Hovedinnhold

Miljøpartiene må slå seg sammen

<p>MILJØSAMARBEID: – Selv om klimaet endres enda raskere enn forskere ventet, skjer det paradoksalt nok for sakte for mennesket, skriver kronikkforfatteren.</p>
<p>Bildet: Fra venstre Bjørnar Moxnes (Rødt), Une Aina Bastholm (MDG) og Audun Lysbakken (SV). </p>
<p><b><br/></b></p>

MILJØSAMARBEID: – Selv om klimaet endres enda raskere enn forskere ventet, skjer det paradoksalt nok for sakte for mennesket, skriver kronikkforfatteren.

Bildet: Fra venstre Bjørnar Moxnes (Rødt), Une Aina Bastholm (MDG) og Audun Lysbakken (SV). 


Foto: Berit Roald, NTB scanpix
Både velgerne, verden og venstresiden selv taper på en splittet miljøkamp.

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

ADRIANE LILLESKARE LUNDE, psykologistudent. 

Som mange andre var også jeg på valgvake hos noen venner idet stemmelokalene stengte mandag kveld. Leiligheten vi befant oss i var dekorert med både grønt og rødt i alle venstresidens nyanser. Et titalls ballonger var også hentet fra partibodene på Karl Johan og samlet i buketter hengende fra taket.

Allerede under første måling var det som om luften sakte begynte å sive ut av dem. I løpet av de neste timene kjente de fleste av oss tilløp til både frustrasjon, håp og bekymring. Like over midnatt var det bare lyden av kollektiv skuffelse igjen. Jeg våknet neste morgen med en nummen følelse av apati i kroppen. 

<p>ADRIANE LILLESKARE LUNDE.</p>

ADRIANE LILLESKARE LUNDE.

Foto: PRIVAT

For mange handler årets valgskuffelse om at Norge nok en gang fraskriver seg ansvaret for miljøet. De fire neste årene vil klima trolig havne langt ned på dagsorden til fordel for lavere skatter, samferdsel, innvandringspolitikk og en økonomi besatt av vekst. Den samme tendensen ser vi også i andre land – vi vil ikke prioritere klima. I stedet står vi nærmest passive og ser vår tids viktigste sak bli overkjørt og forbigått. Hvorfor er det slik?

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Mennesket er imponerende i sin framgang og dominans som historiens i øyenfallende midtpunkt. Den samme historien har også formet oss slik at vi er i stand til å tilpasse oss våre livsbetingelser på best mulig måte. Dette har gjort oss både intelligente og sosiale, men også korttenkte og selvsentrerte. Vi er ikke skapt for å respondere på store, saktegående trusler i framtiden. I stedet retter vi heller oppmerksomheten mot det sikre og snare, de umiddelbare truslene og belønningene like framfor oss. Det er ikke med dette sagt at vi ønsker å se jorden gå til grunne, men summen av mange slike små individuelle valg blir ødeleggende.

Selv om klimaet endres enda raskere enn forskere ventet, skjer det paradoksalt nok for sakte for mennesket.

Politikerne vet dette. De vet hvor effektivt det er å spille på de øyeblikkelige og aktuelle strømningene blant oss. De vet at det er vanskelig å skape oppslutning og engasjement rundt langsiktige tiltak som krever omlegging og reduksjon av velferd. Få av oss vil høre om rushtidsavgift, utslippskutt og reguleringer. Som mennesker lar vi oss motivere av det nære, det som angår oss. En diffus og usikker gevinst langt der framme er vrient å mane til kamp for, særlig når det står i fare for å true våre egne komfortable og stabile liv. Eller som en tydelig Erna Solberg erklærte på de mange reklameplakatene i byen like før valget: « Det er ikke tid for eksperimenter ».

Det er så lett å velge det trygge, i alle fall inntil noen tar det første steg og leder an i motsatt retning. Flere partier har valgt å stille spørsmål ved hva vi er i ferd med å utsette vårt livsgrunnlag for. De tar politisk ansvar og innser rekkevidden av det som er i ferd med å skje. Dette til tross for store mengder motstand, latter og kritikk fra alle de som er vant til å måle politikk utifra kostnadseffektivitet.

MDG under sperregrensen: Ble ingen grønn revansje 

Flere hundretusen stemte i år på partiene med miljø som en hovedsak. Til sammen fikk MDG, SV og Rødt en oppslutning på 11,6 prosent, bare 3,6 prosentpoeng unna FrP. Det er et lovende tegn. Dessverre er sperregrensen nådeløs mot små partier. Ser man på mandatfordelingen får miljøblokken bare 13 mandater, FrP sitter igjen med 27.

Miljøet blir den lidende part i et valgsystem som kan kritiseres for å tillate en skjev refleksjon av folket. Noen vil også hevde at utfordringene ikke bare begrenses til valgordningen, men at selve demokratiet har store svakheter i møte med de radikale omleggingene som klimasaken krever.

Selv om vårt politiske system er lite rustet til effektivt miljøvern, er det likevel den beste sjansen vi har. Bare ved å stå politisk samlet har vi mulighet til å forene oss om noe større og viktigere enn de mange trivialitetene som ofte får dominere det politiske ordskiftet.

Forsker: Dette har vært småpartienes valgkamp

Alle partiene som går fram i år ser viktigheten av å begrense menneskeskapte klimaendringer. Det er et tydelig tegn fra velgerne om at kampen for en bærekraftig verden fortsatt lever. Politikerne skylder å ta sine velgere på alvor ved å samle denne viljen. En sammenslåing av SV, MDG og Rødt ville gitt makt og mulighet til større endringer enn det partiene er i nærheten av i dag. Det ville også ført til en sterkere venstreside i norsk politikk.

Da Franklin D. Roosevelt på 30-tallet ledet vei for et USA sterkt preget av økonomisk krise og motgang, kom han med en berømt oppfordring. Depresjonen var på sitt verste da han innstendig ba om «modig, kontinuerlig eksperimentering» for å gjenvinne landets og folkets balanse.

I dag står vi overfor en mye større krise. Det gjør behovet for pågangsmot, idealisme og troen på å virkeliggjøre det vanskelige, større enn noen gang. Apati er fienden i møte med klimakampens overveldende dimensjoner. Det samme er frykten og vegringen mot forandring.

Vi har en moralsk plikt til å ikke ødelegge jorden for menneskene som kommer etter oss. Vi hverken råd eller tid til å la motsetningene mellom nyanser av rødt og grønt komme i veien for den viktigste saken i vår tid. De neste fire årene bør derfor brukes til å se potensialet i det å forene tankegods om fordeling og rettferdighet med en klimavennlig politikk for framtidige generasjoner. 

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger