Hovedinnhold

Det tause opprøret

Et skjult ungdomsopprør er i gang i Norge. Dessverre er det ikke de voksne som angripes.

Denne saken handler om:

Mens ungdom tidligere gjorde opprør mot samfunnet og foreldrene, går mange unge i dag løs på seg selv. Ikke på autoritetene som omgir dem.

Raseriet har en plass i et hvert ungdomsopprør. Men dagens unge sprenger ikke postkasser, henger ikke på hjørnet, lager ikke bøll. I stedet rapporteres det om stadig flere unge som sulter seg syke, skader seg selv - eller dropper ut av skolen. Dagens ungdomsopprør er en taus protest, uten talspersoner, uten sentral ledelse. Alt er redusert til individet. Her er alle hver for seg. Her ligger tragedien.

"Alt er mulig"

Denne uken ble det kjent at 43 prosent av norske elever ikke fullfører videregående skole på normert tid. 43 prosent! Det er nesten halvparten.

Det ble også kjent at tre videregående skoler i Vest-Agder åpner NAV-kontor for å hjelpe elever som sliter. Målet er å hindre at disse elevene faller fullstendig ut av skolen.

I den andre enden av skalaen finner vi de vellykkede, som gjør det stadig bedre - på flere og flere fronter. Noen av dem gjør det så bra at de sliter seg helt ut. Det synes som om kravene til vellykkethet er mye tøffere i dag. I min tid holdt det å utmerke seg i noe. Noen var gode i matte, noen var spreke og gode i sport, noen var veldig pene. I dag må unge mennesker være gode i alt. De må være blide og greie, positive, oppflasket på at alt er mulig.

Foreldre og medier har fortalt barna at alt er mulig. Alle kan få til det de selv vil. Det er et vanskelig budskap for dem som ikke får det til, eller som ikke vet hva de skal velge. Det vi indirekte forteller de unge, er at de selv bærer ansvaret dersom de ikke lykkes.

Bli lykkelig!

De unge måler seg selv og hverandre mer etter hva de får til enn etter hvem de er. Det er ikke så merkelig. De har ofte vokst opp med voksne som roser barna for det de gjør, for prestasjonene. Så fin tegning! Så flink du var på fotballbanen! Så pen du er i den kjolen!

Det er godt ment. Det er riktig å bygge opp selvtillit. Faren er at vi ender opp med det mange kaller "Generasjon prestasjon". Fra tidlig i livet måles og veies barn, både ute og hjemme. Det er mentorsamtaler og tester, helt fra skolestart. Det er hard konkurranse om skoleplasser og studieplasser. Foreldre flest har ambisjoner på vegne av barna sine, skjulte eller uttalte.

Det er ikke lenger nok å få seg en jobb og brødfø en familie. Nå ønsker foreldre mest av alt at barna skal bli lykkelige. Det er litt av et krav å stille. For hva skal unge mennesker gjøre for å leve opp til det?

På tide å bli sint

Det er ikke noe nytt i at ungdommer tror at alle andre er mer vellykket enn dem. Men nå gnis det inn gjennom sosiale medier. Andres tilsynelatende vellykkethet blir tyngre å bære når den er så synlig. Selv på ungdomsrommet er det ikke mulig å stenge denne verden ute. Den som ikke er invitert på den kule festen, kan følge drikkingen og flørtingen gjennom bilder på Facebook og Instagram - som om de sto med nesa klistret inntil vinduet der festen foregår.

Nå kan man innvende at det alltid har vært forskjell på dem som lykkes, og dem som ikke får til ting like godt. Men når vi kommer dit at nær halvparten ikke fullfører videregående skole på normert tid, og når en av fire jenter i 16-årsalderen har depressive symptomer, er det på tide å stoppe opp. Da er det på tide å ta den store voksensamtalen. Da er det på tide å bli sint.

Det finnes ingen lettvinte løsninger. Noe av svaret kan ligge i hvilke krav som stilles til barn og unge, uuttalte krav som mange unge føler kommer fra dem selv, men som i virkeligheten kommer fra samfunnet rundt dem. Fra foreldregenerasjonen. Fra voksensamfunnet, der det er viktig å være veltrent og vellykket. Der rikdommen gjør at de som ikke har råd, føler seg enda mer utenfor fordi de andre har så mye mer enn dem. Der både suksesser og nederlag er mye mer synlige enn før.

Gammelnorsk og ligninger

Skolen bærer også et ansvar. Ifølge OECD-rapporten som kom denne uken, bruker Norge mer penger på utdanning enn gjennomsnittet. Men det hjelper lite, når så mange faller ut. Guttene som går på yrkesfag faller fra i størst grad. Samtidig er det dem vi snakker minst om. De er nærmest usynlige, de som har mislyktes i en skole der det ikke holder å ha sterke hender og praktisk sans.

Norge trenger en godt utdannet befolkning. Men det er ikke alle som trenger å kunne tolke gammelnorske kvad, eller løse kompliserte ligninger. Vi innså det for sent. Det har kommet noen endringer etter de store reformene der alle ungdommer skulle gjennom store mengder teori, enten de ønsket å bli frisør eller lege. Men fortsatt er det åpenbart at videregående skole er laget for de skoleflinke. Unge med andre evner blir ikke ansett som like verdifulle.

Resultatet er en katastrofe. For ungdommene. For oss alle. Vi følger nå en oppskrift som produserer tapere - og utslitte flinkiser. Vi skaper større forskjeller, og større spenninger. Det er på tide med et skikkelig ungdomsopprør, der vi voksne må svare for det samfunnet vi har skapt.

VG + : Les VG Helgs temasak Generasjon prestasjon



Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene