Hovedinnhold

Stå opp, kvinnfolk.

Kvinner har gått til stemmeurnene i 100 år. Det er på tide at vi også kommer oss på jobben.
Elisabeth Skarsbø Moen kommenterer

Vi liker å skryte av at norske kvinners yrkesdeltakelse er i verdenstoppen. Jens Stoltenberg skryter til stadighet av at norske kvinner arbeidsinnsats betyr mer i kroner og øre for norsk økonomi enn hele vår oljeformue. Det er også sannheten. 79 prosent av norske kvinner er yrkesaktive, mens 86 prosent av norske menn er det. Med andre ord består nærmest halvparten av den yrkesaktive befolkningen av kvinner.
Så hva er problemet? Problemet er at vi jobber for lite. Norske kvinner jobber deltid. Derfor har norske kvinner i gjennomsnitt bare 60 prosent av norske menns inntekt. Det er altså nesten like mange yrkesaktive kvinner som menn, men vi får bare rundt halvparten av pengene.
Dermed er det langt igjen til norske kvinner er økonomisk uavhengige av mannen, som var målet med å få kvinnefrigjøringen på 70-tallet.

Utbygging av barnehager var et viktig grep for å få kvinner i arbeid. Full barnehagedekning har hatt en viss effekt. Fra utbyggingen skjøt fart i 1990 og ram til 2012, gikk andelen deltidsarbeidende kvinner ned fra 48 til 38 prosent.
Men for sykepleierne går det motsatt vei. 53 prosent av sykepleierne jobber deltid. Under halvparten av norske sykepleiere har full tids jobb. Det kan ikke fortsette hvis vi skal løse utfordringene knyttet til eldrebølgen. Hvis norsk likestilling skal fortsette å være gullstandarden i verden trenger vi friske sykepleiere i full jobb.

- Hverken sykepleiere eller andre kan i framtiden bruke tiden de kunne stilt til rådighet for arbeidslivet på å sitte på cafe eller gå på Sats, sa Spekter-direktør Anne-Karin Bratten i 2011.
Det ble et sabla bråk. Men hun hadde rett. Det vet de og innrømmer til og med langt inn i Sykepleierforbundet, men de sier det selvsagt ikke høyt. I stedet har de i mange år snakket om "ufrivillig deltid". Det gjorde medlemmene deres for mye til et offer og derfor snakker Sykepleierforbundet nå heller om "rett til heltid". Ord former tanken. Kvinne krev din rett.
I sykepleierforbundets gamle arkiver ligger det undersøkelser som viser at medlemmene deres satser på å bli godt gift. Det får meg til å tenke på min mannlige journalistkollega, som hadde en fast replikk idet han kom inn på et utested i Oslo, som regel et kvarter før stengetid: "Jeg skal bare inn og hente meg en sykepleier".
Sykepleiere som deltok i kvinnekampen på 70-talet fortviler over unge kolleger som bare vil jobbe litt og heller ha tid til hjem og fritid.

Disse unge kvinnene må da få bestemme selv hvor mye de vil jobb, tenker du kanskje nå. Da skal vi huske på at det er vi som deltar i arbeidslivet, som i fellesskap finansierer sykepleiernes utdannelse. Tre til fire års høyere utdannelse.
Vi gjør det fordi vi en gang i fremtiden trenger at de tar vare på oss. Og da vil vi helst ha en sykepleier vi kjenner, ikke møte nye fjes hver dag.
Sykepleiere som ser på arbeidet sitt som noe de gjør litt - og ikke som en profesjon - skaper også dårlige fagmiljø ved institusjonene. Spesielt går det ut over sykehjemmene der det jobber mange ufaglærte helsearbeidere med lavere utdannelse. De får ikke den faglige støtten og veiledningen de skulle ha hatt. Resultatet blir dårligere pleie av oss når vi blir gamle.
Kvinners sykefravær er også 60 prosent høyere sykefravær enn menn. Hvis du ikke føler så sterkt for jobben din, er det kanskje også lettere å melde seg syk, antydet tidligere arbeidsminister Hanne Bjurstrøm. Å arbeide deltid i stedet for heltid, gir en svakere tilknytning til arbeidslivet.

Kvinner som velger å jobbe litt, fordi de vil ha mer tid til seg selv er bare en del av sannheten om kvinners deltidsarbeid. Men det er sannhet.
Samfunnet er en dugnad. Kvinnekamp handler også om solidaritet kvinner imellom.
Frivillig deltidsarbeidende er usolidariske. De kvinnene som trodde på kvinnefrigjøringen på 70-tallet ble nemlig lurt da pensjonsreformen kom. Reformen førte til at de som hadde valgt både heltidsjobb og barn, til tross for at det manglet barnehageplasser og fødselspermisjon, måtte gi fra seg en del av sin pensjon, for at de som hadde jobbet deltid skulle få mer.
Frivillig deltidsarbeidende kvinner skaper et bilde av oss som en slags "reservearbeidsstyrke", som til nød kan jobbe litt deltid og som til stadighet er syke eller hjemme med syke barn. Det går ut over synet på kvinner som arbeidskraft generelt.

Heltidsarbeidende kvinner har bare 80 prosent av menns timelønn. Det skyldes som regel at kvinner arbeider i offentlig sektor, mens menn arbeider i privat sektor. Men lønnsforskjellen forteller oss også at kvinners arbeidsinnsats ikke er like høyt verdsatt som menns. En viktigst del av kampen for likelønn starter derfor hos oss kvinner selv. Men det sterkeste virkemidlet for å løse problemet har politikerne, som tore å kreve at kvinner jobber heltid og samtidig sørger for at dette er heltidsstillinger kvinner kan stå i uten å bli syke.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Hva synes du? Diskuter saken i kommentarfeltet! Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Vi løfter ofte gode kommentarer øverst i diskusjonen! Trakassering og hat = utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansvarlig for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer