Hovedinnhold

I lenker for Førdefjorden

<p><b>KORTSIKTIG:</b> – Førdefjorden føyer seg inn i en rekke av saker hvor regjeringen har endret eller gitt dispensasjon fra miljøvernregler ut fra kortsiktige økonomiske hensyn, skriver kronikkforfatterne. </p>

KORTSIKTIG: – Førdefjorden føyer seg inn i en rekke av saker hvor regjeringen har endret eller gitt dispensasjon fra miljøvernregler ut fra kortsiktige økonomiske hensyn, skriver kronikkforfatterne. 

Foto: Marit Hommedal, NTB scanpix
Det er mulig å komme seg til fremtidssamfunnet uten å sprenge Engebøfjellet i luften og omplassere det til bunnen av Førdefjorden. En fjord som huser vårt felles matfat og et unikt artsmangfold.

Denne saken handler om:

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

RASMUS HANSSON, talsperson i Miljøpartiet De Grønne

LAGE NØST, talsperson Grønn Ungdom

Regjeringen bygger systematisk ned mekanismene som er lagt inn i norsk forvaltning for å beskytte natur mot sterke og kortsiktige enkeltinteresser.

Samtidig tillater regjeringen ødeleggelse av mer natur. Da kan det være riktig at unge mennesker som skal arve jorden, tar et bevisst skritt fra lovlydighet til sivil ulydighet, og lenker seg symbolsk fast til fjellet de vil forsvare.

Gått til krig mot naturen

Førdefjorden føyer seg inn i en rekke av saker hvor regjeringen har endret eller gitt dispensasjon fra miljøvernregler ut fra kortsiktige økonomiske hensyn, som iskanten, kraftlinjer gjennom naturreservat i Bremanger, og motorveibygging gjennom internasjonalt vernede våtmarksområder ved Tyrifjorden.

Den største miljøkatastrofen de siste hundre årene er nettopp tapet av arter. Derfor har Stortinget vedtatt at Norge ikke skal tape noen flere arter fra 2020. Altså null tap av arter. Ingenting tilsier at regjeringen og Stortingsflertallet når denne målsettingen med dagens politikk.

<p><span style="line-height: 1.5em;">Rasmus Hansson.</span><br/></p>

Rasmus Hansson.

Foto: Frode Hansen, VG

I tillegg til å drive en slik aktivt naturfiendtlig politikk er regjeringen i full gang med å demontere sikkerhetsmekanismene som skal stanse de styggeste inngrepene. Fylkesmennene har fått beskjed om at terskelen for å fremme innsigelser skal heves.

Resultatet har ikke latt vente på seg. Antallet bekymringsmeldinger som blir tatt til følge av departementet, etter at Erna Solberg fikk makten, falt fra 14 saker i 2013 til én eneste sak i 2014. Det betyr at stadig færre fylkesmenn roper varsku når kommuner fatter vedtak om nedbygging av natur som strider mot nasjonale mål. Dermed er slusene åpnet for utbyggere i kommuner over hele landet.

<p>Lage Nøst.</p>

Lage Nøst.

I all stillhet forsvinner lokale naturskatter fordi Høyre har «effektivisert bort» en av de aller mest gjennomtenkte sikkerhetsmekanismene som er nøye utarbeidet av Stortinget den gang forståelsen for føre-var-prinsippet var større enn nå.

Inkarnert unnfallenhet

Høyre hevder Miljødirektoratet har konkludert med at det er miljømessig forsvarlig å dumpe 250 millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden. Det har ikke direktoratet gjort. Det de har gjort, er å foreta en sammenligning mellom det å dumpe 250 millioner tonn gruveavfall i et rikt og uberørt fjordmiljø og det å høste angivelig 300 – eller hvor mange det skal være – arbeidsplasser av denne virksomheten. Det er en sammenligning som på alle mulige måter er helt umulig og hundre prosent politisk.

Det Miljødirektoratet har gjort er å konkludere på miljøsiden med at alle konsekvenser av denne virksomheten er negative for miljøet. Men i samsvar med forurensningslovens krav har dette blitt vurdert opp mot de samfunnsøkonomiske fordelene.

Fremtidens næringer

Den skjønnsmessige og politiske konklusjonen: At det gigantiske miljøinngrepet ikke har skadevirkninger som oppveier de antatte samfunnsøkonomiske fordelene.

Dersom vi skal klare å utvikle en næringsvirksomhet i Norge som ikke fører til det dagens og gårsdagens næringsvirksomhet gjør, nemlig å redusere det biologiske mangfoldet, ødelegge natur og påvirke klimaet på en måte som kommer til å skade generasjoner etter oss, må vi stille strengere miljøkrav. Vi kan ikke bruke de samme kravene og det samme faktagrunnlaget som vi har brukt til nå, og vi kan i hvert fall ikke gjøre det når vi ser at vi kommer til de samme konklusjonene som vi gjorde for 25 år siden om den typen inngrep, nemlig at 300 potensielle arbeidsplasser er bra nok til å rasere hele den indre delen av Førdefjordens bunnøkosystem: Det er ikke rart at mange velger å lenke seg.

De Grønne gjentar spørsmålet vi stilte på Stortinget i fjor: Når dette prosjektet nå nærmer seg realisering, og vi blir sikrere på de «samfunnsøkonomiske fordelene», har statsråden gjort seg opp noen mening om hvor mye samfunnsøkonomisk vekst som skal til for å akseptere å ødelegge bunnen av den indre Førdefjorden?

Måten denne og andre lignende saker fortsetter å bli håndtert av Klima- og miljøverndepartementet er miljøfiendtlig. Først tillot de ramponering av Førdefjorden, etterpå også Repparfjord. Enda en gang legger Miljødirektoratet mer vekt på «samfunnsnytte» enn på det som er jobben deres, nemlig å beskytte miljøet. Gruvenæringen får lov til å spare penger ved å bruke havet som søppelfylling.

Det er skammelig at Miljødirektoratet er mer bekymret for gruvenæringenes profitt enn det sårbare livet i havet. Det gir fremtidshåp å se at lokalbefolkning og ungdom er mer klarsynt enn regjeringen, og lenker seg fast for å hindre urettmessige naturinngrep. 

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger