Hovedinnhold

Jernkvinnen

STATSMINISTER: Margaret Thatcher var Storbritannias første kvinnelige statsminister. Her fra landsmøtet i det konservative partiet i oktober1989, året før hun gikk av som partileder og statsminister. Foto: Afp
STATSMINISTER: Margaret Thatcher var Storbritannias første kvinnelige statsminister. Her fra landsmøtet i det konservative partiet i oktober1989, året før hun gikk av som partileder og statsminister. Foto: Afp
Lite ante redaksjonen i den sovjetiske hærens avis hvilket symbol de skapte da de ga den nye lederen av det konservative partiet i Storbritannia tilnavnet «Jernkvinnen» i 1976.

Denne saken handler om:

AV HEIDI NORDBY LUNDE, BLOGGER OG STORTINGSKANDIDAT FOR OSLO HØYRE

Margaret Thatcher så umiddelbart symbolverdien i å fremstå som den sterke kvinnen i et land i økonomisk krise og på en global politisk arena bestående av menn og trykket kallenavnet til sitt bryst.

KOMMENTAR: Heidi Nordby Lunde Foto: NTB scanpix
KOMMENTAR: Heidi Nordby Lunde Foto: NTB scanpix

Det var ikke gitt at kjøpmannsdatteren Margaret Hilda Roberts skulle gjøre karriere i det britiske konservative partiet og bli en av de mest markante politiske skikkelsene i det 20. århundre. Selv mente hun at hun nok ikke kom til å se en kvinnelig statsminister i Storbritannia i sin levetid.

Som ung kvinne med politiske ambisjoner måtte Margaret trosse kjønnsbarrierer og fordommer i sitt eget parti. Hun ble motarbeidet av det mannsdominerte etablerte partiapparatet internt, og da hun som nyvalgt leder av opposisjonen inntok sitt sete i Underhuset måtte hun i tillegg tåle plystring og nedsettende kommentarer fra representantene fra det regjerende britiske arbeiderpartiet. Som kvinne har hun blitt portrettert som iskald, kynisk og bitende, og det er fascinerende å se hvor sterke følelser Lady Thatcher fortsatt vekker både i og utenfor Storbritannia.

UNG KANDIDAT: Her er Margaret Thatcher fotografert på vei til et hageselskap på Buckingham Palace 13. juli 1950. Da var hun lokalkandidat for Dartfort-distriktet. Foto: Pa Photos
UNG KANDIDAT: Her er Margaret Thatcher fotografert på vei til et hageselskap på Buckingham Palace 13. juli 1950. Da var hun lokalkandidat for Dartfort-distriktet. Foto: Pa Photos

Margaret Thatcher vant valget i 1979 etter det som ble kalt «the winter of discontent», der arbeiderpartiregjeringen under James Callaghans ledelse hadde en inflasjon som løp løpsk, ikke hadde kontroll på økonomien og hele landet sto mer eller mindre stille på grunn av at fagforeningene streiket.

De store streikene begynte altså ikke med Thatcher, tvert i mot mener mange at de var en bidragsyter til at hun kom til makten. Fagforeningene kunne med andre ord takke seg selv.

Mens hennes amerikanske motpart, Ronald Reagan, langt på vei er tatt inn i varmen og omfavnet av blant annet president Obama, er Margaret Thatcher fortsatt ekstremt kontroversiell, selv blant konservative. Mange syntes hennes reformer var for drastiske og smakte mer av nyliberalisme enn god konservativ politikk. Kritikken er ikke ny. Allerede ett år etter at hun ble valgt som statsminister var det mange i det konservative partiet som protesterte mot hennes drastiske liberaliseringer av økonomien og ønsket å ta en u-sving for å reversere noen av reformene. Dette var bakgrunnen for hennes berømte tale der hun sa «U-turn if you want to. The lady's not for turning!» Tre år senere bekreftet britiske velgere at de støttet reformene ved å gjenvelge henne i det som kun kan kalles et valgskred.

Gjenvalgt tre ganger er hennes upopulæritet som statsminister kanskje noe overdrevet av norske medier. At Blitz demonstrerte mot henne da hun besøkte Oslo i 1986 kan heller ikke være et overveldende bevis på at hun var spesielt upopulær her hjemme. Voldelige demonstrasjoner fra venstresida var ikke noe nytt, verken da eller nå. Thatcher selv tok tilsynelatende kritikken med relativt stor ro. Hennes egen overbevisning om at Storbritannia trengte en ny retning og vilje til å foreskrive nødvendig, om enn vond medisin, ga henne en trygghet i egne ideer som få kunne rokke ved.

I OSLO: Her er Margaret Thatcher og Gro Harlem Brundtland fotografert på toppen av H-blokken i Regjeringskvartalet under Thatchers Norgesbesøk i 1986. Foto:
I OSLO: Her er Margaret Thatcher og Gro Harlem Brundtland fotografert på toppen av H-blokken i Regjeringskvartalet under Thatchers Norgesbesøk i 1986. Foto:

I filmen «Jernkvinnen» fra 2001 er det en scene der det stilles spørsmålstegn ved hennes erfaring med å gå til krig i forkant av Falklandskrigen. Thatcher, i Meryl Streeps skikkelse, avviser kontant kritikken. Jeg har utkjempet slag hver eneste dag i mitt liv, sier hun med innlevelse. Hadde hun ikke vært på høyresida ville hun kanskje vært hyllet som vår tids største feministiske ikon.

En av grunnene til at det fortsatt er et ønske om å demonisere Margaret Thatcher kan være nettopp det at hun var kvinne. Hvordan kunne en tobarnsmor snu Storbritannia på hodet, gå til krig og utfordre statsledere i Sovjetunionen og i Øst-Europa?

En annen grunn kan være at Margaret Thatchers reformer på mange måter var en suksess. Dersom alt som er vondt og galt i Storbritannia i dag skyldes Thatchers reformer, så skulle man jo tro at Tony Blair og hans arbeiderpartiregjering ville ha reversert noen av dem. Tre etterfølgende Labour-regjeringer gjorde ingenting for å reversere Thatchers refomer, eller forsøkte å gjenopprette noen av de ordninger og reguleringer hun fjernet. Det er kanskje dette hun ikke kan tilgis for.

Hun reformerte ikke bare eget parti og Storbritannia, men bekjempet samtidig den britiske fagforeningsstyrte sosialismen. Det var til slutt ikke de konservative som førte hennes politiske arv videre, men Tony Blair og hans Cool Britannia, som nøt godt av den økonomiske veksten hennes reformer la grunnlaget for.

Hun er en av de politiske lederne som vil bli husket best fra det 20. århundret, ikke fordi hun var Storbritannias første kvinnelige statsminister, men fordi hun hadde en standhaftighet og gjennomføringskraft som få andre kan vise til.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger