Hovedinnhold

Det problematiske kommentarfeltet

<p><b>DEMOKRATISK UTFORDRING?</b> – Vi trodde kanskje en gang at kommentarfelt i aviser var et skikkelig godt ytringsfrihetsredskap, et sted der alle kunne si alt om alt, og alle kunne lese det overalt. Men kommentarfeltene kan utvikle seg til å bli et demokratisk problem, skriver Linn Stalsberg.<br/></p>

DEMOKRATISK UTFORDRING? – Vi trodde kanskje en gang at kommentarfelt i aviser var et skikkelig godt ytringsfrihetsredskap, et sted der alle kunne si alt om alt, og alle kunne lese det overalt. Men kommentarfeltene kan utvikle seg til å bli et demokratisk problem, skriver Linn Stalsberg.

Tegning: Morten Mørland, VG
En gang trodde vi at internett skulle bli selve himmeriket for debatt på tvers av land, rang og makt. Nå som «ekkokammer» for lengst er et etablert begrep, vet vi at paradiset er tapt.

Denne saken handler om:

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

LINN STALSBERG, sosiolog, forfatter og journalist

Hvis du leser denne teksten på internett så har du sannsynligvis muligheten til å kommentere den i kommentarfeltet nedenfor. Derfor kan du gjøre en øvelse. Les hele teksten og tenk over hva du synes om den. Les deretter kommentarfeltene, og tenk over teksten en gang til.

<p>Linn Stalsberg.<br/></p>

Linn Stalsberg.

Foto: Aschehoug.

Sannsynligvis har du endret mening, særlig hvis du har scannet gjennom en smørbrødliste av latterliggjørende og aggressive kommentarer om teksten eller om meg som har skrevet den. Fordi jeg er kvinne, ytrer meg offentlig, i tillegg har gjort det før, og fordi dette kan tolkes som «syting» fremfor en meningsytring (slik det ofte gjøres når kvinner mener noe om noe som helst), aner det meg hva som kommer i kommentarfeltet. Jeg kommer ikke til å lese det.

Demokratisk problem

Vi trodde kanskje en gang at kommentarfelt i aviser var et skikkelig godt ytringsfrihetsredskap, et sted der alle kunne si alt om alt og alle kunne lese det overalt. Men kommentarfelt kan utvikle seg til å bli, om de ikke allerede er det, et demokratisk problem. Det er minst tre grunner til dette: Den første er at mange ikke orker å delta i offentlig debatt i det hele tatt, når man må gjennomlide kommentarfeltet som en del av pakka. Altså går noens ytringsfrihet på bekostning av andres, og disse «noen» er ofte kvinner eller minoriteter. Den andre er at forskning viser at et aggressivt og sjikanerende kommentarfelt påvirker leserne i svært stor grad til å endre mening om originalteksten. Den tredje grunnen er at også kommentarfelt står i fare for å bli arenaer der betalte aktører med en skjult agenda aktivt søker å desinformere eller propagandere under dekke av å være «folk flest».

Jeg har skrevet en håndfull kronikker før, og det det første som møter meg om morgenen er velmenende sms-er fra venninner: Ikke les kommentarfeltene. De orker ikke engang fortelle hva som står der, og jeg er virkelig ikke spesielt utsatt i forhold til mange andre. Men bare det faktum at det står ubehagelige ting der, som alle kan lese, på en anerkjent nettside som VG sin, er nok til at bare de minst skvetne orker å holde på med moderne meningsytring i kommentarfeltenes tid.

Rett skal likevel være rett: Det finnes gode kommentarfelt, det finnes flinke, endeløst tålmodige deltagere der, det finnes eksempler på god takt og tone og informativ debatt. Gode kommentarfelt er likevel noe de som jobber heltid med debatt oppdager. Vi andre, som for lengst har oppgitt kommentarfelt som arena for informativ debatt, finner ikke det rolige rommet med gøy debatt, når det står folk og skriker til hverandre i alle andre.

Mangelfull moderering

Forskning har vist at folk som leser aggressive kommentarfelt raskt bestemmer seg for at kronikken er av lav kvalitet og at innholdet umulig kan være sant, og deretter endrer mening om teksten. De som leser et velformulert kommentarfelt, endrer i langt mindre grad mening. Kommentarfelt gjelder, enten vi liker dem eller ikke, og kan hende er det på tide de store mediehusene anerkjenner dette som en del av sin plattform og tar det respektive ansvaret for informasjonen som blir liggende der? Det er fint å kreve kritisk tenkning av sine lesere, men da må man vel først kreve det samme av egne folk?

De aller fleste avisredaksjoner modererer debatter. Det hindrer meg ikke fra hvilken som helst dag å finne sjikane og rasisme på høylys i dag i akkurat de samme avisene. Det er dessuten enorm forskjell i å moderere i etterkant av at noe faktisk er publisert, og å redigere og tillate i forkant av publisering. Jeg vet ikke om noen som driver med det siste.

Når debattredaksjoner i dag insisterer på at de modererer betyr dette en langt større innsats enn å luke ut den verste rasismen, sjikanen og kvinneforakten. Både PR-byråer og politikere verden over har vist seg å ansette folk i ens ærend av å være nettroll, eller nettdebattanter, alt ettersom. Du vet altså ikke om vedkommende i kommentarfeltet sitter på verandaen hjemme, eller om han eller hun er betalt for å fronte en bedrifts eller et partis mening, i skjul, med skjult agenda, med skjult identitet. Dermed kan hun/han fritt frem sjikanere eller spre rykter om en politisk meningsmotstander, for eksempel.

I forbindelse med den russiske invasjonen av Ukraina har britiske The Guardian skrevet om hvordan de hadde trøbbel med å moderere organiserte kampanjer fra pro-russiske nettroll i sine kommentarfelt i etter artikler om Ukraina. Internettpropaganda må tas på dypeste alvor, både i kommentarfelt og andre steder. Alle har ansvar for sitt nettsted. VG og andre seriøse storaktører med tilgjengelige ressurser, kanskje mer enn andre.

Ingen likeverdighet

En gang trodde vi at internett skulle bli selve himmeriket for debatt på tvers av land, rang og makt. Nå som «ekkokammer» for lengst er et etablert begrep vet vi at paradiset er tapt. Ulikhetene mellom folk i det virkelige livet reflekteres i stor grad på nett. Det er selvsagt ikke tilfeldig hvem som får tilgang til de mest attraktive plattformene. For å si det enkelt: Det er hakket mer attraktivt å mene noe på Skavlan enn i et kommentarfelt. Det er ikke hvem som helst som kommer på forsiden av VG. Men det er hvem som helst som kan si noe ti ganger så sterkt i et debattforum under artikkelen i VG. Det betyr ikke at meningene veier like mye i offentligheten, og om noen tror det, så er de lurt. Og det er lureri å få folk til å tro det.

Norge har politiske, kulturelle og finansielle eliter med et enormt PR-apparat til sin disposisjon. Ikke en eneste PR-rådgiver med lønnsslippen i behold vil anbefale sin klient å rase i et kommentarfelt. Da er det bedre å snakke pent i programmet Salongen på radioens P2, så klart. Klasseskillet i meningsytring og i hvordan denne presenteres, er like klart tilstede i dag som den alltid har vært. Kommentarfeltet vet sikkert at det sitter en skokk og ler litt av dem mens man slår fast «det er greit å vite hva som rører seg der nede». Det skaper ikke akkurat sunne debattarenaer der man møtes likeverdig.

Ingen vestlige medier vil ha seg beskyldt for å sensurere. Men hvorfor skal det være lov å skrive ting på nettet som den samme vedkommende aldri hadde turt å ytre foran den samme forsamlingen i det virkelige liv? Ytringsfrihet er en menneskerett, men når ble denne rettigheten overdratt til anonyme aktører, derav troll, å forvalte?

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger