Hovedinnhold

Slagsvold Vedum vs Donald Trump

Den sympatiske populisten

Det kan bli Senterpartiet som fanger protestvindene i Norge. Det er i så fall godt nytt.

Senterpartiet er antagelig Norges minst glamorøse politiske parti. Det lukter kumøkk og landeveisstøv. Det finnes knapt senterpartister i storbyene. De liker seg best på bygda. De misliker sentralisering, globalisering og alt internasjonalt samarbeid som svekker Norges mulighet til å bestemme selv.

Det er lett å overse hvor sterkt Senterpartiet er. De har rekordmange ordførere, og åtte år bak seg i flertallsregjering sammen med SV og Arbeiderpartiet. Neste år har de gode utsikter til å komme i regjering igjen ved stortingsvalget. Senterpartiet er både elite og motkultur – på samme tid.

Et reaksjonært parti

Senterpartiet forsvarer hver grendeskole, hvert rådhus og hver nærbutikk. Det er de små lokalsamfunns forkjempere mot den globale kapitalmakten, mot EU, mot internasjonale handelsavtaler, mot arbeidsinnvandring og mot utflytting av arbeidsplasser.

Høres det kjent ut? Det minner om USA, der presidentvalget ble vunnet på kamp mot globalisering, mot handelsavtaler og mot makten i sentrum. Donald Trump gjorde det godt på landsbygda i mange stater, og dårlig i storbyene på østkysten og vestkysten. Han traff en bølge av frustrasjon og misnøye, av uro og utrygghet i en verden som forandrer seg raskt.

<p>Donald Trump vant presidentvalget i USA på frykt og forakt.</p>

Donald Trump vant presidentvalget i USA på frykt og forakt.

Reuters

Her stopper imidlertid likheten. Senterpartiet er ikke et parti som kaster om seg med løgner, eller som spiller på frykt og forakt. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum er ikke Norges svar på USAs nyvalgte president Donald Trump. Heldigvis.

Slagsvold Vedum er en sympatisk populist. Som Senterpartiet spiller han rett nok skruppelløst på motsetningene mellom by og land. Senterpartiet er et reaksjonært parti, som holder på det gamle, og misliker store forandringer. Partiet sier nei til politireform og kommunereform, til nedleggelser av postkontorer – og til sammenslåinger av alle slag.

Myk retorikk, tøff politikk

Som populister flest, har Slagsvold Vedum en fornemmelse for mange nordmenns innerste holdninger. Sp ligger på en streng linje i asylpolitikken, blant de aller strengeste. Men samtidig var det Slagsvold Vedum som tok initiativet til et bredt forlik om flyktningpolitikken i Stortinget i fjor høst. Til forskjell fra Frp, med integreringsminister Sylvi Listhaug i spissen, så formidler Senterpartiet en mer nyansert tilnærming til de vanskelige spørsmålene. Og i likhet med Ap, har Sp en indre opposisjon som ønsker en mer liberal asylpolitikk. Retorikken er mykere og mindre splittende, selv om politikken er tøff.

Les Astrid Meland: Her går Sylvi for langt

Det blåser en høyrepopulistisk vind over vesten. I USA – og i Europa. Noe har skjedd. Mange spør seg om dette også kommer hit. I mange europeiske land får populismen vulgære utslag. Som i Frankrike, der Marine le Pen, fremmedfiendtlig og nasjonalistisk, kan komme til å vinne presidentvalget neste høst.

Det skremmer en hel verden. Men hos oss kan det gå annerledes. I Norge er den nasjonalistiske populistiske bevegelsen gjennom Sp koblet til fornuft og nøkternhet. Senterpartiet er lite, men det vokser, jevnt og trutt. Partiet fikk 5,5 prosent oppslutning ved forrige stortingsvalg. Nå ligger det og vaker rundt 7 prosent på meningsmålingene.

Bondepartiet

Drømmen til Vedum og hans folk er å bli større enn Frp ved stortingsvalget neste høst. Begge partier er populister, på hvert sitt vis. Begge er opptatte av tradisjonelle verdier, av å beskytte det Norge vi kjenner, og av å fremstå som anti-elite. Frp har vært det fremste populistpartiet i noen tiår nå. Deler av partiet synes å være på vei mot en skarpere og sintere høyrepopulisme, mer som Donald Trump. Det kan gi Sp en fordel blant velgere som misliker en slik utvikling i Frp.

Les også: Carl I. Hagen kan gjøre comeback på Stortinget

Men også Senterpartiet provoserer mange mennesker. Særlig blant folk som har vokst opp der storbøndene stemte Sp, og småbrukere og arbeidsfolk stemte sosialistisk. Mye av motstanden mot partiet har historiske årsaker, tilbake til andre verdenskrig, den gangen det het Bondepartiet.

EU-kampen er et annet tidsskille. Sp-leder i 1994, Anne Enger (Lahnstein), tok partiet over til venstresiden i norsk politikk, og pekte på daværende Ap-leder Gro Harlem Brundtland som statsminister. Under EU-kampen var Anne Enger det nærmeste Norge har vært en ukronet dronning. Hun maktet å folkeliggjøre vanskelige spørsmål, og spilte rått på motsetninger mellom folk og elite. Anne Enger la grunnlaget for dagens mer populistiske Sp.

<p>EU-kamp - 1994:  Gro Harlem Brundtland og Anne Enger Lahnstein t.h Foto: Helge Mikalsen / VG</p>

EU-kamp - 1994:  Gro Harlem Brundtland og Anne Enger Lahnstein t.h Foto: Helge Mikalsen / VG

Norge vs. Sverige

Jeg er blant dem som fortsatt synes det er vanskelig å forsone meg med at Norge sa nei til EU i 1994. Som kvinne i byen og EU-tilhenger står jeg langt fra Senterpartiets grunnleggende samfunnssyn. Men samtidig må jeg innrømme at jeg synes det er godt nytt dersom det blir Sp som fanger opp protestene, og ikke ytterliggående krefter.

Norge bygger på motkultur med bønder, arbeidsfolk, målfolk og lekmannsbevegelsen. Det er interessant i denne sammenheng å sammenligne bruken av nasjonale symboler i Norge og Sverige. I vårt naboland har høyreekstreme klart å gjøre flagget til sitt symbol. Mange svensker har fått et anstrengt forhold til sitt eget flagg. I Norge tenker de fleste på barnetogene 17. mai når de tenker på flagget, og mange nordmenn flagger ved nasjonale høytider – og ofte på sine egne merkedager.

I Norge symboliserer flagget frihet og demokrati. Ingen særgrupper har klart å kuppe flagget, eller gjøre det til noe mistenkelig å være glad i landet sitt. Knapt noen nordmenn tenker på høyreekstreme når de ser flagget i rødt, hvitt og blått. Tvert om.

Her ligger noe av svaret på Sps mulige suksess. Nasjonalisme og populisme med et menneskelig og demokratisk ansikt.

Hør Skartveits podcast med Trygve Slagsvold Vedum:

Og med Anne Enger:

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger