Hovedinnhold

Politikkens sorte får

Christian Tybring-Gjedde er ikke Frps største problem. Det er partiets historie som er problemet.
Elisabeth Skarsbø Moen kommenterer

Helt siden «Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep» ble stiftet på Saga kino 8. april 1973, har sterk skepsis overfor sorte», som Lange kalte dem, vært sentralt i partiets politikk.

Fedrelandslaget

Anders Lange forsvarte apartheidsystemet offentlig og mente det var en «Guds bestemmelse» at mennesker var delt opp i ulike raser fra svart til hvitt. «Et fingerpek på at det kanskje skal være slik, og at raseblanding ikke er av det gode rent fysisk», for å sitere ham selv.

SAGA KINO: Anders Lange på talerstolen i Saga kino foran en fullsatt sal. Møtet ble opptakten til stiftelsen av Anders Langes parti til nedsettelse av skatter og avgifter. Foto NTB/SCANPIX.
SAGA KINO: Anders Lange på talerstolen i Saga kino foran en fullsatt sal. Møtet ble opptakten til stiftelsen av Anders Langes parti til nedsettelse av skatter og avgifter. Foto NTB/SCANPIX.


Lange hadde bakgrunn fra Fedrelandslaget på 30-tallet, en organisasjon som bidro til å berede grunnen for Quislings maktovertakelse 9. april 1940. Langes utgangspunkt var et ønske om å bekjempe kommunismen, men han bekjente seg offentlig til fascismen på slutten av 1920-årene og i 30-årene.

Forlot ideologien

Midt på 1930-tallet forlot han ideologien. Han holdt likevel fram i Ferdrelandslaget fram til 1939. Som aktivist og agitator i organisasjonen uniformerte ham medlemmene og utførte det som ble kalt «norsk hilsen», i dag bedre kjent som nazi-hilsen.
På grunn av sitt sterke engasjement i Fedrelandslaget fikk han ikke verve seg til det norske forsvaret under andre verdenskrig. Lange skiftet nemlig side under krigen og han ble flere ganger fengslet av tyske soldater og satt i arrest i Møllergata 19.

I talen sin til den fullsatte salen på Saga kino beskrev Lange en situasjon der det offentlig betalte u-hjelp mens eldre og syke i Norge hadde det vanskelig: «Og så skal vi gi til de sorte, som bare tenker på én ting: Å få nok generaler, nok fly, nok alt det De vet, av det onde. Og som ikke gjør annet enn å slåss seg imellom. Og som lager ettpartistater og som hiver ut annerledes farvede når de er kommet i posisjon.».

Hagens suksess

Han var snar til å understreke at han ikke var «rasehater», men en «mann som kun bedømmer menneskene efter deres oppførsel - ikke noe annet». Salen lo, vel vitende om hans offentlige støtte til apartheid-regimet.

Ketil Solvik-Olsen og andre talsmenn i partiet har selvsagt rett i at partiet først og fremst var tuftet på en protest mot byråkrati og høye skatter. Men den andre komponenten i Frps suksessoppskrift har vært å spille bevisst på folks fremmedfrykt.

Hvilken suksess dette skulle bli, oppdaget Carl I. Hagen for alvor ved stortingsvalget i 1987. 7. september, like før valgdagen, befant Hagen seg på et valgmøte i Trøndelag. Der leste han opp fra et brev han hadde fått og som senere skulle vise seg å være falskt. Brevskriveren lovet at en dag skulle hele Norge være muslimsk og korset i det norske flagget skulle fjernes.

FALSKT: VG avslørte at Mustafa-brevet var falskt. Foto: Bent Ramberg/Scanfoto.
FALSKT: VG avslørte at Mustafa-brevet var falskt. Foto: Bent Ramberg/Scanfoto.


Da VG dokumenterte at brevet var falskt, la Hagen seg flat i mediene. Hagen trodde han hadde dummet seg ut, men i stedet skjedde det motsatte. Mustafa-saken ble vendepunktet i norsk innvandringsdebatt og bidro til å legitimere innvandringsmotstanden langt inn i norsk middelklasse.
Da Hagen oppdaget at han hadde folket med seg fortsatte han å bruke det brevet og sa at selv om det var falskt så kjent han til at mange innvandrere som mente det som sto der.

Folks frykt

Resten av valgkampen i 1987 fortsatte å handle om innvandring, et tema som ikke hadde vært oppe i de offisielle debattene tidligere, men som det viste seg å være et tema som opptok velgerne mer enn politikerne likte.

FORLIK: Forlik i rettssaken mellom Muhammad Mustafa og Fremskrittspartets formann Carl I Hagen. Mustafa saksøkte Hagen etter utspillet. Foto: Bjørn Sigurdsøn
FORLIK: Forlik i rettssaken mellom Muhammad Mustafa og Fremskrittspartets formann Carl I Hagen. Mustafa saksøkte Hagen etter utspillet. Foto: Bjørn Sigurdsøn


Hagen spilte direkte på folks frykt på en måte som ikke hadde blitt gjort i moderne norsk politisk retorikk tidligere. Partiet gjorde sitt beste valg i historien og endte på 10,4 prosent i lokalvalget og 12, 3 prosent i fylkestingsvalget. Det var et politisk jordskjelv og selve gjennombruddet for Frp.

Frps gjennombrudd ga også gjennombrudd for rasistiske grupperinger helt inn i Stortinget.

Et privat lovforslag, et såkalt dokument 8-forslag, om å be regjeringen legge fram et såkalt innvandringsregnskap, ble fremmet av Øystein Hedstrøm før valget i 1995. Forslaget fikk mye oppmerksomhet fordi det inneholdt en helt ny type retorikk fra Frp.

«Negre på trikken»

Carl I. Hagen og hele stortingsgruppen til Frp stilte seg offentlig bak forslaget. I vedlegget til dokument 8 forslaget var en rapport der det ble hevdet at folk kunne bli syke av å ta offentlig transport sammen med mørkhudede.
Argumentasjonen mot innvandring gikk altså fra å være et forsvar av velferdsstaten til utilslørt å bruke hudfarge som argument.

FIKK MUNNKURV:Ski, Øystein Hedstrøm ser valgsendingen på TV. Han fikk munnkurv av Hagen den siste valgkampuken etter at Godlia-saken ble avslørt. Hagen skulle håndtere dette alene og snu avsløringen til en suksess. FOTO: TOM-EGIL JENSEN
FIKK MUNNKURV:Ski, Øystein Hedstrøm ser valgsendingen på TV. Han fikk munnkurv av Hagen den siste valgkampuken etter at Godlia-saken ble avslørt. Hagen skulle håndtere dette alene og snu avsløringen til en suksess. FOTO: TOM-EGIL JENSEN


Daværende fylkesleder i Vestfold, Finn Egil Holm, tok til motmæl og uttalte til partiavisen:
«Er det virkerlig poenget at partiet som en gang i tiden mente at folk burde gå på jobb selv om man hadde litt vondt i halsen, skal gå ut og legitimere at folk blir sjuke av å se negre på trikken?».

Ved valget i 1995 ble det avslørt at Frps dokument 8-forslag om å be regjeringen legge frem et såkalt innvandrerregnskap, var ført i pennen av lederen for Den Norske Forening, Torfinn Hellandsvik, som tilhørte et rasistisk miljø.

I følge både Hedstrøm og Hellandsvik hadde Hagen hele tiden visst hvem som var premissleverandøren av argumentene.
Nå sto opphavsmannen til dokumentet frem i forbindelse med at Dagbladet avslørte Øystein Hedstrøms deltakelse på et møte på Godlia kino i regi av Den Norske Forening. På møtet deltok personer i rasist- og nazistmiljøet i Norge. Deriblant Jack Erik Kjuus fra Hvit Valgallianse, som i 1997 ble dømt for rasisme etter norsk lov.

1987 om igjen

Resten av partiledelsen fikk panikk og ville straffe Hedstrøm, men Hagen så at avsløringen kunne snus til hans fordel. «Dette kan bli 1987 om igjen, hvis jeg får lov til å håndtere saken", sa Hagen. Og han fikk rett. Igjen gjorde Frp et brakvalg.
Dokument 8 forslaget fikk flertall i Stortinget og Frp hadde altså sørget for at små rasistiske grupper i Norge fikk historisk innflytelse på norsk politikk.

I valg etter valg har Frp kastet inn innvandringskortet mot slutten av valgkampen. I år kjørte partiet massive reklamekampanjer med bilde av en kvinne i niqab og et løfte om en strengere innvandringspolitikk. Partiets nestleder, Per Sandberg, presenterte også drastiske tiltak for å begrense innvandringen og har argumentert sterkt for lukkede asylmottak.
I regjering

Det går en direkte linje fra partiets historie og inn i regjeringssonderingene på Rica i Nydalen. Årsaken til at Frp nå kan havne i regjering er en suksess bygget dels på argumentasjon mot skatter, avgifter og byråkrati og dels på fremmedfrykt.

SONDERER: Siv Jensen og Erna Solberg på pressekonferanse fra Nydalen i går. Foto: Fredrik Solstad.
SONDERER: Siv Jensen og Erna Solberg på pressekonferanse fra Nydalen i går. Foto: Fredrik Solstad.

Siv Jensen har som leder forsøkt å tone ned denne siden av partiets profil, og hun har ønsket å kvitte seg med Christian Tybring-Gjedde. Problemet er at partiet hennes ikke ønsker å kvitte seg med ham og han er fortsatt leder av partiets største fylkeslag.

Bør ta avstand

Det betyr ikke at Frp ikke kan sitte i regjering. Men et parti som vil ta på seg ansvaret for å styre landet bør også stå til ansvar for sin egen historie. De må ta stilling til sin egen historie og deler av den bør det i dag også være enkelt å ta avstand fra.

TOK OPPGJØR: Generalsekretør Finn Egil Holm i Frp. Foto:NTB/SCANPIX.
TOK OPPGJØR: Generalsekretør Finn Egil Holm i Frp. Foto:NTB/SCANPIX.

Finn Egil Holm, som var Hagens sterkeste kritiker i avisene etter Godlia-avsløringen, er i dag partiets generalsekretær. Han er mannen som kan henge opp speilet for dagens parti.
Men så langt forsøker partiet i stedet å late som historien ikke finnes. Problemet er at når du har valgt rollen som politikkens svarte får, er det ikke lett å få troverdighet i rollen som offerlam.