Hovedinnhold

Kommentar:

Stay krenka?

PORNOSTRID:Kari Jaquesson mener NRKs «Trygdekontoret» har betalt for andres prostitusjon. Dette avviser programleder Thomas Seltzer.
PORNOSTRID:Kari Jaquesson mener NRKs «Trygdekontoret» har betalt for andres prostitusjon. Dette avviser programleder Thomas Seltzer. Foto: Frode Hansen/Terje Bringedal, VG
«Jeg føler meg krenket over at noen antar mitt kjønn så skrøpelig at det trenger en særlig beskyttelse mot denne typen tulle-TV», skriver Anine Kierulf.

Denne saken handler om:

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

ANINE KIERULF, jurist, Norsk senter for menneskerettigheter, paneldeltager i tirsdagens episode av Trygdekontoret

I motsetning til valgdeltagelsen (som stadig synker), verneplikten og andre gammeldagse former for samfunnsansvar fremstår det i dag som en sentral borgerplikt å gi uttrykk for hva man krenkes av. Gjerne via medier vi tidligere ikke hadde.

Disse som utvider vårt felles ytringsrom slik at vi alle, sammen, kan drive den borgerlige offentlighet fremover. Ved å delta i debatter om grunnleggende samfunnsspørsmål – om ikke EUs demokratiske underskudd eller finanskrisens ettervirkninger, så i alle fall med intense meningsutvekslinger om TV-programmer.

Intensjonalt plumpt

Jeg skulket Skavlan-debatten, men vil gjerne få avtjene min plikt denne uken ved å si at jeg ikke ble krenket av Trygdekontorets tullepornoinnslag. Jeg tolket det som et intensjonalt plumpt, lett mistrøstig og for øvrig uskyldig satireinnslag totalt blottet (sic.!) for sjikanerende kraft i noen retning. Litt vel tullete, kanskje – trengte det å sendes?

<p>KRENKA: Anine Kierulf.<br/></p>

KRENKA: Anine Kierulf.

Foto: Erlend Aas, NTB scanpix

Det gjorde det åpenbart. At innslaget tross sin overlagte russerevykvalitet har avstedkommet så mye harme fra så mange av oss som ellers er Charlie, understreker til fulle dets berettigelse. Sannelig ER det noe vi lar oss krenke av. Vi som ellers tåler så inderlig vel spott og svir mot guder og annet vi ikke har noe forhold til.

Hva er det, i det verdensledende likestillingslandet Norge, i det antatt frimodige Skandinavia, i 2015? Nakenhet og pen & pyntelig sex, faktisk. Mellom to voksne mennesker som ser glade og fornøyde ut, i en åpenbart tullete «akt», med en like åpenbart tullete parodiert dialog.

Inderlig indignasjon

Det kunne kanskje overraske at verdens generelle urettferdighet, overgrepene som daglig begås mot barn og eldre både i og utenfor hjemmet og den hjernedøde trollingen på nett ikke blir et like stort kollektivt opprør til del. Men dette berører oss visst ikke i like stor grad.

Kommentar:«Porno-Thomas mot Fitness-Kari! LOL!»

Er grunnen til vår «annengradsforkrenkning» – vår inderlige indignasjon på andres vegne – maktmisbruk fra sterke medieredaksjoner mot enkeltstående samfunnsdebattanter? Den maktubalansen kunne jo gjort dette liksompornostuntet litt ufint – store, tunge NRK som latterliggjør en enkeltperson? Det er jo ikke greit. Men er det den vi reagerer på her? Jeg tror ikke det. Vi reagerer i alle fall sjelden på slikt ellers.

Hvor ofte får Kringkastingsrådet eller andre mediekanaler klagestormer når satireprogrammer tuller med folk? Der det ikke kan konstrueres inn en antatt strukturelt undertrykkende kjønnsdimensjon? Hvor mange lar seg krenke av aviskarikaturenes overdrevne ansiktstrekk, radioprogrammers skrekkimiterte stemmer eller halvkjente, halvoffentlige som dummes mer eller mindre vennlig ut på TV via parodier eller harseleres med for utsagn de har kommet med? Selv når slikt er rettet mot seksuelle minoriteter eller andre utsatte grupper? 

Hvor ble det egentlig av reaksjonene mot introsketsjen i samme Trygdekontor over det på ingen måte politisk korrekte temaet «dvergkasting»? Der en kortvokst fyr motsatte seg å la Thomas Seltzer kaste seg, men synes det var greit nok om han kastet opp på ham?

Har du lest?Samfunnsdebattanter: Be Jaquesson om unnskyldning, Seltzer!

Føler ubehag

Selv føler jeg meg krenket over at noen antar mitt kjønn så skrøpelig at det trenger en særlig beskyttelse mot denne typen tulle-TV. Jeg føler i særdeleshet et ubehag når noen «tar kampen» mot slike sketsjer med den begrunnelse at de representerer utålelige maktovergrep mot kvinner generelt. Ikke at sketsjene kan gjøre det, for noen, men at de gjør det, punktum.

Hva er det som gjør at Kvinnefronten i sin klage til Kringkastingsrådet mener seg berettiget til på våre alles vegne å utbe en «unnskyldning til alle kvinner og menn i Norge»? Endatil med den begrunnelse for at «vi» skulle ønske dette, at «vi» er blitt utsatt for en «kollektiv[e] nedverdigelse»? Jeg er ikke det, og jeg finner det uhørt å bli tillagt en slik offerrolle.

Jeg innser imidlertid at min opplevelse av krenkelse beror på meg selv, mine erfaringer, og mine følelser i møte med Kvinnefrontens og andre kollektivt indignertes ytringer. For meg fremstår deres reaksjoner overveldende autoritære og paternalistiske. Men disse aktørene har jo bare gjort det de mener er riktig, godt og bra, og i offentligheten fremført et budskap de mener er viktig for oss som samfunn og for vår videre, offentlige debatt.

På samme måte som Trygdekontoret gjorde.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger