Hovedinnhold

Jensen-saken:

Forholdet mellom en purk og en skurk

Eirik Jensen forklarer seg om selve kjernen i saken mot ham. Det handler om hva slags forhold politimannen hadde til den narkokriminelle Gjermund Cappelen.

Det er forholdet mellom en superkriminell hasjsmugler og en merittert politimann retten får høre om når Jensen fortsetter sin frie forklaring.

Det var et tidvis nært forhold som gikk over 20 år, gjennom oppturer og nedturer, avrusning og politiaksjoner.

Og det dreier seg om slutten på et forhold. For i 2013 var det brått over. Da Cappelen ble arrestert tystet han på Jensen. Han sa han var hans partner i kriminalitet.

Det benekter Eirik Jensen.

Minutt for minutt: Følg rettssaken her

Husker alle detaljer

Og det er ikke noe galt med husken til Jensen. Retten fikk høre en medrivende og tidvis troverdig historie som ikke står tilbake for fiksjon. Jensen ga en rekke detaljer, som hvem han jobbet med når, navn på avrusningsklinikker i Norge og Spania, på stamsted for kriminelle i utlandet.

Så det er ikke hukommelsen det står på når Jensen sliter med troverdigheten. Han husker det meste.

Problemet synes heller å være alt det Jensen ikke visste.

Les mer: 12 spørsmål og svar om Jensen-rettssaken

<p><b>FORHOLDET DEFINITIVT OVER:</b> Eirik Jensen og Gjermund Cappelen i Oslo tingrett.</p>

FORHOLDET DEFINITIVT OVER: Eirik Jensen og Gjermund Cappelen i Oslo tingrett.

Foto: Tore Kristiansen, VG

Visste ikke at han var kriminell

For ifølge den suspenderte politimannen var det en rekke merkelige forhold han aldri spurte seg selv eller Cappelen om. Som for eksempel Cappelens kjennskap til kriminalitet.

Jensen hevder at han ikke skjønte at Cappelen var skurk. Han var bare godt informert fordi han solgte klokker og kunst, bodde en periode i Nederland og hadde et bredt nettverk.

Hvorfor spurte ikke Jensen om det åpenbare? I retten forklarte politimannen at informantarbeid er kynisk virksomhet. Å få informasjon er overordnet alt annet.

Les også: Grillet om Cappelens dobbeltliv

En kynisk jobb

Og det har han helt rett i. Det er en kynisk jobb som man løpende må vurdere verdien av. Det gjør politiet.

For politiet vet selvsagt godt at informanter er kriminelle.

Det er også et velkjent problem at informanter kan slippe unna og heller lede politiet til kriminelle konkurrenter.

I hver enkel sak må fordelene veies mot ulempene. Det kan være verdt det når informasjon kan stoppe alvorlig kriminalitet.

Les også: Kongens kunst funnet etter opplysninger fra Cappelen

Spurte ikke om det åpenbare

Hvorfor skjønte ikke den erfarne narkopolitimannen hvem Cappelen virkelig var?

Jensen har for lengst sagt i avhør at han ikke visste at Cappelen var kriminell. Det forplikter.

Og eks-politimannen står i fare for å snakke seg selv dypere inn i saken.

Om han visste at han hadde Norges største hasjsmugler som kilde, er et uunngåelig oppfølgingsspørsmål: Hvorfor sørget du ikke for å få ham arrestert? Dernest: Var det fordi du var med på kriminaliteten selv?

Jensen hevdet han ikke stilte Cappelen spørsmål om hva han levde av, hvorfor han skyldte penger, hvorfor han ble truet og hvorfor han kjente til europeiske smuglerruter og hasjsentrum i Nederland og Spania. Jensen tilbød etter eget utsagn råd til Cappelen når han trengte det, uten å spørre om hvorfor.

Til å ha hatt et så nært forhold i mange år, lyder det merkelig.

Les også: «Ikke noe solodrikking alene»

Snakket om mye

Til gjengjeld var det mye annet de snakket om. Som Cappelens rusproblemer, problemer med barnevern og andre private forhold.

Og dette beskriver Jensen med troverdighet. Han forklarer at han følte ansvar for Cappelen, som Jensen fryktet ble mer ustabil og narkotikaavhengig på grunn av det farlige informantarbeidet.

Og Jensen er dyktig når han snakker som et medmenneske. Det er lett å kjenne sympati med politimannen som har gjort mye for å hjelpe andre, jobbet døgnet rundt, fått alvorlige trusler og motgang på kontoret. Politimannen fremstår som en med omsorg for folk både høyt og lavt.

Les også: Slik forklarer han topphemmelig prosjekt

Raus overfor tysteren

Jensen er åpenbart av den kloke mennesketypen som har skjønt at angrep ikke er det beste forsvar. Han sier til og med at han ikke bærer nag til Cappelen.

Den type raushet overfor en banemann kan man ikke annet enn å overraskes over. Men flere ganger karakteriserte han Cappelens svakheter som menneskelige og forståelige.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Det lyder ikke bare som en strategi, men fortellingen til en politimann som har vært ute mange vinternetter. Jensen er ikke like rask til å fordømme. Han har sett at all slags folk kan slite.

- Jeg har nok strukket strikken litt langt når det gjelder å ivareta Gjermund, sa Jensen.

Han snakker ikke om den kriminelle strikken.

Tvert om. Det Jensen gjør er å bygge opp et emosjonelt forsvar. Det skal fungere som en mur når aktoratet begynner å torpedere ham.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger