Hovedinnhold

Norge får fortjent rasisme-refs

<p>KRITIKK FRA EUROPARÅDET: Europarådets kommisjon mot rasisme og intoleranse mener i en helt fersk rapport at Norge er for dårlig til å hindre rasisme og ivareta ofre. Samtidig får Norge ros for jobben som hittil er gjort. Dette bildet er fra 2008 da man ønsket å bruke disse lokalene til midlertidig asylboliger.<br/></p>

KRITIKK FRA EUROPARÅDET: Europarådets kommisjon mot rasisme og intoleranse mener i en helt fersk rapport at Norge er for dårlig til å hindre rasisme og ivareta ofre. Samtidig får Norge ros for jobben som hittil er gjort. Dette bildet er fra 2008 da man ønsket å bruke disse lokalene til midlertidig asylboliger.

Foto: Espen Braata, VG
Rasistiske utsagn florerer uhemmet i sosiale medier og på nettet. Europarådet er bekymret for rasismen i Norge. I en rapport publisert i dag krever de en rekke tiltak, for å bedre rettssikkerheten til de som blir utsatt for hatprat.
 

Europarådet følger med på hvordan Norge behandler sine minoriteter. Det har de gjort siden 1997, og i dag kom den siste av hittil fem rapporter om rasisme i Norge. Noe er bra, mye er for dårlig.

Europarådets kommisjon mot rasisme og intoleranse (ECRI) er fornøyd med fremgangen på enkelte områder, slik som gratis kjernetid i barnehagen og bedre kontroll med medienes kommentarfelt.

Men Norge får kontant beskjed om å stramme opp arbeidet på andre, grunnleggende områder.

Øverst i rekken er krav om umiddelbart å ratifisere, altså forplikte seg til å følge,  protokoll 12 i den europeiske konvensjonen.

Den krever et generelt forbud mot diskriminering, også utover arbeidslivet. Det er vanskelig å forstå hvorfor det sitter så hardt inne for norske myndigheter å implementere noe de signerte under på for tolv år siden. 18 andre europeiske land, deriblant Danmark og Island har allerede tatt inn dette tillegget.

Det er illustrerende at vi først i fjor fikk en helt ny paragraf, § 98 i Grunnloven, som forbyr usaklig og uforholdsmessig forskjellsbehandling, og sier at «Alle er like for loven».

Følger ikke forpliktelser

Ellers er rapporten et vitnesbyrd om hvordan Norge definitivt ikke er best i klassen når det gjelder arbeid mot rasisme. Vi henger for eksempel ikke med på internasjonale forpliktelser og føringer.

Slik som sikring av ofre for diskriminering etter europeiske pålegg. Årsaken er noe så frustrerende som at påtalemyndigheten i ti år har ventet på nye datasystemer for å innføre ny straffelov.

Det europeiske overvåkningsorganet er misfornøyd med rasismeparagrafen, blant annet fordi definisjon er for snever og det kun er hatprat ytret i offentligheten som er straffbart.

De vil også at Norge skal kriminalisere benektelse av folkemord og at segregering skal forbys ved lov. Uttalte rasistiske organisasjoner skal nektes offentlig støtte, og medier må bli flinkere til å også løfte frem gode historier fra minoritetsmiljøer, er noe av konklusjonene i rapporten.

Fritt frem for hatprat på nett

Størst er likevel bekymring for hatprat på nett. Politiet har tilnærmet null kontroll på rasisme på nettet. Det er ingen systematisk overvåkning av rasistiske utsagn.

Om det skorter på system her, så har politiet i hvert fall vært effektive med å avvise mange slike anmeldelser etter "bevisets stilling" eller fordi de ikke har tid.

Hatkriminalitet ble satt på dagsorden i fjor da det i Oslo ble opprettet en egen politienhet for å jobbe med problematikken, men heller ikke det er nok. Europarådet krever en atskillig tyngre satsing mot hatprat og trusler på nett, og at rasistiske nettsider skal stenges der de bryter med norsk lov.

Radikale krav

Dette er radikale krav fra Europa, for her hjemme diskuterer vi fra tid til annen om vi i det hele tatt trenger en rasismeparagraf.

Rettspraksis viser at ytringsfriheten ofte går foran krav om beskyttelse mot hatefulle ytringer. Samtidig er offentligheten utvidet til også å gjelde internett, slik at hatprat på nett kan prøves for retten.

Rasismen er konkret og kan være katastrofal for mennesker som rammes av den, på arbeidsplassen, i boligmarkedet eller på nettet.

Den norske rasismedebatten derimot har vært diffus og handlet mer om definisjoner enn om faktiske forhold og utfordringer. Mens Europarådet snakker om lovfestet rett til barnehage for flyktningbarn, konkrete mål og oppfølging, bedre statistikker og arbeid for LHBT-personer, er mange i Norge mest opphengt i å hevde at bare diskriminering på bakgrunn av rase er rasisme.

Hverdagsrasismen

Dette er utdatert. Rasisme er mer enn institusjonalisert forskjellsbehandling. Mer enn Holocaust, slaveri, apartheid og kolonitiden.

Rasisme er også et hverdagsfenomen i form av ideer, hendelser og praksiser, slik forskerne Sindre Bangstad og Cora Alexa Døving ved Universitetet i Oslo påpeker i sin bok om rasisme.

Rasisme-refsen bør være en oppvekker, og tas til følge, særlig når det gjelder sikring av ofre og bedre kontroll på hatprat på nett. Det er når vi først anerkjenner at rasismen er reell og ikke en fiktiv størrelse som slenges frem og tilbake i kommentarfelt, at vi kan gjøre noe med den.

@ShaziaSarwar

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger