Hovedinnhold

Tre dager som kvinne i Saudi-Arabia

<p>I SKYGGEN: Saudiske kvinner er prisgitt en mann.</p>

I SKYGGEN: Saudiske kvinner er prisgitt en mann.

Tegning: Morten Mørland/, VG
RIYADH/QATIF (VG) Vi reiste for å skrive om kvinnekamp i et av verdens mest kvinneundertrykkende land. Det kjentes på kroppen.

Denne saken handler om:

Først kom fordommene og usikkerheten.
De kom før avreise. Jeg hadde aldri vært i Saudi-Arabia før. Det er svært vanskelig å få visum til det eneveldige kongeriket som er kjent for olje, krig i Jemen, offentlige henrettelser, en svært streng tolkning av sharialoven og dypt undertrykkede kvinner. Landet er ett av verdens verste å være kvinne i, ifølge World Economic Forum.

<p>VG I SAUDI-ARABIA: Fotograf Janne Møller-Hansen (t.v.), og journalist og kommentator Ingeborg Huse Amundsen.</p>

VG I SAUDI-ARABIA: Fotograf Janne Møller-Hansen (t.v.), og journalist og kommentator Ingeborg Huse Amundsen.

Foto:, VG

Min kvinnelige fotografkollega og jeg ville utforske nettopp dette aspektet, med utgangspunkt i 2015-valget der kvinner kunne stille og stemme for første gang. Hva var på gang? Fantes det håp?

Les hele reportasjeserien her (VG +): Saudi-Arabias tildekkede kvinner

Flere kvinner protesterer i sosiale medier. Flere utdanner seg. Flere får jobb. Noen få har fått plass i den saudiske politikken.

Men fortsatt er dette realiteten for en saudisk kvinne: Fra fødsel til død må hun ha en mannlig verge som går god for henne. Hun får ikke reise utenlands, fornye passet, gifte seg, skille seg, starte bedrift, åpne bankkonto eller slippe ut av fengsel uten vergens samtykke. Hun får ikke lov til å kjøre bil. Hun må dekke seg til fra topp til tå i løstsittende, svarte plagg når hun er ute. Hun får sjelden omgås fremmede menn.

Ikke rart at jeg, kvinne fra ett av verdens mest likestilte land, var skeptisk til hva som ville møte meg.

Kultursjokket startet på flyet, som innledes med opplesning av et vers fra Koranen om lykke på ferden, og med omplasseringen av kvinner som har fått sete ved siden av fremmede menn. Flyturen er selvsagt alkoholfri, for i Saudi-Arabia er det straffbart å drikke. Etter landing, har kvinnene om bord gjennomgått en ytre forvandlig fra vestlige klær til kjortelen abaya og hodeplagget hijab. Flere bruker også ansiktssløret nikab. Vi møtes på første toalett på flyplassen, vi kvinnene, der vi retter på
antrekket foran speilet. Tilbake står lakkerte negler, øyesminke og vesker som eneste identitetsmarkører.

I passkontrollen blir vi henvist til en egen kvinnekø. Den er forsvinnende kort.
Jeg liker forskjellsbehandling når det gagner meg, tenker jeg.

Så melder spørsmålene seg: Kan kollegaen min og jeg ta flyplassdrosje alene uten en mann? Kan vi gå utenfor hotellet alene? Svaret er ja, vergeloven gjelder ikke for utlendinger. Kan vi gå uten abaya inne på hotellet? Helst ikke. Kan vi håndhilse på menn? Tja, la ham ta initiativet.

Vi trer inn i landet som er verdens mest kjønnssegregerte.

Passkontrollkøen er bare forsmaken. På de tre dagene vi har til rådighet i Saudi-Arabia, oppdager vi at det knapt finnes noe sted der saudiske menn og kvinner omgås. Bortsett fra i hjemmet, selvsagt. Men også her, i våre møter med ulike kvinner fra ulike ståsted i kvinnedebatten, er mannen fraværende. Han oppholder seg i en annen del av huset, eller er på jobb. Den eneste omgangen vi ser mellom mann og kvinne, er i drosjer. Her ser myndighetene mellom fingrene.

Vi møter en kvinnelig gründer med et eget selskap. Kontoret har én del for menn, én del for kvinner. «Det er mer komfortabelt slik», forklarer hun. Så lenge det kun er kvinner til stede, kan de sitte i sine hullete jeans og t-skjorter.

Vi møter én av kong Salmans 30 kvinnelige rådgivere. Hun tar oss med til «Ladie’s Kingdom», en egen kvinneetasje med luksuskjoler, parfymer og undertøy i kjøpesenteret «Kingdom Centre» i Riyadh. Opp dit tar vi en egen heis for kvinner.

Vi møter en markant kvinneaktivist ved Persiabukta, øst i landet. Hun tar oss med på en familierestaurant, en av de første i området til å ansette kvinner. Vi spiser i en egen bås med en skyvedør dratt foran. Separert fra omverdenen. Disse dørene er til for kvinner med nikab. Å spise med ansiktsslør er en krevende øvelse.

Vi følger utenriksminister Børge Brende (H) en av dagene. Han bor på et storslått hotell i Riyadh. Vi går inn i foajeen og tabber oss ut på første forsøk. Selvfølgelig kan ikke vi – kvinner – sitte i denne delen av rommet for å jobbe og drikke arabisk kaffe. Vi blir høflig, men bestemt henvist til den såkalte familieseksjonen. Her kan også kvinner oppholde seg.

I tillegg til kjønnsdelte restauranter, arbeidsplasser, kjøpesentre, utdanningsinstitusjoner og flyplasser, finnes det egne bankfilialer og bankautomater for kvinner.

Illustrasjon: Morten Mørland, VG

Saudi-Arabia er full av restriksjoner som hemmer kvinners adgang til offentlig sted, og som geleider dem til egne, «egnede områder».

Den første dagen gikk jeg på tå, i frykt for å trå feil. Men etter å ha møtt flere kvinner og observert hvordan de beveger seg innenfor sine tillatte sfærer som noe naturgitt, ble jeg nesten litt vant til at jeg – kvinnen – skulle gå i en egen kø og sitte et eget sted. En skremmende utvikling.

Det positive ved adskillelsen mellom kjønnene, er kvinnesamholdet: Magien som oppstår når kvinner møtes og henger fra seg abaya og hijab. Når teen og dadlene står på bordet, håret henger løst over skuldrene og praten går fritt.

Saudi-Arabias 13,5 millioner kvinner er prisgitt menns velsignelse. Noen er heldige og har forståelsesfulle, mannlige verger. Andre er fanget i sitt eget liv.

I det minste har de hverandre.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger