Hovedinnhold

Du tror det ikke før du ser det

<p>HJERNEN: Hjernen tar ofte snarveier for å klare å behandle alle inntrykkene vi tar inn. Det oppstår det feil av.</p>

HJERNEN: Hjernen tar ofte snarveier for å klare å behandle alle inntrykkene vi tar inn. Det oppstår det feil av.

Foto: Michaela Rehle, Reuters
En tidlig sommerkveld midt i Oslo sentrum: En mann holder et kraftig tak rundt overkroppen på en ung kvinne. Genseren hennes dras oppover, buksa henger på hoften, og mannen snakker sint til henne. Han drar henne med seg bortover gata, mens hun stritter imot.

Denne saken handler om:

Jeg er ikke i tvil om hva jeg ser: En hjelpeløs kvinne som trues og tvinges til å gå et sted hun ikke vil, med noen hun ikke vil være med.

Og det enda jeg nettopp har lyttet til et panel som diskuterte vitneforklaringer, falske minner og hvordan vi uten å vite det forvrenger det vi ser.

Jeg kaster bilen opp på en fortauskant og løper etter dem. Jeg må jo hjelpe henne!

<p>Kari Aarstad Aase, kommentator i VG</p>

Kari Aarstad Aase, kommentator i VG

Foto: Janne Møller-hansen, VG

Jeg når dem igjen akkurat når de har nådd frem til taxiholdeplassen. Han har dyttet henne inn i baksetet på en ledig bil, smekket igjen døren og skal til å sette seg inn foran sammen med sjåføren.

Jeg roper med sint utestemme at han skal stoppe, og spør hva i all verden han driver med??

Jeg tror jeg også ba ham slippe kvinnen ut av bilen og la henne være, men det kan det jo hende jeg bare tror at jeg sa fordi det passer så godt til historien når jeg tenker tilbake.

Det er nemlig sånn vi gjør, alle sammen. Helt ufrivillig, helt umulig å la være. Hjernen vår er slik innrettet, at den tolker på forventning. Når vi gjør vurderinger og valg av det vi ser rundt oss, liker vi å tro at vi er objektive, logiske og i stand til å evaluere den informasjonen vi får. Realiteten er dessverre at oppfatningen vår er full av feil, og påvirket av en rekke forutinntattheter.

 – Vitner kan være veldig påståelige. De tror og mener virkelig at de har sett noe, og at det faktisk er en objektiv virkelighet, men det trenger det ikke å være, har Psykologspesialist Cecilie Lynum uttalt.

Tilbake til kvinnen jeg skulle redde:

Ved nærmere øyesyn så jeg at både mannen og kvinnen var ruset, og det var ikke første gang i livet. Mannen forklarte meg at en annen fyr på hospitset der de bodde, hadde lurt i kvinnen en overdose av det narkotiske stoffet GHB. Han jeg trodde var en overgriper, var hennes sanne redningsmann. Han hadde slept og dratt den stadig mer bevisstløse kvinnen med  til nærmeste taxi for å komme seg til legevakta så fort som mulig – i håp om å redde livet hennes.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger