Hovedinnhold

Nei til forbud mot hijab i Oslo-skolen

<p>HIJAB: Carl I. Hagen (Frp) ønsker å forby hijab i Oslo-skolen. Det motsetter kultur- og utdanningskomiteen i Oslo seg.  </p>

HIJAB: Carl I. Hagen (Frp) ønsker å forby hijab i Oslo-skolen. Det motsetter kultur- og utdanningskomiteen i Oslo seg.  

Foto: Hallgeir Vågenes, VG
Høyre er prinsipielt tilhenger av ytringsfriheten, også der den gir seg uttrykk som en hijab.

GEIR KVARME, medlem av kultur- og utdanningskomiteen (H). 

Oslo bystyre skal onsdag 14.06. behandle et forslag fra Fremskrittspartiet, fremmet av Carl I. Hagen (Frp), om å forby hodeplagget hijab i Oslo-skolen.

En enstemmig kultur- og utdanningskomité avviser forslaget. Det er oppsiktsvekkende at det kun er Høyre og Venstre i komiteen som ønsker å avvise forslaget på et prinsipielt og ideologisk grunnlag.

Lovavdelingen i Justisdepartementet hevder at det trolig ikke finnes hjemmel i lovverket for et slikt forbud. Ønsker man et forbud, kan man selvsagt fremme forslag om lovendring i Stortinget, noe jeg og Oslo Høyre mener sterkt at man bør avstå fra. 

<p>GEIR KVARME. </p>

GEIR KVARME. 

Foto: Frode Hansen, VG

Hijab er et hodeplagg, som oftest båret av muslimske jenter og kvinner. De fleste som bærer plagget gjør det av fri vilje, noen bærer det fordi de uheldigvis er tvunget til det. 

Plaggets symbolverdi er det ikke enighet om. For noen er det et religiøst symbol, andre mener det er et politisk uttrykk. Uavhengig av hva man måtte kategorisere plagget som, må man kunne enes om at plagget representerer en ytring, som i grunnen alle klær gjør. Gjennom måten vi kler oss, ytrer vi et ønske om tilhørighet, i noen tilfeller det motsatte.

Sylo Taraku: Barnehijaben bør ut av skolen

Grensene for når samfunnet skal sette rammer for kleskodeks gjennom lovverket, bør behandles prinsipielt og varsomt.

Spørsmålet blir hvordan vi som samfunn skal håndtere at noen mennesker blir bærere av ytringer mot sin egen vilje, slik noen vil hevde kan være tilfelle med kvinner og da særlig barn, når de bærer hijab.

Hvilke tiltak skal samfunnet iverksette for å hindre at en far, mor eller kjæreste tvinger et menneske til å ikle seg symboltunge hodeplagg som hijab? Er lovverket egnet som virkemiddel? Jeg tror ikke det.

Et forbud mot et hodeplagg som en forholdsvis stor del av Oslos elever bruker, vil undergrave det viktige arbeidet vi som samfunn strever med å implementere, nemlig at Norges befolkning består av et vi, ikke et oss og et dem. Et forbud vil forsterke det skadelige en befolkningsmessig polarisering innebærer.

Et forbud vil bidra til ytterligere skiller mellom kulturelle uttrykk, og forsterke opplevelsen av majoritet mot minoritet og at toleranse erstattes med makt. Det vil undergrave oss som et tolerant og inkluderende samfunn.

Les videre: Hva forslagene våre om barnehijab og niqab virkelig handler om

En hijab i seg selv må aldri få etableres som et uttrykk for at man ikke tilslutter seg norske grunnverdier. Det er det tvangsmessige aspektet, der det måtte gjelde, som står i motstrid til våre etablerte verdisett.

Hvis en elev ufrivillig bærer en hijab på skolen, har skolen et særskilt ansvar for å aktivt ta elevens parti.

Skolen, hjemmet og i og for seg kulturfeltet, er suverent best egnet som arenaer for dannelsen av felleskaps- og verdiforståelse. Lovverket vil aldri i samme grad kunne være en kompenserende arena for opplysning, kunnskap og samtale.

Det er en utfordrende og nødvendig oppgave å etablere toleranse og en fordelaktig forståelse av at Norge består av ulike mennesker med ulike kulturelle uttrykk, uten at det i de fleste tilfeller representerer annet enn interessant mangfold.

Høyre er prinsipielt tilhenger av ytringsfriheten, også der den gir seg uttrykk som en hijab. Vi er for elevens rett til å uttrykke sin beundring for en mor, søster, lærer eller tante, ved å bære en hijab. Vi respekterer elevens rett til klesmessig ytring og anerkjenner skolens rett og plikt til å veilede eleven til å ta av hijaben der den er til hinder for elevens frie liv og utfoldelse på skolen.

Carl I. Hagen viser i forslaget sitt til det velkjente sitatet «like barn leker best», og at samfunnet må bestrebe muligheten for at vi fremstår og oppleves så likt som mulig.

Jeg tror ikke det er slik. Jeg tror ikke at like barn som leker med like barn, leker best. Jeg tror de begrenser sine muligheter for forståelsen av at verden består av større mangfold enn det de selv representerer.  

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger