Hovedinnhold

Mitt valg og min rett

HODEPLAGG: - Jeg er en stolt norsk kvinne som lever et liv basert på mine egne valg. Det å bære hijab er ett av disse plaggene, skriver kronikkforfatteren. Foto: NTB SCANPIX
HODEPLAGG: - Jeg er en stolt norsk kvinne som lever et liv basert på mine egne valg. Det å bære hijab er ett av disse plaggene, skriver kronikkforfatteren. Foto: NTB SCANPIX

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200


Da jeg fylte 19 år tok jeg valget om å begynne med hijab. Lenge hadde jeg vurdert det, men aldri følt meg klar. Det var ikke troen som manglet, men motet. Det var reaksjonene fra folk rundt meg jeg var redd for.

«Hva ville folk si?» «Ville jeg bli offer for alle fordommene?» «Hvordan ville folk på jobben og universitetet reagere?».

Jeg husker at det var en del diskusjoner om hijab i media, og jeg pleide å undres over hvorfor det var undertrykkelse at muslimske kvinner valgte å dekke seg til, men religionsfrihet at kristne nonner gjorde det samme?

Ingen tvil

KRONIKK: Iqra Ejaz Ahmed Foto: PRIVAT
KRONIKK: Iqra Ejaz Ahmed Foto: PRIVAT

En kveld jeg var på besøk hos noen familievenner, ba vi en av de fem daglige bønnene sammen, og etter det beholdt jeg bare hodeplagget på. Da vi kom hjem samme kveld fortalte jeg min familie at jeg hadde bestemt meg for å begynne med hijab.

De ble overrasket og spurte om jeg var sikker, om jeg følte meg klar. Det var ingen tvil i mitt hjerte. Jeg hadde tatt et av de største valgene i mitt liv, basert på mine egne refleksjoner, mine ønsker, min overbevisning og min Tro.

For første gang på mange år brydde jeg meg rett og slett ikke om hvordan folk ville reagere eller hva de ville mene. Hvorfor skulle det ha noen betydning? Det er mitt liv, mine valg, min tro, og min hijab. Hvis jeg ønsker å bære den for å bli mer fullkommen i min tro (for hijab er mer enn et hodeplagg), hvorfor skal noen andre påstå noe annet? Det er jo mitt valg og min rett. Min religionsfrihet og ytringsfrihet, er det ikke?

Ingen tvang

Nå er jeg 24 år gammel, har gått i hijab i 5 år og har ikke angret en eneste dag. Når jeg stadig hører eller leser at folk oppfordrer meg og andre muslimske kvinner til å «rive av» og «brenne hijaben», blir jeg oppriktig oppgitt.

De som kommer med slike utsagn tror at alle kvinner som bærer hijab er tvunget til det av mennene i sin familie, noe som er langt fra realiteten.

Jeg nekter ikke for at det finnes kvinner som har blitt påtvunget hijab, men da må man skille mellom religion og praksis.

For Koranen sier «Det er ingen tvang i levemåten (islam)!» (2:256). Ingen kan tvinge noen til å ta på seg hijab eller gifte seg, det er ikke er tillatt i islam. Tvang er ikke tillatt i islam.

Dobbeltmoral

Slike utsagn er for meg ren dobbeltmoral. De som sier slikt anser gjerne seg selv som forkjempere av det de tror er gjennomgående tvang og undertrykkelse. Det er de som snakker imot dem som påtvinger andre hijab og dermed bestemmer over dem.

Det er de som ønsker at kvinnene skal ta sine egne valg.

Da spør jeg; hva er forskjellen på dere og de dere tror dere kjemper mot? Hvem har gitt dere retten til å fortelle meg hva jeg skal eller ikke skal ha på meg? Hvordan kan dere fortelle meg at jeg skal rive av meg hijaben eller brenne den, og samtidig påstå at dere kjemper for min frihet og mine rettigheter?

I mine øyne, gjør dere akkurat det samme som dem dere kjemper mot. Det er ingen forskjell.

Dere prøver på hver deres måte å bestemme over kvinnene, å ta fra dem deres frihet og rett til å ta egne valg, og undertrykke dem.

Jeg trenger ikke hjelp!

Så la meg gjøre det klart, en gang for alle; Jeg trenger ikke «hjelp». Jeg trenger ikke å «reddes» eller «beskyttes» fra det enkelte tror er «undertrykkelse». Jeg er en stolt norsk muslimsk kvinne som lever et liv basert på mine egne, selvstendige valg. Det å bære hijab er et av disse valgene.

Min Tro står for kunnskap, toleranse, dialog, rettferdighet, harmoni, nåde, barmhjertighet, og menneskeverd.

Min hijab har ikke hindret meg i noen ting. Tvert imot, har jeg høyere utdanning, jeg jobber, jeg er engasjert og bidrar aktivt i samfunnet, jeg følger norske lover (noe som er obligatorisk for meg ifølge min Tro) og ønsker at det norske samfunnet skal kjennetegnes av åpenhet, frihet, samhold, fred og harmoni.

Jeg forventer ikke at folk skal forstå meg, men ønsker at de skal slutte å nedverdige meg med slike fordomsfulle utsagn. Min Tro og min hijab har aldri undertrykket meg, men slike påstander og utsagn undertrykker meg, gang på gang.

Det er lov å være uenig, men det betyr ikke at man skal nedvurdere og generalisere.

Jeg vil bare at folk skal forstå at alt ikke er svart på hvitt. Man bør undersøke og snakke med dem det gjelder, istedenfor å dra alle over samme kam. Når jeg, og mange andre muslimske kvinner, selv har valgt å gå med hijab og er tilfreds med livet, hvorfor er det da greit at andre påstår at vi er undertrykket og ber oss ta den av eller brenne den?

Iqra Ejaz Ahmed

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger