig økonomi, fysisk plassmangel i klasserommene og språkbarrierer. Libanesiske barn undervises på engelsk og fransk i flere fag, mens syriske barn kun behersker arabisk og sliter derfor med å henge med.

I Beirut reker syriske barn helt ned i seksårsalderen gatelangs og alene, utstyrt med skopusserskrin. De fleste er ikke gatebarn, og mange framstår som påfallende med sine nystrøkne klær som foreldrene tar på dem før barna går «på jobb». Men de er likevel bedre beskyttet enn i grenseområdene mot Syria hvor unge, virkeløse gutter i flyktningleirer lokkes til islamistgrupper som betaler godt og har infiltrert flere områder av Libanon.

Et nytt Taliban

12 millioner barn i Midtøsten er forhindret fra å gå på skole nå, og nesten alle disse er flyktninger. Den dystre fremtiden de går i møte utgjør en potensiell bombe i en region som allerede delvis står i brann. De enorme konsentrasjonene av syriske flyktningepopulasjoner i områder hvor islamistiske militsgrupper som IS og Al-Nusra (Al-Qaida) ferdes, danner allerede uheldige paralleller til Afghanistan. Millioner av afghanske flyktninger hopet seg opp i pakistanske områder hvor Taliban-ledere tilbød guttene gratis skolegang i madraser som fungerte som talibanske rekruttskoler.

Under kuppet og kampene i Afghanistan sluste Taliban inn horder med unge, hjernevaskede afghanske menn fra pakistanske madraser. De unge talibanerne hadde ikke noe eget forhold til hjemlandet, var i mange tilfeller analfabeter, og kjente ikke til annet enn den brutale Taliban-versjonen av Afghanistan med kunstig likhetstegn mellom islamistisk barbari og afghansk kultur.

Like etter 11. september 2001 så imidlertid verden veldig annerledes ut enn den gjør nå. Den første statslederen som ringte den amerikanske presidenten for å kondolere etter terrorangrepet, var Vladimir Putin. Russland støttet invasjonen av Afghanistan, mens i Syria er Russland en del av problemet. Sammen med Iran har Russland har sørget for å beholde president Assad i posisjon på overtid, og en intervensjon i Syria innebar å legge seg ut med Russland og Iran.

Nå, etter den russiske Ukraina-invasjonen, virker en fredsavtale i Syria lenger unna enn noen gang, mens den syriske befolkningen er henvist til limbo. Fredssamtalene i Moskva i vinter var mislykkede, og krigen kommer trolig til å rase i årevis framover.

Flyktningpolitikk er sikkerhetspolitikk

De fem stortingspartiene som har sagt ja til at 10.000 syriske flyktninger får asyl i Norge, ville gjort seg tjent med å være ærlige om at konklusjonen deres ikke bare skyldes store, bankende hjerter for flyktninger. Det ville også næret den offentlige debatten å opplyse om at flyktninginntaket er realpolitisk fundert, og inngår i UNHCRs mål om å gi luftbro til 130.000 syriske flyktninger til ulike vestlige land før utgangen av 2016.

Det er altså snakk om å lette det voksende og farlige trykket i en hel region, ikke en plan om å spre den syriske befolkningen utover verden.



Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger