Hovedinnhold

Ikke råd til OL-nei

Tegning: Roar Hagen
Vi er den nasjonen i verden som taper mest på at de olympiske vinterleker forvitrer. Vinteridretten handler om hvem vi er.

Denne saken handler om:

Stortinget bør si ja og gi Oslo 2022 statsgarantien. Meningsmålingene viser lunken stemning mye fordi saken har fått en klønete reise fra man ønsket et OL i Tromsø til idretten selv skrinla prosjektet og heller ville satse på Oslo. Det blir veldig hult å høre på dem som var pådrivere for OL i Tromsø argumentere mot OL i Oslo fordi Oslo22 blir for dyrt. Tromsø18 ville blitt mye dyrere og ikke hatt i nærheten av de samme muligheter til etterbruk.

Befolkningsutviklingen de siste 40 årene er et meget godt argument for å legge arrangementet til Oslo. Faktum er at nesten halve Norges befolkning allerede bor i Oslo og omegn. Ønskelig eller ikke, slik er det. Og det blir verre, befolkningstilstrømningen er størst hit. Når man samtidig vet at dette er området som allerede har den største underdekningen av idrettsanlegg, er det knapt noen tvil om hvor investeringsbehovet er størst. Det er i Oslo.

Men hvorfor i all verden skal vi arrangere et OL og et Paralympics? Utbygging av ulike anlegg og annen infrastruktur kan man vel få til uten å måtte svi av milliarder for en såkalt «fest for IOC-pampene»? Det er to svar på disse spørsmålene.

Det pragmatiske argumentet er at vi trenger en slik deadline for å få gjort noe det er et skrikende behov for. Forebygging er billigere enn å reparere. Idretten er alt for dårlig til å få frem hvilken enorm økonomisk betydning den har får folkehelsen, for barn og unges oppvekst og for integrering, for å nevne noe. Men til det kreves infrastruktur. Det kreves baner og haller. Jordal Amfi ble bygget til OL i 52. Den gang hadde vi for øvrig råd til OL. Oslo har knapt andre ishaller. Jordal holder på å dette ned. Å få til et skrikende nødvendig løft for infrastruktur til alle typer vinteridrett i Oslo, drukner i diskusjonen om alt annet vi må og skal bruke penger til. Det er på høy tid med et løft for regionen.

Det viktigere argumentet er at ski og vinteridrett er en stor del av det å være norsk. Det er vår viktigste kulturelle eksport. Det er det bærende elementet i vår kulturelle identitet. Og har vært det fra Sondre Norheim, via Frithjof Nansen og til Petter Northug. Vinter, snø og ski limer oss sammen og gir oss en felles forankring. Det er derfor Fabian Stang måtte rykke ut og formane de ansatte om å jobbe og ikke se OL under Sotsji. Det er også derfor det ble tatt ille opp og han måtte slå retrett.

Norge er soleklart største medaljegrossist gjennom vinter-OL historien. Med god margin til USA på andre plass. Vi er 5 millioner, de er over 300. Og bak der følger Østerrike og Tyskland. Selv om du slår sammen medaljefangsten til Sovjetunionen og Russland, slår vi den også. Det forteller mye om at Norge er det landet der vinter-OL betyr mest.

Det vil forvitre den gode idéen om å samle verden til fredelig konkurranse hvert fjerde år, hvis det kun er udemokratiske og autoritære regimer som skal arrangere. Arrangerer ikke vi OL i 2022, havner det i Kasakhstan eller Kina. Sotsji er blitt en skandale som rokker ved hele OL-tanken. Det var kvalmende dyrt, og den mer eller mindre nybygde byen er i ferd med å råtne på rot. I Oslo kan vi arrangere OL for en tidel av hva Putin brukte i Sotsji.

Etter OL vil vi ikke stå igjen med ett eneste bygg eller anlegg som ikke kommer til nytte i mange år etterpå. Og pengene som brukes til drift, blir jo ikke tent på. De vil fases inn i økonomien og sirkulere der. Spørsmålet i økonomiske termer er om vi bør spare pengene eller brukt dem til noe annet? I min bok er OL/PL et så godt formål at vi har råd til å la oljefondet sette av om lag 750 kroner pr nordmann hvert av de neste årene frem til 2022. Det er kostnaden brutt ned på hver og én av oss.

Argumentet om at IOC ikke er verdens mest demokratiske organisasjon og har hårreisende krav til oss som arrangør er selvfølgelig vektig. Samtidig er det antagelig riktig at organisasjonen beveger seg i riktig retning under ledelse av tyskeren Thomas Bach. Og det bør vi kunne påvirke gjennom å arrangere idrettsfesten på norsk jord.

Samtidig, hvis IOCs forretningsførsel og manglende etisk kompass er et argument for ikke å arrangere, er det et minst like godt argument for ikke å delta. Da bør man samtidig mene at vi skal slutte å bevilge offentlige penger for at norske gutter og jenter skal delta i OL i årene som kommer.

Vi har selvfølgelig råd til å arrangere OL på nytt. Spørsmålet er heller om vi har råd til å la være. Tar vi ikke vinter-OL tilbake til røttene som en folkefest innenfor akseptable økonomiske rammer, er det vi som taper mest.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger