Hovedinnhold

Når staten hindrer forskning

<p>NEKTER INNSYN: Politidirektoraten har nektet en forskergruppe ved Universitetet i Oslo tilgang til grunnleggende data, fordi de vil prioritere egenbestilt forskning. Skandaløst, mener kommentator Shazia Sarwar<br/></p>

NEKTER INNSYN: Politidirektoraten har nektet en forskergruppe ved Universitetet i Oslo tilgang til grunnleggende data, fordi de vil prioritere egenbestilt forskning. Skandaløst, mener kommentator Shazia Sarwar

Foto: Roar Hagen, VG
Hvert fjerde drap i Norge er partnerdrap. Vi trenger kunnskap som kan forebygge. Problemet er at staten hindrer fri forskning. Det er en skandale.

Denne saken handler om:

Dette er historien om hvordan staten, som i handlingsplan etter handlingsplan, sitat etter sitat har understreket viktigheten av forskning på partnerdrap – selv har bidratt til å trenere bred forskning. Å kartlegge kan forebygge. Vi snakker altså menneskeliv. Vi har ikke hatt noe tid å miste. Likevel er det nettopp lang tid det har tatt.

Det finnes kun et ord som beskriver prosessen: Skandale.

Åtte år, tre justisministre: Knut Storberget (Ap), Grete Faremo (Ap) og Anders Anundsen (Frp) – og fortsatt ingen forskningsresultater på partnerdrap.

Kjennetegn på drapsmenn

Det startet i 2007 da VG avdekket at 72 kvinner var drept av sine partnere i perioden 2000-2007. Dette endret Norge: Medier, politiet, politikere sluttet å bruke ordet «familietragedie» om drap.

Daværende justisminister Knut Storberget (Ap) innrømmet at det ikke var gjort nok for å forhindre drapene. Regjeringen laget handlingsplaner, startet granskning og vedtok å forske på partnerdrap.

I 2015 er vi fortsatt der vi var i 2007 når det gjelder mer kunnskap: Ingen forskningsresultater på partnerdrap.

Vi vet altså like lite nå som da om hva som kjennetegner drapsmenn og deres ofre, og hvorfor de dreper. En studie er i gang, men ikke ferdigstilt. Det er uholdbart.

Les også: Kvinner som meg drepes oftere av partnere

Nekter forskere tilgang

At det har tatt åtte år, skyldes en årelang etisk diskusjon om hvorvidt man skal hente inn samtykke fra gjerningspersonene. Og det skyldes forskningsintern tautrekking.

Men siden 2013 er det bare en ting som har stått i veien for bredde i forskningen, Politidirektoratet (POD). Direktoratet har nektet å gi uavhengige forskere tilgang til drapsdata som politidistriktene, Kripos og Politiets Data- og materielltjeneste (PDMT) besitter.

Ved å hindre fri forskning, har de rokket ved noen av grunnprinsippene i et fungerende demokrati: Tilgang til uavhengig informasjon.

Årsaken er at POD har valgt å prioritere sin egenbestilte partnerdrapsforskning. Dette har de gjort ved å trenere alle krav om innsyn fra en av Norges fremste forskere på området, Vibeke Ottesen. Ottesen er forsker og kriminolog ved Universitetet i Oslo.

Les også: Omvendt voldsalarm forsinket i seks år

Forsøkt i årevis

Tidligere i år gikk Norsk presseforbund kraftig ut mot denne type praksis i staten. De mente at eksklusivitet og sperrefrist for offentlig informasjon er i strid med Offentleglova.

Det er heller ikke noe i Forvaltningslovens §13d som skulle tilsi at POD ikke skulle gi samme bistand til Ottesen som de ga til sin utvalgte forskergruppe ved Oslo Universitetssykehus.

Dokumenter jeg har fått innsyn i viser at POD allerede i februar 2013 sendte et brev til samtlige politimestere om å gi deres forsker «tilgang til alle sakspapirer i de aktuelle sakene». Ottesen søkte om nøyaktig samme tilgang august samme året og fikk avslag med begrunnelsen «det av ressurs- og kapasitetsmessige grunner dessverre ikke er mulig for oss å bistå i enda et prosjekt av en slik karakter». Dette er altså snart to år siden. Ottesen søkte bistand på nytt i 2014, fikk nytt avslag. Og har nå klaget til Justisdepartementet.

Klipp og lim i egenbestilt forskning

Det kan se ut til at POD er opptatt av at deres studie skal publiseres først. Men den tar lenger tid enn forventet, og i mellomtiden trenerer de innsyn for uavhengige forskere.

Direktoratets begrunnelse for avslag står ikke til troende. Forskningen er så viktig at POD skulle tatt seg det ekstra bryet. Å hente frem data på 158 drapssaker tar ikke to år. Særlig når jobben allerede er gjort en gang.

Staten sliter allerede med et rulleblad når det gjelder bestilling og bruk av forskning for å legitimere politiske beslutninger. I 2011 avslørte Aftenposten i en rekke artikler at Staten klipper og limer i egenbestilt forskning. Partnerdrap-saken er heller ikke en fjær i hatten.

Særlig ille er det at det er Vibeke Ottesen som er utsatt for denne uakseptable treneringen. Hun var den første som søkte og fikk oppdraget fra POD om å lage partnerdrapsstudie allerede i 2008. Dette er omtalt i en offentlig utredning fra 2010. Ottesen har kjempet en årelang, beinhard kamp.

Les også: Effektivt uten demokrati

Makten over forskningen

Det er ikke uvanlig at offentlige etater bruker egenbestilt forskning fremfor annen forskning. Det er enklere å få de svarene man ønsker. «Departementet ber om å få forelagt utkast til sluttrapport for eventuelle merknader (..)» står det i tilsagnet til POD-forskerne i partnerdrapsstudien. Dette er antakelig en standardfrase, men den viser også hvilken makt offentlige etater har over forskningen.

Ottesens studie undergraver ikke PODs egen studie. Vi trenger begge. De supplerer hverandre. Det er foruroligende at direktoratet ikke ser dette.

For hvem er taperen i denne saken? Jo, de som er sårbare for partnerdrap – enten ved å bli offer, etterlatt eller til og med de som ikke får rett hjelp til rett tid og dermed begår den mest grusomme handling.

At offentlige etater hindrer og trenerer innsyn i viktig dokumentasjon og data er ikke ukjent for journalister. At også forskere som driver med livsviktig forskning er prisgitt statlig forgodtbefinnende er farlig. At man har brukt årevis, er skandaløst.

@ShaziaSarwar

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger