Hovedinnhold

Med lisens til dissens

<p><b>SATIRE:</b> – Vitser, karikaturer og parodier på bekostning av enkeltpersoner kan selvsagt oppleves krenkende for den som ufrivillig blir utsatt for det. Men å latterliggjøre offentlige personer er et velkjent, etablert og akseptert virkemiddel i humor og satire, skriverkronikkforfatteren. Foto: Skjermdump fra NRK-programmet Trygdekontoret.</p>

SATIRE: – Vitser, karikaturer og parodier på bekostning av enkeltpersoner kan selvsagt oppleves krenkende for den som ufrivillig blir utsatt for det. Men å latterliggjøre offentlige personer er et velkjent, etablert og akseptert virkemiddel i humor og satire, skriverkronikkforfatteren. Foto: Skjermdump fra NRK-programmet Trygdekontoret.

Thomas Seltzer snakker ut: – Derfor laget vi «pornosketsjen».

Denne saken handler om:

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

THOMAS SELTZER, programleder i Trygdekontoret, NRK

Etter en uke med ros, og ikke minst en god dose ris, vil jeg presentere min versjon av hva som skjedde på Trygdekontoret i forrige uke. Programmet handlet om ytringsfrihet og krenkelse. I den forbindelse viste vi en kort sketsj som har skapt mye engasjement: En parodi på en pornofilm, laget for en neve lisenspenger av en gjeng middels kompetente pornofilmfolk i USA, med karakteren «Kari Jack-off-son» i den ene rollen.

Kronglete tabu

<p>Thomas Seltzer.</p>

Thomas Seltzer.

Foto: Terje Bringedal, VG

Sketsjen handler om den fiktive «Thomas Seltzer» som fantaserer om at den like fiktive «Kari Jack-off-son» elsker hans politisk ukorrekte kjekkasoppførsel. Det ender med at mannen blir spak og selvmotsigende når kvinnen konfronterer ham med virkelig kontroversielle spørsmål.

Et selvironisk spark til eget forsøk på lage sjokkerende satire, en parodi på en patetisk og bråkjekk mann uten selvinnsikt, men mest av alt en absurd og komisk måte å tilnærme seg sendingens tema: Krenkelser og ytringsfrihet.

Humoren ligger i misforholdet mellom de amerikanske pornoskuespillerene og det kronglete manuset om tabuer i norsk offentlighet.

LES:  – Jeg ble ikke krenket av tulleinnslaget.

Ikke et debattinnlegg

I ettertid ser jeg at mange har tolket sketsjen som et innlegg i en debatt mellom meg og Kari Jaquesson. Det var aldri intensjonen. «Debatten» det refereres til er altså at hun for noen måneder siden truet meg, via media, med politianmeldelse for å ha bestilt en sketsj om porno til Trygdekontorets første sending, som hadde porno som tema. Et litt pussig stunt da bestilling av porno – eller i dette tilfellet en parodi på porno – åpenbart ikke er ulovlig, noe man nesten må ta for gitt at en av landets mest aktive og synlige pornodebattanter er klar over. Jeg tolket derfor utspillet som et mediestunt fra henne og svarte noe tilsvarende useriøst på SMS da en journalist ba meg kommentere. Det var alt.

At vi bruker et plumpt ordspill på navnet hennes i en sketsj to måneder senere, er ikke en del av en meningsutveksling. Jaquesson er en høyprofilert figur i norsk offentlighet, og har de siste årene har gått fra en offentlig rolle som «trimdronning» til å bli en kontroversiell samfunnsdebattant med en del ganske outrerte utspill, blant annet om overvektige og at jøder står bak IS. Ytringer mange synes er krenkende.

Nå vil hun altså bruke politiet for å få meg straffet for en sketsj hun synes er provoserende. Det synes vi var komisk og det gjorde henne til en relevant referanse i en sketsj om krenkelser og tabuer i norsk offentlighet. Det er på ingen måte snakk om en hevn eller et forsøk på å stilne Jaquessons stemme i pornodebatten.

Og for ordens skyld: Meningene hennes om porno blir ikke parodiert i sketsjen. Jeg er selv skeptisk til mye ved pornobransjen, og neppe hennes største fiende i den debatten, selv om vi nok ikke deler verken argumenter eller virkelighetsoppfatning. 

LES VIDERE:  Kari Jaquesson: – De tyr til gamle triks.

Mulig å forstå reaksjonen

Når det er sagt, kan jeg innrømme at vi kanskje var litt naive. Ingen ytring, heller ikke en sketsj, defineres av intensjonen alene. Det spiller selvsagt en rolle hvilken kontekst den tolkes inn i. Sketsjen har av noen blitt brukt som et eksempel på den seksualiserte hetsen mange kvinner i offentligheten utsettes for. Selv om det overhodet ikke er intensjonen, er det mulig å forstå hvorfor man kan få de assosiasjonene. Særlig om man oppfattet dette som en hevn eller et innlegg i en debatt.

At enkelte kritikere har brukt begreper som hevnporno og voldtekt, mener jeg er veldig uheldig. Ikke bare for debatten, men også fordi det utvanner begrepene. Uansett hva man mener om sketsjen: Den viser ikke noe annet enn to skuespillere som simulerer frivillig samleie.

Vitser, karikaturer og parodier på bekostning av enkeltpersoner kan selvsagt oppleves krenkende for den som ufrivillig blir utsatt for det. Men å latterliggjøre offentlige personer er et velkjent, etablert og akseptert virkemiddel i humor og satire. Er ikke det unødvendig? Jo, isolert sett er det kanskje det. Men kun om vi definerer humor som uten egenverdi. I blant er målet å si noe viktig, for eksempel å drive maktkritikk. Men noen ganger prøver man bare å være morsom.

Ta for eksempel Anne Kat Hærlands stadige utspill om Ari Behns penisstørrelse og prestasjoner i senga. Er det nødvendig med seksuell latterliggjøring av en eks-kjæreste? Eller Harald Eias tv-parodier av Knut Arild Hareides veikhet. Er det nødvendig å gjøre narr av akkurat utseende og fysikken til en offentlig figur? Neppe. Men morsomt er det, synes hvertfall noen av oss. Så kan man selvsagt diskutere hvor god den begrunnelsen er i seg selv.

LES:  Porno-Thomas mot Fitness-Kari! LOL!

Vi var naive

Før «pornofilmen» ble vist, var jeg overbevist om at den er så tullete og karikert at den ikke har noen sjikanerende kraft. I alle fall ikke at noen ville tolke den som et alvorlig ment forsøk på å true eller knulle en kvinne til taushet. I sketsjen fremstår «jeg» som passiv, fomlete og hjelpesløs snarere enn et patriarkalsk rovdyr som prøver å kneble en meningssterk motstander ved hjelp av seksuell maktutøvelse. Når det er sagt ser jeg i ettertid at vi var naive i forhold til at en del kvinner rett og slett oppfatter sketsjen på en helt annen måte, jamfør Vibeke Ottesens interessante blogginnlegg.

Nå er det imidlertid ikke bare «hø, hø!»-gutta boyz som har meldt sin begeistring for denne sketsjen, men også mange kvinner. Skyldes det at de er mentalt programmert av mannssamfunnet til å sette pris på egen undertrykking? Snakker vi her om fenomener som kroppsliggjort undertrykkelse, strukturell vold og falsk bevissthet? Den diskusjonen går sin gang, i mellomtiden velger jeg å se disse ytringene som et resultat av fri vilje og evne til egen tenkning.

Tilslutt: Sketsjen i seg selv er jeg – som jeg selv påpekte i sendingen – misfornøyd med. Men forlengelsen av sketsjen, det vil si sirkuset den satte igang, må jeg innrømme at jeg er ganske fornøyd med. Vi sees på skjermen i 2016, stay trygda.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene