Hovedinnhold

Vi har ingenting å skjule, men 69 pasienter å verne

<p>INNSYN: Informasjon om gjennomføringen av tvang føres i håndskrevne protokoller. VG har bedt om og fått innsyn i over 2500 hendelser.</p>

INNSYN: Informasjon om gjennomføringen av tvang føres i håndskrevne protokoller. VG har bedt om og fått innsyn i over 2500 hendelser.

Foto: Erlend Daae, VG
I VG blir sykehusenes uvilje mot å gi innsyn i tvangsprotokollene fremstilt som et forsøk på hemmelighold. Vårt motiv har ikke vært å skjule noe som helst, men å sikre den enkelte pasient sitt personvern.

Denne saken handler om:

BJØRN HØDAL, kommunikasjonssjef ved Sykehuset Østfold

JOSTEIN VIST, foretaksjurist ved Sykehuset Østfold

I april ba VG om innsyn i Sykehuset Østfolds tvangsprotokoller for 69 pasienter som var underlagt mekaniske tvangsmidler i 2015. Det sa vi nei til. Ikke fordi vi ville unngå ubehaget det er å bli sett i kortene, men fordi tvangsprotokollene er en del av pasientens taushetsbelagte journal. I VG blir sykehusenes uvilje mot å gi innsyn i tvangsprotokollene, selvsagt etter at pasientnavn var fjernet, fremstilt som et forsøk på hemmelighold. Vårt motiv har ikke vært å skjule noe som helst, men å sikre den enkelte pasient sitt personvern. Sykehuset Østfold har argumentert prinsipielt for at pasientjournalen ikke er underlagt offentleglova. VG anket vår avgjørelse til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) som har omgjort vedtaket. Vår korrespondanse med HOD har vi publisert på våre nettsider.

Sykehuset Østfold har forholdt seg til vedtaket fra HOD og har utlevert tvangsprotokollene til VG. Før utlevering ble datoer og klokkeslett fjernet, i tillegg til pasientnavn. VG klaget til HOD og mente at Sykehuset Østfold fjernet for mye opplysninger før utlevering av protokollene. HOD har senere fastslått at det var korrekt å fjerne datoer og tidspunkter, da denne informasjonen sammen med andre opplysninger kan bidra til å identifisere enkeltpasienter. Sykehus som har utlevert dato og klokkeslett kan altså ha kommet i skade for å bryte taushetsplikten. Om det er korrekt å unnta dato og klokkeslett vurderes nå av Sivilombudsmannen.

Det prinsipielle spørsmålet er altså om hvem som helst, uten noen begrunnelse, og uten å si hva opplysningene skal brukes til, kan be om kopi av andres pasientjournaler. Det er nettopp slik HOD tolker regelverket.

For å kunne behandle slike krav er det nødvendig at sykehusansatte, som ellers ikke har tilgang til navngitte pasientopplysninger, gis tilgang til journalen. Etter pasientjournalloven kan pasientopplysninger bare leses når det er nødvendig for å kunne gi helsehjelp, eller for administrasjon, internkontroll eller kvalitetssikring av helsehjelpen. Det er vanskelig å forstå at innsynskrav etter offentleglova omfattes av nevnte formål. Det er ingen som mener at offentligheten skal ha innsyn i navngitte pasientopplysninger. Det er bare det at behandling av innsynskrav fører til større spredning av pasientopplysninger enn hensynet til helsehjelpen tilsier.

Ved en eventuell klage vil taushetsbelagte pasientopplysninger bli utlevert til klageinstansen. Kjenn på følgende: Er det greit at saksbehandlere i HOD i forbindelse med klagebehandling gis tilgang til det du i fortrolighet har betrodd til en lege, og er det greit at informasjon du tror bare finnes i pasientjournalen også vil være i HODs saksarkiv?

Videre er det slik at den som krever innsyn kan kreve at innsynskravet legges frem for pasienten. VG kunne i denne saken altså krevd at Sykehuset Østfold kontaktet alle de 69 pasientene for å formidle et ønske om innsyn i pasientjournalene. Kjenn derfor også på følgende: Er det greit at hvem som helst kan kreve at sykehusene skal kontakte alvorlige syke pasienter med spørsmål om fremmede kan gis innsyn i deres journal?

Når HOD åpner for at hvem som helst kan gjøre krav på innsyn i andres pasientjournaler er det vår oppfatning at man har opptrådt i strid med Stortingets intensjoner og rettsoppfatningen blant folk flest.

VG har gjort en viktig jobb for brukere av psykisk helsevern. Urett begått mot pasienter er kommet frem i lyset. Sakene skaper diskusjon i fagmiljøene. Sykehusledelsene må stå til ansvar for sviktende internkontroll, manglende kompetanse og tidvis svak ledelse. Avsløringene viser at ordningene for kontroll og tilsyn med tvangsbruk i sykehusene må gjennomgås.

Det er VGs jobb å presse på for økt åpenhet. Samtidig er det pasientens rett å holde opplysninger om egen helse privat. Dermed må vi som forvalter pasientinformasjonssystemene få lov til å ta initiativ til en åpen og prinsipiell debatt om grensene mellom privatliv og offentlighet uten å måtte møte beskyldninger om hemmelighold. VG og Norsk redaktørforening har en sterk stemme i det offentlige ordskiftet. Saken hadde etter vår oppfatning tjent på at personvernperspektivet ikke ble underslått.

Med åpenhet og lovnader om bot og bedring har helsevesenet begynt å gjenreise tillit etter avsløringene. For vår del er det de 69 pasientene som i 2015 ble underlagt mekaniske tvangsmidler som betaler prisen for dette. Det er deres mest private og sensitive opplysninger som sykehuset er blitt pålagt av HOD å utgi til uvedkommende på tross av våre løfter om taushet. Selv om målet er å styrke systemets integritet kan aldri middelet være å krenke enkeltmenneskers integritet. Det hører ikke hjemme i pasientens helsevesen, ei heller i en rettsstat. Det gjør jobben tøffere for VG, og tøffere for helsevesenet. Debatten om tvang skal vi ta, men i offentligheten må den føres med et annet faktagrunnlag enn pasientens journal.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger