Hovedinnhold

Europa under angrep

<p>MINUTTENE ETTERPÅ: En skadet person får hjelp på Westminster Bridge i London.</p>

MINUTTENE ETTERPÅ: En skadet person får hjelp på Westminster Bridge i London.

Foto: Toby Melville, Reuters
Ett år etter at terroren rammet Brussel, skjer det samme i London. Utenfor et av verdens fremste symboler på frihet og demokrati.

En bil som meier ned fotgjengere. En gjerningsmann som går amok med kniv eller håndvåpen, før han blir skutt av politiet. Et lavteknologisk selvmordsangrep rettet mot intetanende sivile. Blod, skrik, redsel, død og frykt. Byer som rister dritten av seg og går videre.

Det skjer så ofte at det gjør mindre inntrykk enn før. Det bør ikke være slik, men vi er kanskje skapt sånn. Det er ett år siden terroren rammet Brussel. Hvor mange ville tenkt over det hvis ikke dette hadde skjedd i London? De siste to årene har terroren slått til gang etter gang, i Paris, i Nice, i Berlin, Brussel, Istanbul og en rekke andre byer.

OPPDATERES: Dette vet vi om angrepet

Noen ganger komplekse angrep med flere gjerningsmenn, eksplosiver og automatvåpen. Andre ganger angrep med kniv, eller biler som kjører ned mennesker. Kjente operasjonsmønstre for terrorister alt sammen. Noe er direkte styrt fra terrororganisasjonen, andre angrep er det man kaller «inspirerte».

Hva som har skjedd i London, vet vi lite om foreløpig. Når dette skrives er gjerningsmannen ikke kjent. Men, tro ikke at stedet var tilfeldig valgt. Westminster, parlamentsbygningen og Big Ben, verdens mest kjente ur, er mål med tung symbolikk. Det var inne i parlamentsbygningen at Winston Churchill fattet beslutningen om å ikke gi etter for Hitler-Tysklands ultimatum i 1940, men å ta opp kampen for fullt. Noen vil si at det reddet det frie Europa. Bygningene er blant verdens fremste symboler på folkestyre og demokrati og politisk frihet. Angrepet på London er nok et angrep på livene slik de leves i frie, vestlige demokratier.

LES OGSÅ: Nordmenn fulgte dramaet i London

Raden av angrep de siste årene, utført av en enkelt terrorist, der antallet drepte er under ti, begynner å bli veldig lang. Slike angrep har en tendens til å bli glemt ganske raskt i den store offentlige hukommelsen. Det bør de ikke.

Ser man på den lange raden av terrorangrep i Europa de siste årene, så er det klart at vi er under et langvarig angrep. Fra ekstreme islamistiske grupper som har som mål å ramme Vesten, drepe sivile, spre frykt og usikkerhet og gjennom det får våre liberale demokratier til å rakne.

SE OGSÅ: Her ligger den antatte gjerningsmannen skutt og drept

Fortsatt er det en motvilje mot å erkjenne dette hos mange. Man lager fjollete sammenligninger mellom terror og faren for å bli drept i trafikken. Som om det har noe som helst med hverandre å gjøre. Etter tre år med flere terroraksjoner, enkelte av dem fullstendig ydmykende for politi og sikkerhetstjenester, der gjerningsmenn er på frifot i flere døgn etter angrepene og det viser seg at de sto på lister over farlige ekstremister, men allikevel kunne operere fritt, så lurer man på hvorfor høyrepopulisme og autoritære strømninger er på fremmarsj. Det er naivt og nesten sjokkerende uopplyst.

En politisk elite som ikke klarer å beskytte borgerne sine mot terrorangrep på åpen gate, den vil miste sin legitimitet hos befolkningen. Trygghet for staten og for livene slik de leves i frie liberale demokratier er et absolutt krav til de som styrer oss. De elitene som ikke tar denne jobben på alvor vil falle.

LES OGSÅ: Politiker mistet broren i terrorangrep, i dag forsøkte han å redde livet til London-offer

Følelsen av utrygghet er politisk sprengstoff. «Dynamitt i borehullene» som Martin Tranmæl kalte det da han manet arbeiderbevegelsen til kamp. Den velter regjeringer og utsletter partier. Utryggheten i USA under sist valgkamp, der politifolk ble skutt på åpen gate, og terroren rammet Europa i Nice og andre byer, ble brukt hemningsløst av Donald Trump. Jeg ser ikke bort fra at dette var en hovedgrunn til at han vant valget.

Skal de liberale demokratiene slik vi kjenner dem overleve er de nødt til å vinne kampen mot terroren. Det betyr ikke at all terror kan unngås. Men det må bli færre angrep enn i dag. Og de radikale islamistiske gruppene som organiseres og inspirerer terror må rives opp og ødelegges. Både i Europa og i Midtøsten. Trusselen er alvorlig, og for hvert angrep, stort eller lite, så blir den verre.

Det kommer neppe noe angrep som forandrer alt, over natten. Da hadde det skjedd etter massemordet på Bataclan og andre utesteder i Paris den grusomme kvelden i november 2015. Det er sakte, men sikkert denne terrortrusselen, utformet og utøvd av fullstendig skruppelløse barbariske krefter, gnager løs på fundamenter i samfunnene våre. Tillit, åpenhet, inkludering og frihet.

Det må vi snart ta inn over oss og gjøre noe med. Virkemidlene må tilpasses truslenes omfang og karakter. Og vi må forstå at friheten noen ganger koster.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger