Hovedinnhold

Å seile gjennom fjellet

STADHAVET (VG) Dette var tittelen på den siste reisen jeg gjorde sammen avdøde redaktør Olav Versto.

Tekst: ROAR HAGEN

På sin årlige seilas til sitt elskede Nordland fikk han øynene opp for Stad skipstunnel. Han så det som et unikt prosjekt til lav kostnad, men med stor samfunnsnytte. Versto identifiserte seg sterkt med de sjøfarende, med befolkningen og de framtidige etterlatte.

I dag, tre år etter, er tunnelen fortsatt ikke bygget, men nærmere realisering. Så vil du sikkert tenke at nå er de selvbevisste haugianerne på Vestlandet på ferde igjen, med skryt om verdiskaping og skaperkraft. Men husk at på vei til hytta på Kvitfjell, eller langs E39, så møter du en uendelig rekke med vogntog på vei til markedet med varer fra kysten. Dette er frakt som bør følge vannveien.

Kystveien har et spesielt kritisk punkt, Stadlandet. Halvøya står som en knyttneve ut i havet der Norskekysten gjør en knekk, og er ekstremt utsatt for vær og enorme bølger. All sjøferdsel langs kysten må forbi her, og utallige er nordlendingene som fant sin våte grav rundt Stad. Den ikoniske Ervik Kyrkjegard ble angivelig anlagt for å jordfeste portugisiske sjøfolk på 1500-tallet.

I 1692 forliste 16 nordlandsjekter. Petter Dass mistet jekta si, og har skildret det i dikt. Historien om forlis og ulykker er uten ende, hurtigruta Sanct Svithun kostet 50 liv i 1943, og fiskebåten Brenning fra Sørfold tok med seg 19 mann i dypet i 1953. Kostnadene i kroner og øre, for ikke å snakke om den rent menneskelige prisen, er umulig å beregne.

I 2003 fikk hurtigruta Midnatsol motorstopp ved skjæret Bukketjuvane utenfor Stad. Skipet var bare 100m fra land da ankrene til slutt fikk feste og en katastrofe ble avverget. På grunn av strengere sikkerhetskrav ligger Hurtigruta oftere værfast før de krysser Stad. En slik ulykke kunne alene ha påført samfunnet større kostnader enn den faktiske prisen med å bygge Stad skipstunnel, med oljesøl, tap av menneskeliv, materielle tap og vrakberging.

Tanken om å unngå Stadhavet er ikke ny. I gamle dager ble vikingskipene dratt med hester over Dragseidet, derav navnet. Et naturlig sted for heltekongen Olav Tryggvason å kristne fire vestlandsfylker i år 997, med delvis tvang naturligvis. Slik sett var Vestlandet tidligere ute med det nye enn landet ellers, som måtte vente til Stiklestad i 1030. Selve tunnelen er planlagt der Stadhalvøya starter og skal gå gjennom Mannseidet. Lengden på 1,8 km er for ingenting å regne i et land der tunnelene kan være mange mil. Men for å forstå prosjektet er det kanskje best å forestille seg en kanal. Den siviliserte verden er full av kanaler for å sikre trygg og rask transport. Vår topografi krever en tunnel for å gjøre det samme.

Rolf Domstein, storaktør i norsk fiskerinæring og styreleder i Stad skipstunnel, sier det slik: Den eneste grunnen til at jeg engasjerer meg i dette er at fremtiden for fiskeeksport er hurtiggående fartøyer som frakter fisken til markedet. Stadhavet umuliggjør en slik satsning. I dag er det brønnbåtene som har den største utfordringen. Selskapet Rostein for eksempel har 11 fartøy som frakter levende laks i brønnbåter. De er stive, og ligger tungt i sjøen. Stad er det store hinderet der de daglig frakter 15 millioner middager til markedet. Rett nok har laksenæringen et tungt miljøproblem som må løses, men den har også et legitimt transportbehov.

I distriktene handler svært mye om samferdsel. Det utvider arbeidsmarkedet og skaper nye sentra. Lokalt begynner både LO og NHO å forstå at den statlige sentraliseringen vil årelate mellomstore byer og bygder fordi fagmiljøet blir smalere og mindre attraktivt for menn, og ikke minst, kvinner. Men i spørsmålet om Stad skipstunnel er de udelt positive. Det må skje, og det må skje fort.

Stad skipstunnel ligger inne i andre del Nasjonal Transportplan 2014-2023 med 1 milliard kroner. Stortinget må forelegges et forprosjekt før vedtak. Statsbudsjett 2015 har øremerket 20 millioner til planlegging. Innenfor denne rammen vil Kystverket også beregne tunnelen. Totalramme på skipstunnelen er beregnet til ca. 2 milliarder kroner.

Som Versto skrev i 2011: Det er et spørsmål om prioritering, og der er tegneren og jeg ikke i tvil: Vi vil seile gjennom fjellet.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger