Hovedinnhold

På pelsen

I morgen er det 50 år siden Agnar Mykles roman «Sangen om den røde rubin» kom ut. Uten beverpels.

Jeg vet ikke når jeg hørte historien første gang, men det var i hvert fall før jeg leste boken:

Under rettssaken mot Gyldendal, Agnar Mykle og hans påstått utuktige roman, leste aktor, statsadvokat Laurits Jensen Dorenfeldt, med indignert stemme høyt et sitat fra boken hvor Ask Burlefot strøk en dame ømt over be-verp-elsen.
Det ble allmenn munterhet og tilløp til hånlig latter da forsvareren, eller var det Mykle selv? - med tilkjempet ro kunne fortelle at det nok ikke var be-værp-elsen, men bever-pelsen som Ask hadde fingret så ømt med.

Da jeg leste boken senere, fikk jeg ikke med meg akkurat den passusen, men det skal innrømmes at jeg skummet raskt gjennom sidene på jakt etter det virkelige griseriet; de hvite rosene og alt det der.

Og historien om beverpelsen bare vokste.

Vi lærte om den på videregående, den ble refert til i avisartikler og man kunne knapt diskutere Mykle-saken uten at den ble nevnt. Så sent som i 1998 er den med i en faktasak om Mykle i Dagbladet.

Agnar Mykle-biografen Anders Heger, som er barnebarn av Mykles forsvarer Johan B. Hjorth, hørte også historien i barndommen og tok den for god fisk.

Da han satte i gang med arbeidet med boken, så han frem til å bruke den som et eksempel på aktoratets håpløse argumentasjon.
Han gjennomgikk metervis med stenografiske referater fra rettssalen uten å finne noen henvisning til replikkvekslingen.
Heller ikke i avisartiklene, som ellers var nøye med å gjengi det meste av det som kunne sies å være morsomt fra saken, fant han noe om beverpelsen.

Og det er ikke så rart. For slik Humprey Bogart faktisk aldri uttaler den mest berømte replikken «Play it again, Sam» i «Casablanca»-filmen, slik Sherlock Holmes aldri sier «Elementært, min kjære Watson» i noen av Conan Doyles romaner og slik Bjørnstjerne Bjørnson sannsynligvis aldri ropte «Hopp Karoline, hopp!» til sin kone som en bekreftelse på at han hadde vært utro, nevnte aldri Mykle noen «beverpels» i hele «Sangen om den røde rubin».

Det hele er en myte, en litterær vandrehistorie med ukjent opphav og uten noen rot i virkeligheten.
Jeg har gjort noen spede forsøk på å spore historien. Men hverken Anders Heger eller Leif Johan Larsen ved Høyskolen i Bergen, som har doktorgrad på Mykle, aner hvordan det hele startet.

En teori går ut på at anekdoten kan stamme fra rettssaken mot Jens Bjørneboes roman «Uten en tråd» drøyt ti år senere, hvor også Dorenfeldt var aktor.

Men den boken er så stinn av andre, langt saftigere uttrykk, at det hadde vært rart om aktoratet skulle ha grepet fatt i noe så uskyldig som en beverpels.

Når historien har overlevd så lenge, skyldes det nok at så mange mente den burde være sann.
Fra et kulturradikalt perspektiv symboliserte den hele prosessen mot Agnar Mykle i et nøtteskall: I sin nærmest ordblinde iver etter å finne utukt, feilstavet aktoratet seg gjennom romanen på jakt etter alt som luktet av kjønn.
Selv hadde jeg aldri hørt ordet «beverpelsen» før, og det hadde nok ingen andre heller. Men det spilte ingen rolle. Slik historien fungerte, var det et ord oppkonstruert i tankepolitiets sinn:

Et tvilsomt navn på det kvinnelige kjønnsorgan, et sted hvor det ble verpet fra, selve livets portal, som Mykle omtalte så skittent og lidderlig.

Anders Heger tok et oppgjør med mange av de kulturradikale mytene om Mykle og rettssaken i sin biografi fra 1999.
Men beverpelsen nevnte han aldri.

Og slik har historien fortsatt et slags liv på nettet. Om ikke begrepet var et eget fy-ord på femtitallet, er det ironisk nok i ferd med å bli det nå, av helt andre årsaker.

Anglofiseringen av språket gjør at man er i ferd med å importere begrepet «bever» - norsk for «beaver» - som en pornografisk metafor for det kvinnelige kjønnsorgan.

Slik har «beverpelsen» løsrevet seg fra både dyreriket og Mykle-myten og fått et nytt liv i forskjellige frilynte organer.
Og dermed til syvende og sist oppnådd den tvilsomme betydning. den gamle myten ville ha det til at beverpelsen hadde.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger