Hovedinnhold

En nasjon med i-landsproblemer

<p><b>KRANGLER OM SKATT:</b> Jonas Gahr Støre og Erna Solberg i statsminister-duell på VGTV.</p>

KRANGLER OM SKATT: Jonas Gahr Støre og Erna Solberg i statsminister-duell på VGTV.

Foto: Espen Sjølingstad Hoen, VG
Jonas Gahr Støre lover «retningsvalg». Erna snakker om «modernisering». Lite tyder på at de mener noe med det.

Denne saken handler om:

I dag møtes en blåblå regjering som hvert år har økt de offentlige utgiftene mer enn veksten i økonomien. Om de får fortsetter slik, vil offentlig sektor til slutt utgjøre hele økonomien. Bjørnar Moxnes og Rødt kan juble.

Alle vi andre, derimot ...

Men lite tyder på at Erna & co. har tenkt å gjøre noe med dette når de i dag samles til budsjettkonferanse. Solberg dropper NRK-debatten i Loen for å legge sin hånd på statsbudsjettet.

Det er ikke akkurat en usynlig hånd det er snakk om. Den er snarere rødlilla, presset av vekten av det overdimensjonerte sugerøret som søler og spruter oljepenger inn i alle områder i norsk økonomi.

Fikk du med deg? Støre slår tilbake mot bryggebråket

«Omstilling» er det rett nok mye snakk om. Men det er blitt et moteord tømt for innhold, best egnet på søknader til Innovasjon Norge. At staten skal holde liv i arbeidsplasser, for eksempel i Norske Skog, kalles omstilling. Men det er altså akkurat det motsatte av omstilling.

At Erna antyder en sånn støtte og at hun generelt sløser så mye, burde holde for Støre. Han kunne knust den sittende, borgerlige regjeringen bare med dette materialet.

Men Erna slipper unna med at Politidirektoratet eser ut, at vi holder oss med høyskoleutdanninger ingen trenger, at i landet der «forurenser betaler» får kraftkrevende industri gratis utslippskvoter, billig kraft, fritak for elsertifikater og CO₂-kompensasjon verdt mange milliarder.

Men Erna og Jonas bruker valgkampen på en uviktig skattedebatt. De krangler om småtteri, rundt en prosent av statens utgifter.

SISTE: Sjokktall i Ap-bastionene: Verste siden krigen for Støre

De kunne diskutert om det er god offentlig prioritering at staten deler ut oppdrettskonsesjoner under markedspris som sporenstreks kan selges videre med gevinst. Eller hva med å gi ut fiskerikvoter uten å beskatte ressursrenten? Er det vel anvendte penger å bruke milliarder på å sysselsette norske sjøfolk?

I 2014 kjøpte Ernas stab klimakvoter for statsansattes reiser. Det ble kjøpt kvoter for 210.000 kroner. Administrasjonen av ordningen kostet 400.000 kroner.

Det er heldigvis endret. Men Rattsø-utvalget tallfester en kjempevekst i byråkratiet, i alt fra kommunikasjonsfolk, politiske rådgivere og direktorat. OECD har anbefalt Norge å kutte antall departementer både fordi de detaljstyrer og utfører de samme oppgavene.

Og vi vet ikke engang om den økte bruken av offentlige midler gir de ønskede resultatene. Staten evaluerer riktignok for 1.5 mrd. kroner i året, men det dreier seg gjerne om rent rituelle evalueringer, ofte igangsatt etter at prosjektene er lagt ned. Av og til skal evalueringer tjene en forutbestemt agenda.

Slikt er med på å skjule at vi holder oss med et byråkrati der utgiftene som bevilges er blitt viktigere enn resultatene som oppnås. Å sette av en fast prosent til kultur, bistand, forskning, miljø og rus er oppskriften på lite effektiv ressursbruk.

Arendal-utspillet: LO og NHO krever full gass for oljen

Og dette driver altså en borgerlig regjering på med, en regjering som skulle modernisere, omstille, kutte og effektivisere. Det er en ren gavepakke Arbeiderpartiet sitter på. Men hva gjør de? De ber om mer av det samme!

For det nytter selvsagt ikke å ta Erna på dette, når Jonas selv har begynt å love ting som bemanningsnorm i skolen. Det er kjempedyrt og ineffektivt.

Når staten skal detaljregulere kommunenes oppgaver, blåser vi i lokalkunnskap. Dette er det motsatte av effektivisering. Men denne typen sentralisering vil Gahr Støre tydeligvis ha.

Akkurat som Frp, som vil ha statlig styrt eldreomsorg. Om ikke det er sentralisering, er ingenting det. Frp, som påstår de vil slanke det offentlige, må vite at mer stat med flere regler for bemanning, minstenivå på ressursbruk og faste tilskudd svekker motivasjonen for å bruke ressursene effektivt.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Thøgersen-utvalget konstaterte i 2015 at det etter at handlingsregelen ble vedtatt «ikke har blitt lagt fram innstrammingstiltak av vesentlig omfang i noe budsjettår».

Den høye oljepengebruken har gjort oss innovative. På  fordyrende tiltak. Dette, kombinert med at vi heller ikke kan røre noe av det bestående, er oppskriften på en luksusfelle. Da passer det dårlig at oljenæringen har vært gjennom en revolusjon og at vi må forvente lave oljepriser – for alltid.

Det er fristende å skylde på Senterpartiet, som falt i konserveringsmiddelet som liten. Men så har vi fenomener som KrF som lover «reform-pause». Og det hele omsluttes av Ap og Høyre som ser en annen vei, mens de egentlig burde gå foran og forberede befolkningen på færre ovale weekender.

Les også: Frp ut mot Aps familiepolitikk

For sannheten er at vi arbeider stadig mindre mens vi skryter av våre norske verdier, vår protestantiske nøysomhet og skyhøye arbeidsmoral. I sommerintervjuene som har gått i Dagens Næringsliv i år skryter alle norske toppledere av foreldrene som lærte dem verdien av hardt arbeid og nøysomhet.

Den nøysomheten er for lengst havnet på museum. Men de gamle hadde selvsagt rett. Sånn sett er det sant at vi burde finne tilbake til norske verdier.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger