Hovedinnhold

Likhetens tyranni?

<p><b>BARNETS BESTE: </b>– Det er ikke strukturen eller systemet som er avgjørende, men kvaliteten på opplegget rundt barnet. Alle barn er individer og individer har individuelle behov. Det er barnets beste som må styre hvor eleven får undervisning, ikke samfunnets ideologiske eller økonomiske orientering, skriver Sanna Sarromaa i denne kronikken - etter sist ukes oppstyr etter hennes omtalte notat om skolesituasjonen for en funksjonshemmet gutt på Lillehammer.</p>

BARNETS BESTE: – Det er ikke strukturen eller systemet som er avgjørende, men kvaliteten på opplegget rundt barnet. Alle barn er individer og individer har individuelle behov. Det er barnets beste som må styre hvor eleven får undervisning, ikke samfunnets ideologiske eller økonomiske orientering, skriver Sanna Sarromaa i denne kronikken - etter sist ukes oppstyr etter hennes omtalte notat om skolesituasjonen for en funksjonshemmet gutt på Lillehammer.

Foto: Line Møller, VG
Mot min vilje klarte jeg å sette i gang en nasjonal storm om inkluderende undervisning.

Denne saken handler om:

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

SANNA SARROMAA, skribent, finne og Venstre-politiker

«Beklager alt på forhånd!» avsluttet jeg faktisk mitt etterhvert berømte «interne» notat til mine partikollegaer i Lillehammer Venstre, selv om jeg da, 19. mai, ikke visste da hva «alt» ville komme til å bety. Hadde jeg visst, hadde jeg aldri sendt referatet.

<p>Sanna Sarromaa.</p>

Sanna Sarromaa.

Foto: Keane Studios

Jeg bruker bevisst ordet inkludering, fordi det er noe – faktisk mye! – mer enn integrering. Integrering er nemlig så enkelt. Man bare plasserer en elev med spesielle behov i samme klasserom med de såkalte normale og så har man – vips! – integrert. Da kan rektoren være selvgod og reklamere at vi har en inkluderende skole som ivaretar hver enkelt elev. Tilsynelatende, ja.

Brukes til pynt

En inkluderende skole er imidlertid mer enn det. Inkludering forutsetter nemlig et pedagogisk innhold og et pedagogisk fellesskap.

Dette fellesskapet var ikke til stede da jeg var innom et klasserom på Vingar skole som drev på med sine nye iPads. Da resten av klassen hadde ett opplegg foran i klassen, hadde gutten med tunge vansker sitt, helt eget, opplegg bakerst.

Fysisk var han plassert i hjørnet, et stykke unna de andre. Han drev riktignok på med samme verktøy som resten av klassen, en iPad, men det var ikke noen form for interaksjon mellom han og resten av klassen eller læreren. Det var også dette jeg prøvde å formidle – «i hui og hast», som jeg skrev – til mine partikollegaer i dette notatet som ikke ble så internt likevel.

Mitt poeng var, og er, at hvis det pedagogiske fellesskapet og innholdet ikke er til stede i undervisningssituasjonen, så kan elever med spesielle behov like gjerne sitte i sine egne rom eller gå på sine egne skoler. De behøver ikke brukes til pynt! Også elever med spesielle behov skal ha et faglig og pedagogisk utbytte av å være integrert, slik at de blir inkludert. De skal ikke plasseres i klasserommet bare for at de såkalt normale elever skal skjønne at «oi, verden er mangfoldig». 

LES:  Filips pappa reagerer sterkt

Hun går alene

Nesten hver morgen går jeg med to av mine barn til skolen. Vi går ofte forbi en jente som går sammen med sin assistent, assistenten alltid noen steg unna. Jenta er kanskje tolv år. Jeg har gått med mine tvillinger til skolen nesten hele andreklassen. Jeg har aldri sett jenta gå med sine klassekamerater, hun går alltid alene. Assistenten følger noen steg unna og gir jenta muligheten til å bli inkludert, men jeg har ikke sett henne inkluderes.

Hun går alene. Hver dag. Hun illustrerer på en trist måte det jeg etterlyser med inkludering. Hvor god er denne skolen til å inkludere når ikke engang klassekamerater går sammen med henne? Slik at hun kunne føle at hun er en del av dette fellesskapet, en del av denne såkalte inkluderende skolen? Og – ikke minst – hvor godt har denne jenta av å gå alene og se klassekameratene gå i flokken?

Jeg skriver dette, selv om jeg er redd for at lokalpressen nå sporer opp til denne jentas foreldre og kringkaster at jeg vil flytte denne jenta til en spesialskole.

En mørkekvinne

Men det er ikke det jeg vil! Jeg vil ikke plassere noen i en spesialskole, for det er ikke min oppgave verken som politiker eller som kommende eks-politiker.

Jeg er likevel ikke kategorisk mot spesialskoler. Akkurat slik som det finnes god og dårlig inkludering, finnes det gode og dårlige spesialskoler. Det er ikke strukturen eller systemet som er avgjørende, men kvaliteten på opplegget rundt barnet. Alle barn er individer og individer har individuelle behov. Det er barnets beste som må styre hvor eleven får undervisning, ikke samfunnets ideologiske eller økonomiske orientering.

Jeg lurer fortsatt på hva er det med alt dette som er så provoserende at NRK måtte stemple meg som en mørkekvinne fra middelalderen, med god hjelp av rektoren på Vingar skole? Hvorfor er dette så tabubelagt? Fordi alle skal være så like at det går utover dem som er minst like? 

LES:  Håper rekordvalg vil lokke henne tilbake til politikken

Hatmeldinger

I løpet av natta etter NRK-innslaget mottok jeg mer enn 100 hatmeldinger som baserte seg på mitt antatte menneskesyn. De fleste meldingene inneholdt minst ti utropstegn (etter hverandre!) og ønsker om at jeg skulle brenne i helvete. Da jeg leste en melding som nesten kunne tolkes som en drapstrussel, begynte jeg bare å slette alt som kom inn. Samme natt bestemte jeg meg for å gi meg som lokalpolitiker.

Kostnadene var plutselig blitt for høye.

Ironisk nok skjedde alt dette bare noen dager etter at jeg selv hadde vært på NRK og uttalt meg om hvorfor kvinner dessverre ikke engasjerer seg i politikken. Jeg sa at som lokalpolitiker måtte man tåle mye dritt. Kvinner var kjønnssosialisert til å behage andre og å tåle denne dritten kunne være vanskeligere for kvinner enn for menn. Selv trodde at jeg allerede hadde blitt en mann, altså, immun. Jeg hadde jo vært ute en vinterdag før! Men jeg hadde visst ikke blitt immun likevel, for hatmeldingene gikk inn på meg. Jeg begynte til og med å tvile på mitt eget menneskesyn!

Alt dette var helt jævlig mens det stod på, men nå er jeg glad for at vi istedenfor mitt menneskesyn diskuterer om inkludering fungerer i den såkalte inkluderende skolen. Så kanskje var det verdt det likevel?

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger