Hovedinnhold

Det norske harryparadiset

<p><b>ET LITE STYKKE NORGE: </b>– Reisebyråenes pittoreske småbyer med lokalt liv er i virkeligheten turistgettoer der livet føres på norsk. Gran Canaria er nordmennenes break-even-punkt – nærmest og billigst reisemål for sikker sol, skriver Sanna Sarromaa.</p>

ET LITE STYKKE NORGE: – Reisebyråenes pittoreske småbyer med lokalt liv er i virkeligheten turistgettoer der livet føres på norsk. Gran Canaria er nordmennenes break-even-punkt – nærmest og billigst reisemål for sikker sol, skriver Sanna Sarromaa.

Foto: Dag Fonbæk, VG
Reisebyråenes pittoreske småbyer med lokalt liv er i virkeligheten turistfeller der livet føres på norsk. Velkommen til Gran Canaria!

Denne saken handler om:

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

SANNA SARROMAA, finne, feminist og skribent

Gran Canaria er nordmennenes break-even-punkt – nærmest og billigst reisemål for sikker sol. Derfor lander folk på Gran Canaria når det er for mørkt eller for kaldt i Norge. Gran Canaria, eller som kjært barn: Granka, er tilgjengelig for folk flest og det er nettopp folk flest som setter sitt preg på øya.

<p>Sanna Sarromaa.</p>

Sanna Sarromaa.

350 000 nordmenn drar hvert år til Gran Canaria på grunn av den kortest mulige flyturen til så å si sikker varme om vinteren. Det var også derfor jeg kom. Da termometeret viste horrible –20 C andre uke på rad, ble en tur til sola ikke bare en fristende tanke, men en ren nødvendighet. 

Man drar ikke til Granka for kulturens skyld. Kulturen er jo omtrent det man finner på en norsk dansebandfestival.

Den norske charterhistorien

De første norske charterturistene landet i Las Palmas i 1964, fem år etter at chartertrafikken startet til Mallorca. Da var en reise til Gran Canaria langt ifra tilgjengelig for alle. En sydenreise kostet omtrent en gjennomsnittlig månedslønn. Det var naturligvis noe hvermannsen ikke kunne unne seg.

Det var først på 70-tallet, og ikke minst på 80-tallet, da sydentrafikken skjøt i været. Nye reisemål, lave priser og lengre ferie sendte nordmenn ut av landet som aldri før. Gjennom årene har Gran Canaria bestått som et av nordmennenes yndlingssteder med hele 530 000 norske besøkende i rekordåret 2013. 

Nordmenn er den tredje største folkegruppen som reiser til Granka, etter tyskere og briter.

Et sjarmerende høl?

På Gran Canaria finner man det norske harrybeltet med Puerto Rico, Argeniguín, Playa del Inglés og Maspalomas. Det er norske butikker og norske restauranter – og også de restauranter som ikke er norske, serverer karbonader, lapskaus og ertestuing for å friste sultne nordboere. Det er norske klubber, eiendomsmeglere, leger og dagligvarebutikker med norsk ost og kaffe – for ikke å glemme VG som selges like fersk som i Norge. 

Man kan med andre ord leve et fullstendig norsk liv, bare flyttet ned til 29. breddegrad.

Det jeg møter på min utflukt til det norske harrybeltets høyborg, Arguineguín, står i sterk kontrast til reisebyråenes eufemisering av stedet. Ving skriver at Arguineguín er en sjarmerende liten ferieby. «Til tross for at feriegjestene strømmer på har Arguineguín beholdt mye av sin lokale sjarm og sitt kanariske hverdagsliv.» 

Det jeg møter er ikke mye sjarmerende og ganske langt ifra kanarisk hverdagsliv. Arguineguín ser slitt ut, har ingen arkitektur, ingen gamleby og ingen gågate. Stranda er som hvilken som helst annen strand på et ikke nevneverdig sted. Byen ser ut som et høl.

Verdens vakreste folk?

Den norske skolen ligger her, samt den norske sjømannskirken. Klokka har så vidt passert elleve og de norske charterturistene har inntatt stamstedene sine – de norske barene og restaurantene med billige halvlitere og ertestuing. Griserøde nordmenn drikker og røyker og totalinntrykket er ikke akkurat «et paradis ved hav». 

Arguineguín er som om Halden ble flyttet til Syden. De fleste ser ut som de spiller i et danseband. Jeg kan ikke la være å tenke at det er de samme nordmennene som kritiserer innvandrere for ikke å kunne norsk som gjør bestillingen sin her på norsk. «Billig, billig, ekstrabillig», roper en selger.

Jeg innser i Arguineguín at jeg har levd i en estetisk boble. Jeg har bodd mesteparten av mitt norske liv på besteborgerlige Lillehammer. Der er mennesker pene og velstelte – og edru klokka 11. Kultursjokket slår inn på Gran Canaria. 

Jeg pleide å kalle nordmennene for verdens vakreste folkeslag. Jeg tar det tilbake i Arguineguín. Nordmennene har åpenbart noen estetiske utfordringer, de også.

Middelklassens ironiske distanse

Ved å harselere over og ta avstand fra øldrikkende og røykende nordmenn med godt synlige rumpesprekker, understreker jeg min egen kulturelle og sosiale posisjon som jeg anser som høyere enn deres. Middelklassen reiser også på charter, men må tilintetgjøre det eller ironisere over det. «Jeg skal til selveste Playa del Inglés» eller «Det er bare charter», sier vi til kollegaene og snakker ned vår egen tur. Ekte glede over en tur til Gran Canaria må dempes for at vi for all del ikke skal framstå som harry selv.

Helst hadde vi jo dratt på egendesignede eller skreddersydde reiser til mer spennende og mer uoppdagede reisemål. Vi reiser – ideelt sett – i hvert fall ikke til steder der menyene er på norsk. For vi er egentlig globetrottere og kan språk. Vi styrer unna nordmenn når vi er på våre genuine turer til det autentiske og lokale. Men likevel, for oss også, er Gran Canaria break-even. Det er ikke alltid man har tid eller råd til California eller Vietnam.

Charterturens ufattelige letthet

For min generasjon startet gjerne verdenserobringen med Agia Napa eller Playa del Inglés. Man fikk mestringsfølelsen og sulten vokste: Sør-Amerika, Vietnam, New York neste. For charter er ikke til å kimse av. For eldre nordmenn betyr en norsk reiseleder trygghet på tur. For barnefamilier finnes det ikke noe mer genialt enn en bamseklubb. To timer uten kidsa gir mor og far muligheten til å ha sex og sove, og begge betyr lykke og overskudd. Det finnes ikke noe annet feriekonsept som legger opp til det samme.

Utenlandsferie er blitt tilgjengelig for alle, og charterturer er blitt nedgradert til noe de fleste gjør. Når flere får mulighet til å reise blir eksklusiviteten mindre. Da blir også den tilhørende kulturelle kapitalen mindre verdt som følge av inflasjonen. 

Likevel er jeg her på Granka og markerer avstand til nordmennene som i grunn gjør akkurat det samme som jeg gjør: Ligger i den horisontale cocktailstillingen og soler seg til huden skreller av.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene