Hovedinnhold

Norske rom: Vi føler oss ikke som frie, likeverdige og trygge borgere

<p>DISKRIMINERING: – På et utested i Oslo sentrum nektes en rom adgang av dørvakta fordi han har på seg joggesko. En ikke-romsk skuespiller ifører seg noen minutter senere de samme joggeskoene, går til det samme utestedet, hvor han slipper rett inn, selv om han eksplisitt spør om det er greit at han har på seg joggesko, skriver kronikkforfatterne.</p>
<p><i>Bildet er hentet fra Gorm Gaares dokumentar «En for alle».</i></p>

DISKRIMINERING: – På et utested i Oslo sentrum nektes en rom adgang av dørvakta fordi han har på seg joggesko. En ikke-romsk skuespiller ifører seg noen minutter senere de samme joggeskoene, går til det samme utestedet, hvor han slipper rett inn, selv om han eksplisitt spør om det er greit at han har på seg joggesko, skriver kronikkforfatterne.

Bildet er hentet fra Gorm Gaares dokumentar «En for alle».

Foto: GORM GAARE
Rom diskrimineres i Norge. Her er vårt åpne brev til barne- og likestillingsminister Solveig Horne.

Denne saken handler om:

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

NATALINA JANSEN, styremedl. i Det romske rådet

JAN JANSEN, styremedl. i Det romske rådet

ANDREAS MÜLLER, styremedl. i Det romske rådet

Vi er norske rom. Våre foreldre og besteforeldre er norske og vi er selv oppvokst i Norge. Vi vil gjerne fortelle deg om hva vi utsettes for i vårt eget land.

Norske rom opplever stadigå bli diskriminert: I butikker, på restauranter og utesteder, på boligmarkedet, i helsevesenet og på campingplasser. Fram til nå har vi ikke kunnet bevise at det foregår, og for ikke-rom kan det være vanskelig å tro at forskjellsbehandling virkelig skal være så utbredt.

Blir nektet adgang

Vi er glade for at fotografen Gorm K. Gaare har laget filmdokumentar «En for alle», som nettopp viser hvordan rom blir diskriminert. I filmen, som lanseres 23. mars i år, tar romske og ikke-romske skuespillere kontakt med utesteder, restauranter, borettslag og campingplasser med skjult kamera og mikrofon. Til sammen består dokumentaren av ti korte filmer, og i alle framkommer diskriminerende handlinger eller intensjoner.

I en av filmene ringer en romsk skuespiller en campingplass. Han spør om plass til seg og sin familie og forteller at han er sigøyner. Han får til svar at «det er helt fullt». Like etterpå ringer en ikke-romsk skuespiller samme campingplass, forteller at han er på vei og trenger plass samme dag. Han får bestille uten problemer. Litt senere ringer han tilbake og avbestiller plassen. Deretter ringer den romske skuespilleren igjen, og får et utålmodig svar om at det stadig er helt fullt.

Se også: Sannheten om rumenske tiggere

På en restaurant i Oslo, forsøker to romske skuespillere å bestille et bord og får til svar at «dere får ikke reservere fordi dere er en større gruppe og jeg har hatt så mange situasjoner med deler av noen av sigøynerfamiliene som har vært så ukomfortable at jeg ikke har lyst til å risikere at det skal eventuelt skje igjen».

Må bli behandlet som enkeltpersoner

På et utested i Oslo sentrum nektes en rom adgang av dørvakta fordi han har på seg joggesko. En ikke-romsk skuespiller ifører seg noen minutter senere de samme joggeskoene, går til det samme utestedet, hvor han slipper rett inn, selv om han eksplisitt spør om det er greit at han har på seg joggesko.

En skuespiller tar kontakt med styrelederen i et sameie og forteller at han vurderer å leie ut leiligheten sin til rom. Styrelederen sier: «De er veldig voldsomme i sin adferd, for å si det sånn… En familie som har bodd i underetasjen, det er det vi har hatt av sigøynere som har bodd hos oss.» Skuespilleren: «Og etter det har dere…?» «Da har vi veldig… ikke det!»

Lover og regler gjelder for alle, og hvis en rom gjør noe galt, skal det selvsagt få konsekvenser. Men hvis én rom har gjort noe galt, skal ikke en annen måtte lide for det. Forskjellsbehandling begrunnes med at man har dårlige erfaringer med rom. Vi krever å bli behandlet som enkeltpersoner: Tenk du og deg, ikke de og dere!

Diskriminering er ofte vanskelig å bevise, og vi opplever at vi sjelden blir trodd når vi klager på diskriminering og ord står mot ord.

Kommentar: Et rasistisk politi?

Diskriminering uten konsekvenser

Den norske diskrimineringsloven slår fast at diskriminering er handlinger eller unnlatelser som har som formål eller virkning at noen blir behandlet dårligere enn andre og at «Direkte og indirekte diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn er forbudt.» Det er tydelig nok.

Problemet er bare at diskriminering i praksis er uten konsekvenser for utøverne av den. Noen ganger har politiet blitt tilkalt av campingplasser for å få fjernet rom. Politifolkene som har kommet til stedet har da nesten uten unntak tatt parti med eieren, selv om vi ser med egne øyne at det ikke er fullt. De undersøker sjelden saken, men bruker ganske enkelt sin makt mot oss.

Hvis vi tilkaller politiet, får vi ofte rett og slett beskjed om å ordne opp i problemene selv. Da føler vi oss ikke som frie, likeverdige og trygge borgere, men som maktesløse og sakesløse mennesker. Filmen «En for alle» dokumenterer tilfeller av at rom blir nektet tjenester fordi de er rom. Dette er straffbar diskriminering, og vi har bestemt oss for å politianmelde sakene. Vi håper at det kan føre til en endring.

I Norge har vi et Likestillings- og diskrimineringsombud (LDO), som behandler klager fra personer eller grupper som opplever å ha blitt diskriminert. Etter å ha innhentet uttalelser fra alle parter, vurderer LDO om diskrimineringsloven er brutt. Men LDO har ingen sanksjonsmuligheter.

Les mer: I anstendighetens navn

Møt oss!

Lovbryteren og offeret får et brev hvor det sløs fast at diskriminering har funnet sted og lovbryteren oppfordres til å endre praksis, lovbruddet får ingen andre konsekvenser. Verken LDO eller andre offentlige instanser tilbyr rettshjelp til ofre for diskriminering, slik at et erstatningssøksmål må gjøres for egen regning. Det er rett og slett ikke verdt risikoen. 

Vi opplever rett og slett at LDO ikke gir oss noe virkelig vern mot diskriminering, og det er ikke lenger mange av oss som melder inn saker dit. Vi mener at vårt naboland Sverige har et bedre system. Der har Diskrimineringsombudsmannen (DO) mulighet til å stevne utøvere av diskriminering for retten. Det siste tiåret har både campingplasser, bensinstasjoner og spisesteder måttet utbetale større erstatningssummer på grunn av diskriminering av rom.

Oslos visepolitimester: Tigger-rapporten er for bombastisk

Rom har et eget konfliktråd, som vi kaller «kris». Hvis personer havner i konflikt med hverandre, kan det innkalles til et møte, hvor begge parter har rett til å uttale seg, og hvor et råd av eldre og respekterte rom forsøker å løse saken etter å ha fått den belyst fra flere sider.

Du er minister for et departement som skal motvirke diskriminering i Norge. Nå er det dokumentert at rom utsettes for diskriminering, og vi vil utfordre deg til å møte oss for å forklare deg på vegne av norske myndigheter. Vi ønsker å fortelle deg mer om hva vi opplever og vi vil spørre deg om hvilke løsninger du vil foreslå. 

Hvis du ikke har noen konkrete forslag, vil vi komme med det selv.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger