Hovedinnhold

Nesten perverst

Politikere vedtar fete lønnsordninger for seg selv med tåredryppende humane begrunnelser. Så misbruker de ordningene med et flir om munnen.

Et av de virkelig store politiske prosjektene de siste årene, har vært å få færre på trygd og flere i arbeid. Mange tar til orde for å kutte ganske hardt i trygdeordninger for å tvinge folk til å forsørge seg selv. At alle som er i stand til det, gjør det de kan for å tjene det de trenger for å forsørge seg selv, er forutsetningen for at vi skal akseptere gode støtteordninger for de som ikke er i stand til det.

BAKGRUNN: Har tjent hundretusener på gullkantet etterlønn

Politiske verv er ganske lunefulle. Får du ikke fornyet tillit fra velgerne, eller fra ditt eget parti, så kan du miste jobben på et blunk. Det finnes ikke noe oppsigelsesvern eller oppsigelsestid for politikere. Når politikere vedtar gode etterlønnsordninger for seg selv, sies det som regel at dette bare gjøres for å kunne hjelpe de som i en kort periode rett og slett ikke klarer å forsørge seg gjennom en ny jobb eller annen inntekt. Det er et sikkerhetsnett. Sier de. En ordning for dem som ikke har noe alternativ.

At avgåtte bystyrepolitikere nå opptrer som om sikkerhetsnettet er en fet etterlønn, eller en velfortjent bonus etter mange år i politikken, er nesten perverst. Det minner om alle de stortingsrepresentantene som gjennom 75-årsregelen kunne la fellesskapet betale dem lønn, selv om de var i full stand til å klare seg selv. Det var kanskje ikke ulovlig, men det var umoralsk. Og i klar strid med intensjonene med ordningen. Da det ble avslørt, ble da også ordningen avskaffet nesten med en gang.

Hvis muligheten til å få tre måneders etterlønn i Oslo bystyre i virkeligheten er noe avgåtte politikere uten skrupler bruker som betalt ferie, bør den avskaffes den også. Så fort som mulig. Det er vel ingen som kan ta politiske oppfordringer om å komme seg i jobb og ikke ligge samfunnet til unødvendig byrde alvorlig lenger. Ikke når det første politikere gjør når de har muligheten er å lene seg tilbake og utsette jobbsøknader og pensjonsalder så lenge vi andre betaler dem flere tusen kroner i uken for å ikke gjøre noe.

Siden det ikke er trygd de får, så kan man vel ikke kalle dem trygdesnyltere. Men snyltere er de. Og neste gang de foreslår etterlønnsavtaler og «økonomiske sikkerhetsnett» for seg selv, så vet vi nå hva egentlig de har i tankene.

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger