Hovedinnhold

Opphev forbudet nå

<p>LIDELSE: – Innfrielse av Preben Aavitslands vitenskapsideal vil bety lang beslutningsutsettelse og mye unødvendig lidelse, skriver Karl Erik Lund. </p>

LIDELSE: – Innfrielse av Preben Aavitslands vitenskapsideal vil bety lang beslutningsutsettelse og mye unødvendig lidelse, skriver Karl Erik Lund. 

Foto: Erik Nylander/tt, NTB scanpix
Et forbud mot e-sigaretter opprettholder tobakksdødeligheten.

Denne saken handler om:

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

KARL ERIK LUND, Dr.polit, forskningsleder, Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Lege og epidemiolog Preben Aavitsland anbefaler i sitt siste innlegg å utsette beslutningen om å oppheve forbudet mot nikotinholdige e-sigaretter i påvente av mere forskning. Det er kunnskap om e-sigarettenes effekt i røykeslutt som i første rekke etterlyses. Kun bevis fra eksperimentell uttesting godtas. Innfrielse av Aavitslands vitenskapsideal vil bety lang beslutningsutsettelse og mye unødvendig lidelse.

Utsettelse vil medføre tapte leveår

Etter nærmere 50 år med opplysningsvirksomhet, salgsrestriksjoner, atferdsbegrensninger, avgiftsøkninger og terapeutiske tiltak røyker fortsatt rundt 770 000 nordmenn. Om lag 200 000 av disse må nærmest regnes som uhelbredelige nikotinister. Årlig dør rundt 5000 personer for tidlig av røykerelaterte sykdommer, og i økende grad rammer disse sosialt skjevt. Dagens røykere har andre hjelpebehov enn de røykerne som helsemyndighetene adresserte på 1970- og 80-tallet. 

<p>Karl Erik Lund.</p>

Karl Erik Lund.

Foto: Morten Holm, NTB scanpix

Vitenskapskomiteer anslår at de tradisjonelle virkemidlene – informasjon, restriksjoner, avgifter og terapeutiske tiltak – til sammen evner å redusere røykingen med 0.5 prosent pr år. Det er lite å hente på å tilføre enda mer informasjon til en befolkning som allerede er godt opplyst om skadeomfanget, implementere stadig sterkere restriksjoner i et samfunn hvor adgangen til å røyke allerede er gjennomregulert, øke særavgiftene i et land der tobakksprisen allerede er blant verdens høyeste, kjøre enda flere holdningskampanjer inn i et normklima som allerede er meget tobakksfiendtlig eller bygge ut enda flere avvenningsklinikker når kapasiteten i de som allerede eksisterer er underutnyttet. Etter å ha utnyttet de virkemidlene som Verdens helseorganisasjon anbefaler for å redusere røykingen står vi likevel igjen med et enormt tobakksproblem.

Dagens situasjon påkaller derfor bruk av skadereduksjon som supplerende strategi i det røykeforebyggende arbeidet. Det innebærer å sette etablerte røykere i stand til å redusere sin egen risiko for tobakksrelaterte sykdommer og død ved å informere om, tilrettelegge for og oppfordre til å bytte til mindre farlige nikotinprodukter – selv om bruk av disse innebærer lav-dose eksponering for enkelte giftstoffer og fortsatt nikotinavhengighet. Å tilrettelegge for salg av nikotinholdig e-væske kan potensielt bli et viktig sykdomsforebyggende tiltak. Men det krever at politikerne tillater utstyr og smaksvarianter som appellerer til røykerne, og deretter gir disse produktene konkurransefortrinn sammenliknet med de livsfarlige sigarettene. Fortsatt salgsforbud, slik Aavitsland anbefaler, vil derimot hindre røykere overgang til et klart mindre skadelig alternativ og opprettholde importen av nikotinholdig væske fra usikre forsyningskilder på internett. Det er helt unødvendig at røykerne skal risikere livet for sin nikotindose så lenge det finnes mindre farlige alternativ som kan gi noenlunde samme tilfredsstillelse.

Mot seg har Aavitsland organisasjoner som Kreftforeningen, Legeforeningen, Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke, Nasjonalforeningen for Folkehelsen, Allmennlegeforeningen, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og mange andre som i sine høringssvar nylig støttet Helse- og omsorgsdepartementets forslag om å tillate et regulert innenlands salg (ikke ‘frislipp’, slik Aavitsland hevder) av nikotinholdige væske til fordamping.

Utsettelsestiden vil bli lang

Aavitsland krever eksperimentelle studier som bevis for effekt i røykeavvenning. Disse går i korthet ut på å tilby ellers like grupper ulike sluttemetoder, la forskere/helsepersonell følge de opp over tid og deretter sammenligne resultater etter 6 eller 12 måneder. Aavitsland mener produsentene må pålegges bevisbyrden for effekt i røykeavvenning. Det er flere forhold som tilsier at dette neppe vil skje i stor skala.

Produktutviklingen for e-sigaretter går hurtig. I gjennomsnitt lanseres det ca. 10 nye produkter hver måned fra et utall produsenter. Forskjellene mellom de ulike generasjonene er store. Gjennomføringen av eksperimentelle studier er tidkrevende. Den type e-sigaretter som undersøkes vil høyst sannsynlig ikke lengere være på markedet når resultatene foreligger. Dessuten framstår det som en ulempe for produsentene å benytte budskap om effekt i røykeavvenning i sin markedsføring. Det er fordi produktet da etter sin presentasjon vil bli kategorisert som et legemiddel og dermed underlagt dokumentasjonsplikt og begrenset markedsadgang. Fra produsentene presenteres e-sigaretter derfor oftest som et alternativ til tobakkssigarettene. Et tredje forhold er at de fleste produsentene er uten evne til administrere kostbare og langvarige uttestinger –– som de altså verken trenger for å få markedsadgang eller vil kunne nyttiggjøre seg i markedsføringen. Et unntak er British American Tobacco som nylig fikk lisensiert et ‘cig-a-like’-produkt (e-Voke) som et røykesluttprodukt av britiske helsemyndigheter. E-Voke selges nå på blå resept, men de fleste dampere foretrekker helt andre typer e-sigaretter enn de som tobakksindustrien nylig har begynt å selge og som ligner på ordinære sigaretter (cig-a-likes). Damperne foretrekker såkalte åpne systemer (mods og tanks) som visuelt har lite til felles med en sigarett og produseres ikke av tobakksindustrien.

Helsesidens ansvar

Hva så med helsesidens ansvar? Aavitsland foreslår at Folkehelseinstituttet kan foreta en effektstudie. Det er selvsagt et forslag jeg støtter. Helsesidens interesse for forskning om e-sigaretter har imidlertid hittil vært noe avmålt både i Norge og internasjonalt. Det er sannsynligvis fordi e-sigarettene har utviklet seg utenfor helsesidens kontroll, godkjennelse og velsignelse. Mange på helsesiden synes å tro at framveksten av e-sigaretter er en konspirasjon iscenesatt av tobakksindustrien der motivet er å holde forbrukerne nikotinavhengige og opprettholde en atferd som til forveksling kan ligne på røyking. Virkeligheten er at utviklingen inntil nylig har vært forbrukerstyrt. Tobakksindustrien lanserte fra 2012 noen typer ‘cig-a-likes’ på markedet, og de har reklamert for disse på en måte som minner om gammeldags sigarettreklame. Dette har gitt konspirasjonsteoretikerne vann på mølla.

Etter snart 30 år som tobakksforsker må jeg beklageligvis si at for mange i anti-tobakksbevegelsen er hatet til tobakken, nikotinen og tobakksindustrien sterkere enn ønsket om å redusere den tobakksrelaterte dødeligheten. Dette er purister der e-sigarettene står i veien for deres visjon om et nikotinfritt samfunn. De betrakter skadereduksjonsideologien som en provokasjon, og ikke som et supplement til den tradisjonelle politikken. De har en tendens til å mistenkeliggjøre oss som mener veien til færre tobakksdødsfall går gjennom skadereduksjon. Jeg tror ikke Aavitsland hører til denne kategorien og er glad for at han tar til orde for systematisk forskning på feltet.

Komplisert uttesting

Eksperimentell uttesting av e-sigaretter vil imidlertid være noe mer komplisert enn hva tilfellet er for nikotinholdige legemidler. Sistnevnte består av standardiserte produkter (tyggegummi, plaster, inhalator) som ikke har vært gjenstand for vesentlige endringer siden de ble lansert i midten av 1980-årene. Med legemidlene er det ikke mulig med variasjoner i bruksmåter som kan endre deponeringen av nikotin til blodbanen. De fleste fordampere, utenom cig-a-likes, er derimot modifiserbare (mods og tanks) og nikotinopptaket kan effektivt tilpasses ønsket nivå ved å variere hardware (batteri, motstand, coil etc), e-væske og ikke minst bruksmåte. Den individuelle tilpasningen blir av damperne rapportert som en viktig forutsetning for vellykket røykeslutt. Eksperimentelle tester er imidlertid innrettet mot standardiserte produkter og fastlagte bruksmåter, og kanskje ikke helt egnet for en personifisert bruksmåte av e-sigaretter.

Ulike bruksmotiv

Nikotinlegemidler brukes utelukkende av røykere med spesifikke sluttemotiv. Det er mer tilfeldig hvordan damperne havner på e-sigaretter. Instrumentell anskaffelse for bruk i planlagte forsøk på røykeavvenning forekommer langt sjeldnere. Nysgjerrig eksperimentering er typisk, med eventuell påfølgende periode med røykereduksjon og i beste fall fullstendig overgang. I forskningslitteraturen blir disse kalt ‘accidental quitters’. Fenomenet er unikt for e-sigaretter, og reservoaret av røykere som uttrykker interesse for et bytte er meget stort i tobakkshistorisk sammenheng.

Blant de som – utløst av nysgjerrighet – tilfeldig eksperimenterer med e-sigaretter, vil det selvsagt være mange som fortsetter å røyke. I den meta-studien som Aavitsland viser til, som altså fant at erfaring med e-sigaretter reduserte sannsynligheten for røykeslutt, tas det verken tilstrekkelig høyde for de eksakte bruksmotivene (nysgjerrighet vs motivert røykeslutt) eller lengden på bruksperioden for damping (eksperimentering vs vedvarende bruk). De viktigste europeiske fagmiljøene innen tobakksforskning tar skarpt avstand fra studien, mener resultatet er misvisende og viser til at det avviker fra konklusjoner i andre oppsummeringer. Under fagfellevurderingen anbefalte en av reviewerne å avslå artikkelen fra publisering.   

Tidligere innlegg i debatten: 

Preben Aavitsland – Dampverk er lastverk

Karl Erik Lund – E-sigaretter virker

Preben Aavitsland – Men, e-sigarettene virker jo ikke

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger