Hovedinnhold

Ti grunner for en ny ruspolitikk

Foto: Erik Poppe, VG
Her er ti viktige grunner til å føre en helt ny ruspolitikk i Norge og i resten av verden.

Denne saken handler om:

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

STURLA HAUGSGJERD, Foreningen for Human Narkotikapolitikk
THOMAS KJØSNES, Foreningen for Human Narkotikapolitikk

1. Solidaritet med den tredje verden

I Mexico alene har flere mennesker mistet livet som følge av kartellenes blodige kamp om transportrutene til de vestlige markedene, enn det har i Afghanistan og Irak de siste ti år TIL SAMMEN. De mektigste kartellene skaffer seg i praksis straffeimmunitet grunnet sine økonomiske muskler de kan bruke på å bestikke politikere og har dermed sterke incentiver for å utøve ekstrem vold for å tilrive seg denne makten ved å spre frykt. Resultatet blir som vi ser avkappede hoder og kropper brent levende i tønner fylt med kokende olje.

Les flere kommentar- og debattartikler: Følg VG Meninger på Facebook

<p>Sturla Haugsgjerd.</p>

Sturla Haugsgjerd.

2. Retten til å bestemme over egen kropp

Du har lov til å hoppe fallskjerm, du har lov til spise så mye sukker du vil. Begge deler kan være farlig, men vi går ut i fra at det er lurere å opplyse folk om farene ved fallskjermhopp og sukkerspising enn det er å forby det. Slik er det derimot ikke i tilfellet rusmidler. Det fører til at narkohandel og -bruk skyves ut i samfunnets mørke kroker. Det synes åpenbart at både uregulert fallskjermhopping og svartebørs-sukker ikke er måte vi ønsker å kontrollere menneskers omgang med disse potensielt livsfarlige aktivitetene, men denne logikken gjelder altså ikke når det kommer til illegale rusmidler.

Brukerorganisasjonenes forslag: Bruk og besittelse av rusmidler til eget bruk må avkriminaliseres

3. Forbudets iboende usosiale mekanismer

<p>Thomas Kjøsnes.</p>

Thomas Kjøsnes.

I England og USA er det opptil dobbelt så stor sjanse for at du benytter deg av et illegalt rusmiddel om du er hvit enn om du er svart. Det er derimot ti ganger så stor sjanse for at du havner i fengsel som følge av rusbruk om du er svart enn om du er hvit. Et bredt spekter av forskere fra hele verden enes om at det i overveldende grad er de underprivilegerte som rammes hardest av forbudet: Er du farget, fattig eller uten utdannelse er sjansen for å bli fengslet eller miste andre rettigheter som førerkort og barnerett vesentlig høyere enn om du er hvit, rik eller har doktorgrad.

4. Retten til adekvat helsehjelp

Overdosetall og antall HIV-smittede er langt høyere enn de hadde behøvd å være i de landene som ikke tilbyr rusbrukere adekvat helsehjelp som følge av en moraldrevet politikk der «signaleffekt» trumfer skadereduksjon. Våre russiske naboer opplever en HIV-epidemi som følge av mangel på rene sprøyter, samtidig som våre egne dør som fluer – uten å tilbys trygge steder å innta sine foretrukne rusmidler på en forsvarlig måte, som for eksempel heroin-røykerom.

5. Kvalitetskontroll

Ingen vet hva de illegale varene de kjøper på det illegale markedet egentlig inneholder; og utallige unge mennesker dør av feildoseringer og forgiftninger som ville vært forhindret med kvalitetskontroll. Kvalitetskontroll er en viktig forutsetning for at man skal kunne nyttiggjøre seg informasjon om dosering og risiko. Om en kjøttprodusent fyller markedet med e-coli-infiserte produkter slås det alarm, mens et parti med heroin iblandet livsfarlig stryknin flyttes ubemerket inn i markeder av ansiktsløse svartebørshaier kun ser på bunnlinja og overhodet ikke innehar et folkehelseperspektiv.

Les også: Norsk ruspolitikk er basert på ønsketenkning

6. Manglende informasjon er farlig

Når alle data vi sitter på fra alle kjente sivilisasjoner og epoker gjennom historien forteller oss at en viss andel av jordens uansett kommer til å putte rusmidler i kroppen, er det meningsløst og direkte farlig ikke å tilby disse menneskene tilstrekkelig informasjon om hvordan å redusere skadeomfanget av denne bruken. Hvorfor ikke fortelle ungdommer at det tross alt er tryggere å bruke MDMA enn dets livsfarlige ekvivalent PMMA om dette kan redde liv? «Signaleffekt» er ikke et godt nok argument i et opplyst samfunn.

7. Edruelighet vs. vandel

Om du slår ned folk i alkoholrus skal du selvsagt oppleve konsekvenser. Men om du slår an en grov spøk på nachspiel som følge av å ha tatt det ene glasset for mye er det selvsagt ikke noe storsamfunnet skal blande seg opp i. Å ta et glass vin til maten i helgene selv om du underviser på en barneskole er ansett som fullstendig uproblematisk. Når det kommer til de andre rusmidlene er det imidlertid ikke først og fremst konsekvensene av din rusbruk som ligger til grunn for hvordan man blir behandlet, men stoffenes illegalitet. Dette gir heller ingen mening i et opplyst og moderne samfunn.

8. Pengesløseri

Man kan ikke se noen effekt av forbudspolitikken mot narkotika. Misbruk av statistikk fra folk som tjener på dagens politikk, teller ikke som dokumentasjon; men til tross for manglende dokumentasjon på effekt, brukes milliarder nasjonalt og billioner globalt på denne bekjempelsen. Som den tyske avisen Süddeutsche Zeitung nylig avslørte, og andre før dem, havner store summer av narkohandelen i lommene på de 0,1 prosent rikeste og mest korrupte mennesker i verden via skatteparadiser. Disse pengene brukes i stor grad av samme mennesker til å tilrane seg enda mer makt og kontroll over de resterende 99,9 prosent.

9. Tap av rettigheter

«Hvis du bare gir fra deg noen rettigheter, så vinner vi krigen mot narkotika!» Enkeltmenneskers beskyttelse mot maktovergrep har lenge vært under angrep i kampen mot narkotika. Man kan overvåke, sniffe på folk med hunder, rote gjennom tingene deres, sparke inn dørene deres og avkreve dem kroppsvæsker – virkemidler som ville vært uhørt i folkehelsens navn om ikke de var innført under moralsk panikk. Det er ikke en menneskerett å bruke narkotika, men det er en menneskerett å slippe statlige overgrep i bekjempelsen.

10. Sløsing med menneskelige ressurser

Globalt har flere titalls millioner ikke-voldelige personer havnet i fengsel for narkotikalovbrudd. Det store flertallet er menn i sin beste alder. Men det gjør ingenting med tilgjengeligheten; markedsandelene overtas av noen andre. En cannabisdyrker kan bruke kunnskapen til å skape arbeidsplasser og gi skatteinntekter, og samtidig glede og hjelpe mange – er det virkelig rasjonelt at han heller skal sitte årevis i fengsel?

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger