Hovedinnhold

Dronningen av «trolletariatet»

<p>SYMBOLSK MARTYR: – Hvordan kan vi begrense forakten som Sylvi Listhaug er i ferd med å legitimere, skriver kronikkforfatteren. </p>

SYMBOLSK MARTYR: – Hvordan kan vi begrense forakten som Sylvi Listhaug er i ferd med å legitimere, skriver kronikkforfatteren. 

Foto: Trond Solberg, VG
Den siste uken har Sylvi Listhaug gjort det hun gjør best, sette sinnene i kok hos feminister, elitister og feministelitister.

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

AYESHA WOLASMAL, skribent 

I en nyopprettet blogg tar hun et knallhardt oppgjør med venstresidens feministelite som hun mener har tatt definisjonsmakten på hva som er riktig og galt. Selv er hun opptatt av at man skal få bestemme selv. Teksten kan virke akkurat så lettlest som den er tiltenkt å være. Nesten som en hvilken som helst blogg. Der alt virker trivielt og tilfeldig, men der hvert eneste ord er nøye gjennnomtenkt og tilpasset publikum og kritikere.

<p>Ayesha Wolasmal.</p>

Ayesha Wolasmal.

Foto: Berit Roald, NTB scanpix

Der Tone Damli ville skrevet om sin nye tannbørste, snakker den familiekjære snart tre-barnsmoren om å bryte løs fra den politisk korrekte og moraliserende venstresidepolitikken. Og det funker.

Når Sylvi tyr til tastaturet er det ingenting som er tilfeldig. Og reaksjonene er som bestilt. Av «folk flest» får hun stående applaus for sin ærlighet og genuinitet. Mens kritikerne er i harnisk over hvordan hun kan kritisere alle de sterke feministene som har banet veien for kvinner som henne.

Spørsmålet de fleste stiller er om hun i det hele tatt er klar over at hun selv tilhører eliten?

Les også: Listhaugs lidelser

Lar seg ikke styre

Svaret er nesten litt for enkelt: JA! Listhaug er fullstendig klar over at hun selv tilhører en sosial, økonomisk og politisk maktelite, men så lenge hun tør å bryte med meningsmaskineriet og fremstår som en del av «folk flest»-felleskapet har hun seiret. Når hun selv praktiserer det hun preker, altså at hun ikke lar seg styre av det som er politisk korrekt, har hun truffet en nerve.

Glemt er hennes adresse, bakgrunn og posisjon. Det eneste som blir husket er inntrykket hun etterlater seg. Et inntrykk hun er like flink til å befeste i nesten samtlige medieutspill og med jevne mellomrom.

Sylvi har skjønt at folk flest må holdes varme. Listhaug er for «trolletariatet» det Hadia er for den opplyste eliten – et retorisk geni og et moralsk kompass, til tross for at de tilhører hvert sitt ideologiske ytterpunkt.

På engelsk sier man «perception is everything» og i Amerika er Trump et prakteksempel på dette. Med sine upolerte meninger appellerer han til både konservative kristne, kvinner og arbeidsledige. Glemt er hans personlige formue, utradisjonelle familievalg og hans utallige referanser til kvinners underliv.

Les også: Svar til Sylvi fra feministeliten

Imponerende strategi

Mens kritikken mot Listhaug hagler i spalte etter spalte, sitter noen tilskuere som verken føler seg fornærmet over eller krenket av Listhaugs uttalelser om «feministeliten». Ikke fordi vi ikke er feminister eller for den saks skyld en del av «eliten»,men rett og slett fordi strategien hennes imponerer. Den er proff, treffsikker og når ut til akkurat den målgruppen hun ønsker. Hun tør der andre tier og lar seg ikke vippe av pinnen. 

Sylvi er ingen Trump, hvis man sammenligner sitater. Men i likhet med Trump lykkes hun med å provosere og krenke akkurat den målgruppen hun forventer skal reagere. Litt sånn som Islam Net som i følge egne utsagn representerer en slags gyllen vei. De takler stormen og for hvert tilsvar de får, fremstår de bare tøffere og modigere. Og disiplene får mer vann på mølla av elitens og motstanderens forutsigbare kritikk.

Listhaug blir en slags symbolsk martyr, med sine fotsoldater godt representert både i og utenfor kommentarfeltet. Og når to- (snart!) trebarnsmoren lukker husdøren etter endt arbeidsdag fortsetter fotsoldatene å føre tankegodset videre.

Kort tid etter at Trump sikret valgseieren snakket jeg med familien min i USA. Kusinen min var som amerikanere flest oppgitt og sjokkert : «Vi overlever Trump. Han kommer til å moderere seg, men jeg er usikker på om det vil være mulig å leve side om side med dem som stemte på han. Alle de som nå tenker at rasisme, sexisme og politikerforakt er stuerent»

Vi kommer til å overleve Sylvi Listhaug, men hvordan kan vi begrense den forakten hun er i ferd med å legitimere? Hvordan sørger vi for at kritikken vi kommer med er noe vi kan leve med, samtidig som at vi når ut til flere enn vår egen fanskare?

Jeg er ikke i tvil om hvilken politikerkronikk jeg ville delt på sosiale medier, men lykkes vi egentlig dersom vi preker til vår egen menighet, med og uten autopilot?

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger