Hovedinnhold

Kronikk om barns rettigheter:

Regjeringen tar ikke hensyn til barna

<p>POSITIV ORDNING: - Jeg er enig i at regjeringen underkommuniserer de positive sidene ved individuelle klageordninger, skriver kronikkforfatteren.</p>

POSITIV ORDNING: - Jeg er enig i at regjeringen underkommuniserer de positive sidene ved individuelle klageordninger, skriver kronikkforfatteren.

Foto:, NTB scanpix
Regjeringen har ikke vektlagt barns interesser slik barnekonvensjonen krever.

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

FRODE ELGESEM, advokat

Sist fredag ble det kjent at Regjeringen ikke vil fremme forslag om at Norge slutter seg til ordningen med individuell klagerett til Barnekomiteen. Denne ordningen ble vurdert sammen med tilsvarende ordninger til to andre FN-komiteer og konklusjonen var lik for alle tre: 

Regjeringen ønsker ikke individuelle klageordninger slik systemene i dag fungerer.

Få flere kommentarer og kronikker: Følg VG Meninger på Facebook!

Forpliktelsene må styrkes

Tilleggsprotokollen ble vedtatt av FNs generalforsamling den 19. desember 2012 og i juni 2012 – under Stoltenberg 2-regjeringen – fremsatte representanter for Venstre, KrF, Høyre og Fremskrittspartiet et representantforslag om at Norge skulle ratifisere protokollen. I Utenriks- og forsvarskomiteen ble det imidlertid fattet vedtak om å utrede fordeler og ulemper ved ratifikasjon. 

Undertegnede fikk i oppdrag å gjennomføre utredningen og leverte utredningen til Utenriksdepartementet i juni 2013. Det er også foretatt utredninger av konsekvenser for tilslutning til de to andre tilleggsprotokollene om individuell klagerett. Stortingsmeldingen sist fredag er sluttstenen i regjeringens arbeid med disse sakene.

Følg VG Meninger på Instagram ved å klikke her eller legge til @vgmeninger.

I min utredning skulle jeg ikke komme med noen konkret anbefaling og jeg skal heller ikke gjøre det nå. Jeg er imidlertid enig med direktøren for Nasjonal institusjon for menneskerettigheter, Petter Wille, som i VG fredag skriver at regjeringen underkommuniserer de positive sidene ved individuelle klageordninger.

Det er dessuten grunn til å minne om at regjeringens nylige ga sine anbefalinger til den nye generalsekretæren i FN og at en av disse anbefalingene var at han eller hun bør arbeide for å styrke gjennomføringen av menneskerettighetsforpliktelsene i medlemslandene (redusere det såkalte «implementation gap»). Velfungerende traktatorganer og individklageordninger er sentrale for å oppnå dette.

Røde Kors: Erna gir asylbarna falske forhåpninger

Oppfyller ikke kravet

Når det gjelder barnekonvensjonen innebærer regjeringens avvisning av å slutte seg til individklageordningen også et brudd på prinsippet om at hensynet til barnets beste skal bære et grunnleggende hensyn i saker som gjelder barn. Regjeringens avgjørelse i saken om barns klagerett til FNs barnekomite «berører barn» og det følger da av både Grunnloven § 104 og barnekonvensjonen at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. Dette prinsippet gjelder både i individuelle saker og generelle politiske beslutninger. Høyesterett har forklart hva som kreves, nemlig at:

«Ved avveiningen mot andre interesser skal hensynet tilbarnets besteha stor vekt - det er ikke bare ett av flere momenter i en helhetsvurdering:Barnetsinteresser skal danne utgangspunktet, løftes spesielt frem og stå i forgrunnen.»

Stortingsmeldingen oppfyller ikke Grunnlovens og barnekonvensjonens krav. I meldingen heter det at regjeringens vurdering knyttet til individklageordningen til barnekonvensjonen langt på vei er den samme som for individklageordningen til konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Hensynet til barnets beste er altså ikke særlig vektlagt.

I begrunnelsen nevner regjeringen kort at barns rettsikkerhet kan bli styrket gjennom en klageordning og at også gjennomføringen av barnekonvensjonens rettigheter kan bli styrket ved bruk av klageordningen. Men dette er åpenbart ikke et grunnleggende hensyn for regjeringen ved avgjørelsen i denne saken. Det fremgår med all mulig tydelighet at det grunnleggende for regjeringen er hensynet til å bevare statens handlingsrom og den generelle frykten for fremtidig aktivisme fra barnekomiteens side.

Det er altså en grunnleggende svakhet ved regjeringens avvisning av å gi barn klagerett til FNs barnekomite at avgjørelsen ikke vektlegger og løfter frem barns interesser, og at disse ikke settes i forgrunnen. Det er skuffende at regjeringen ikke ser at i avgjørelser som berører barn må hensynet til barnets beste tas på alvor. Dette bør bli en viktig del av debatten om Norges tilslutningen til barnekomitéens klageordning. En mulighet er at Stortinget ber regjeringen gjøre en mer barnevennlig vurdering.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger