Hovedinnhold

Debatt: Ræva kvinnesyn!

<p>UTDATERT: Outkasts videoshow var så drøyt, så sexistisk, smakløst, vulgært, tacky og det verste et gjenforent halvgammelt band kan være: så ekstremt utdatert, skriver Tonje Haabeth og Ingvild Mangseth Gjul. Her fra bandets opptreden på Wireless Festival i Finsbury Park, London.<br/></p>

UTDATERT: Outkasts videoshow var så drøyt, så sexistisk, smakløst, vulgært, tacky og det verste et gjenforent halvgammelt band kan være: så ekstremt utdatert, skriver Tonje Haabeth og Ingvild Mangseth Gjul. Her fra bandets opptreden på Wireless Festival i Finsbury Park, London.

Foto: David Jensen, Pa Photos
Mange reagerte på voldsomt sexistisk sceneshow under Outkast sin opptreden på Øyafestivalen og flere forlot konserten i sinne. Men norske musikkanmeldere la ikke merke til noen ting. Eller så ga de bare blaffen i det.

Denne saken handler om:

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

Tonje Haabeth og Ingvild Mangseth Gjul, skribenter

Å kritisere diskriminering i musikkbransjen er som å kaste seg selv til løvene. Hei løver, her er vi og dette er en stemningsbeskrivelse: Outkast var siste band ut på en knallfin dag to på Øyafestivalen.

Stemningen var god, folk sang med og dansa. Halvveis inn rullet en kollasj av fem meter høye, halvnakne kvinnekropper i ulike positurer over backdroppet og vi fikk demonstrert akkurat hvor mange måter en kvinne kan spre beina på. I en lengre sekvens kler en kvinne av seg plagg for plagg, og til slutt ryker trusa. Rumper gnikkes og gnis mot kamera og mot oss. Det varer og det rekker.

<p>Tonje Haabeth.</p>

Tonje Haabeth.

De identitetsløse damekroppenes funksjon er som kulisser og objekter. Holdningen uttales direkte når kvinnelige publikummere inviteres opp på scenen for å danse, og Big Boi messer «tits and ass, tits and ass». 

Vulgært og tacky

Artister må gjerne spille på sex, synge og rappe om sex, kle av seg og vri og vrenge på seg som de vil, men det er stor forskjell å by på seg selv og å objektivisere halvparten av publikummet sitt. Samme hvor hardt vi prøvde ikke å la videoshowet ødelegge en ellers god konsertopplevelse, så ble det på et tidspunkt umulig å ignorere. For det er så drøyt, så sexistisk, smakløst, vulgært, tacky og det verste et gjenforent halvgammelt band kan være: så ekstremt utdatert.

På konsert blir man fort ensom med egne tanker: «Hvorfor reagerer jeg på dette nå når jeg ikke gjorde det for ti år siden? Har de blitt mer misogyne eller er det jeg som har forandret meg? Overreagerer jeg? Underreagerer jeg? Er det meg det er noe galt med? Hva gjør jeg nå?» Stemningen falt ihvertfall i vår vennegjeng, rundt oss og så vidt vi kunne se da vi speidet utover amfiet, blant mange i publikum. Flere forlot konserten i protest, og fortalte i etterkant at de ikke hadde vært alene om akkurat det.

<p>Ingvild Mangseth Gjul.</p>

Ingvild Mangseth Gjul.

Det er altså hevet over enhver tvil at mange folk ble ekstremt irriterte over den intellektuelle fornærmelsen de fikk servert over videoskjermene av festivalheadlineren. Alle store norske aviser skrev om konserten, men nevnte ikke sexismen med et ord. Dagen etter gjestet Outkast Way Out West-festivalen i Gøteborg, og der reagerte også publikum. Dette ble dekket av svenske aviser som Expressen og Aftonbladet, og sexismen trukket fram som noe negativt av svenske musikkanmeldere. Hvorfor så stille fra norsk musikkpresse? Si oss, er ikke dette relevant?

En annen tid nå

Før du blir veldig bekymret for oss, vi gikk altså ikke på denne konserten med forventninger om at Outkast skulle trille barnevogner fram og tilbake på scenen eller slå et slag for likelønn og pappaperm (som faktisk har blitt mer enn doblet de siste ti årene, så verden har åpenbart forandret seg siden Outkast sist sto på scenen sammen).

Men til tross for at vi som konsensusorienterte nordmenn gjør vårt beste, klarer vi kun å overse et visst antall kvadratmeter rumpe i løpet av en konsert, før det blir umulig å late som at misogynien ikke er tilstede. Hadde vi hatt lyst til å betale for å få trykket nakne kvinnerumper i ansiktet, hadde vi som André 3000 gått på strippeklubben Blaze Go Go Bar. Det gjorde vi ikke. Vi var på en av Norges største og viktigste musikkfestivaler.

Outkast er gjenforent på scenen i år for første gang på ti år. Men det som var greit for ti år siden, er ikke nødvendigvis lenger greit i dag. Mye tyder på at det som har forandret seg mest på disse årene verken er André 3000, Big Boi eller norske musikkanmeldere, men oss, det norske publikum. Vi stiller helt andre krav enn før. For blir det for mye rumpe i ansiktet, begynner det til slutt å stinke.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene