Hovedinnhold

70.000 barn trenger behandling for psykiske vansker i landet vårt

Kjære nordiske statsministre. Dere har en jobb å gjøre for å løse et av våre aller største folkehelseproblemer; psykisk uhelse blant unge mennesker. Her er tre utfordringer dere bør kaste dere over.

Denne saken handler om:

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

TOR LEVIN HOFGAARD, president i Norsk psykologforening

I dag og i morgen møtes de nordiske statsministrene til toppmøte om ungdom og psykisk helse i Oslo. Det er på høy tid. Psykiske lidelser er folkehelseutfordring nummer én blant barn og unge i Norge, og vår situasjon er ikke enestående i de nordiske landene. Rundt regnet 70.000 barn i alderen tre til 18 år − tilsvarende innbyggertallet i Kristiansand − trenger behandling for psykiske vansker i landet vårt.

Det er så alvorlig at det er oppsiktsvekkende at det ikke er mer høylytt konkurranse mellom våre folkevalgte om å presentere planer og tiltak for å møte utfordringene. Her er tre utfordringer dere bør kaste dere over.

Se også: Den viktige åpenheten om psykisk helse

<p>TOR LEVIN HOFGAARD, president i Norsk psykologforening.</p>

TOR LEVIN HOFGAARD, president i Norsk psykologforening.

Foto: NORSK PSYKOLOGFORENING

1) Sosioøkonomisk ulikhet går på helsa løs

God psykisk helse skapes ikke først og fremst i helsevesenet, men der vi lever og oppholder oss til daglig. Trives vi og mestrer utfordringene der vi tilbringer tid, styrkes det psykologiske immunforsvaret, og vi slipper personlige og samfunnsmessige kostnader med reparasjoner. Å hindre sosial eksklusjon og utenforskap er det noe av det viktigste vi kan gjøre.

Mer enn 90.000 barn i Norge lever i dag i familier med vedvarende lav inntekt, og pilene har pekt i feil retning de siste årene (Bufdir). Fattigdom er en av faktorene som sterkest predikerer psykiske helseproblemer. For barn og unge er prisen særlig høy. Mindreverdsfølelse, det å skjemmes for hvem du er og hva du kommer fra, er oppskriften på lav selvfølelse og gir grobunn for psykiske vansker. Hver dag holdes barn og unge i Norge utenfor på grunn av fattigdom; utenfor aktiviteter med andre, utenfor fellesskap som de fleste av oss tar for gitt. En aktiv politikk som prioriterer barne- og ungdomsfamilier er derfor en sentral faktor for å forebygge psykiske helseproblemer.

Visste du?: Stadig flere unge legges inn med stress-symptomer

2) Skolen er forebyggingsarena nummer én

Hvilke rammebetingelser må være på plass for et godt sosialt skolemiljø? Hva er betingelsene for en mobbefri skole? Kort sagt: Hvordan kan skolen bidra til å fremme god psykisk helse? Dette er et tema som bør få tydeligere plass på lærerværelsene og krever politikere som er villige til å innse hvilken nøkkelposisjon skolen har i arbeidet for å skape god psykisk helse.

Vi trenger en skole som bidrar til å bygge grunnmuren unge trenger for at de bedre skal kunne forstå seg selv og sine relasjoner med andre. Et fag der det sentrale målet bør være å forstå hvordan følelser, tanker og atferd henger sammen og inngår i et evig samspill med omgivelsene. Regjeringens forslag om et eget livsmestringsfag er ikke tydelig og forpliktende nok på dette punktet.

Uten så grunnleggende ting som trivsel og trygghet i klasserommet, i skolegården og med oss selv, blir det sparsomt med læring. Og om vi lærer noe, vil være avgjørende for om skolen blir et sted for mestringsopplevelser, eller en serie med sviende nederlag som gjør at vi skygger unna ved første og beste anledning og stiller uskodd i møte med arbeidslivet. Senest 23. februar la helsedirektør Bjørn Guldvog fram statistikk som viser at antall uføretrygdede mellom 20 og 29 år er doblet på ti år. Problemene starter med frafallet i videregående skole og psykiske helseproblemer er en av de viktigste frafallsgrunnene. Behovet for politisk handlekraft er åpenbar.

Høie reagerer på «lykkepille»-praksis: – Veldig urovekkende

3) Én dør inn når du trenger hjelp

Noen ganger bikker det over på en måte som gjør at du trenger helsehjelp. Det betyr ikke nødvendigvis at du er så syk at du trenger hjelp på sykehus. Men mange kan bli det hvis de må vente for lenge på hjelp.

Teambaserte lavterskeltjenester i kommunene gir mulighet for å gi folk rask hjelp der de bor, før de blir så dårlige at de kvalifiserer for en diagnose. Om hjelpen bare er «én telefon unna», og det er «én dør inn» til et teambasert hjelpeapparat, får ikke problemene tid til å utvikle seg til noe alvorligere og bidrar ikke til køer i spesialisthelsetjenesten.

Se også: Barn og unge får ikke behandlingen de har krav på i psykiatrien

Tidlig innsats nytter, og ofte skal det ikke mange timer til. I kommuner der kommunepsykolog, helsesøster, barnevern, PP-tjenesten og andre faggrupper spiller på lag, får unge et tilbud som forebygger en uheldig problemutvikling. Ungdom som ellers ville ha risikert å trenge behandling i Psykisk helsevern for barn og unge (BUP), får i stedet et tilbud der de bor. Nærheten til hjemmemiljøet gjør at ressursene enklere kan settes inn der de får størst effekt.

Teambaserte lavterskeltjenester kan organisere seg som tverrfaglige primærhelseteam, Familiens hus, helsehus eller tilsvarende. «Du har kommet rett nå», skal være svaret du får når du tar kontakt for å få psykisk helsehjelp. Og du skal ha rett til hjelp uavhengig om du kvalifiserer for en diagnose, eller ikke.

Vi vet at norske politikere er opptatt av psykisk helse og at også deres nordiske kolleger stiller til toppmøtet i Oslo med stort engasjement. Men engasjementet bør omsettes i handling og vilje til prioritering. Noen prioriteringer er smartere enn andre. Ikke minst de som investerer i framtiden til barn og unge.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger