Hovedinnhold

... men menn kan ikke føde

Når enslige kvinner kan få hjelp av staten til å føde egne barn, bør også enslige menn få slik bistand. I hvert fall hvis vi skal følge Aps logikk videre.

Aps stortingsrepresentant Arild Stokkan-Grande tror at alle barn vil leve godt med at de ikke vet hvem som er deres genetiske mor. Det vet han selvfølgelig ingenting om.

I et intervju i avisen Dag og Tid nylig sier Stokkan-Grande at han har sett fortvilelsen til ufrivillig barnløse par. Han vil derfor gå svært langt for å gjøre disse parene lykkelige. Ap går nå inn for eggdonasjon til ufrivillig barnløse par, og for assistert befruktning for enslige kvinner. I tillegg mener Ap at det er greit å donere befruktede egg til kvinner. Dette er et nytt eksempel på at det er teknologien som styrer hvor langt Ap vil gå i vanskelige etiske spørsmål.

Ap begrunner sitt syn med likestilling og likebehandling. Partiet ønsker at egg og sæd skal behandles så likt som mulig i lovverket: Det er urettferdig at par der mannen har problemer med sæden, kan få hjelp, mens kvinnen ikke kan få hjelp hvis det er hennes egg det er noe galt med.

Legger man ut på den veien, må man spørre: Hvorfor skal enslige menn behandles annerledes enn enslige kvinner? Er det ikke logisk at Ap i neste runde forlanger at menn, som ikke kan føde, får hjelp fra staten - ved hjelp av surrogati? Ellers er det vel diskriminering?

Sårbar situasjon

Norge er fullt av aleneforeldre som gjør en praktinnsats, og gir barna sine en fullverdig og god barndom. Men få av dem planla å bli aleneforeldre. Det skjer ting i livet; dødsfall, samlivsbrudd, kvinner som blir gravide med en mann de ikke lever sammen med.

Men et barn som vokser opp med en voksenperson, er mer sårbar enn en som vokser opp med to. Hvis den ene faller fra, er det ingen andre der. Foreldre spiller ulike roller overfor et barn, de voksne kan korrigere hverandre, de kan dele gleder og bekymringer, de kan gi hverandre råd, og megle og løse opp i fastlåste situasjoner.

Ved å åpne for at enslige skal få assistert befruktning, bidrar staten til å sette til verden barn med bare en forelder i utgangspunktet. Det er noe helt annet enn at samfunnet legger til rette for de som allerede er aleneforeldre. Jeg mener det er galt at staten skal planlegge og bidra til at barn fødes inn i en slik sårbar situasjon.

For Stokkan-Grande og hans partifeller er det de voksnes liv og rettigheter det handler om. Fra den synsvinkelen forsvinner åpenbart hensynet til barnet. Det er ikke i tråd med FNs barnekonvensjon. Den slår fast at barn, så langt det er mulig, har rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem.

«På nåværende tidspunkt»

Med eggdonasjon blir forvirringen fullstendig. Da vet ikke barna en gang hvem som er moren deres: Er det den biologiske moren, som bar dem frem? Eller er det den genetiske moren, hun som ga egget? Historien er full av eksempler på at far er en annen enn den barna trodde. Men det har aldri vært tvil om at den kvinnen barnet kommer ut av, er barnets kjødelige mor. Ved eggdonasjon forsvinner denne vissheten. Det kan få betydning for barns trygghet og identitet.

Aps folk sier at deres forslag ikke åpner opp for surrogati. Det er feil. De har tatt det store spranget ved å si ja til eggdonasjon. Kjernen i surrogati er at en kvinne bærer frem et barn som stammer fra en annen kvinnes egg. Det er her man kutter båndet mellom egg og livmor. Barnet får en biologisk mor (hun som bærer det frem), og en genetisk mor (hun som ga egget). Det er en form for surrogati uansett, enten kvinnen som føder barnet, gir det fra seg, eller beholder det.

Stokkan-Grande presiserer dessuten overfor Dag og Tid at surrogati ikke aktuelt på nåværende tidspunkt. Det er ikke dristig å anta at spørsmålet blir aktuelt på et senere tidspunkt. Når de voksnes rettigheter legges til grunn, slik som hos Ap, er det logisk å tenke seg at stadig nye grupper ufrivillig barnløse gis tilbud om hjelp.

Adopsjon

Da er det noe helt annet med adopsjon. Adopsjon skjer av hensyn til barn som allerede er født, og som trenger omsorg. Gjennom adopsjonen sørger storsamfunnet for at barn som ikke har gode voksne rundt seg, får et trygt og godt hjem. Både Norge og verden er full av barn som trenger omsorg.

Assistert befruktning skjer av hensyn til voksne som ønsker seg barn. Det er stor forskjell på å si ja til adopsjon for enslige eller homofile par, og å si ja til assistert befruktning for disse gruppene. Det er ikke legning eller samlivsform som avgjør hvem som blir gode foreldre. Spørsmålet vi som samfunn må stille oss, er om vi skal la staten aktivt skal sørge for at det unnfanges barn som ikke vokser opp med to foreldre. Og videre: Skal staten virkelig bidra til at det vokser opp barn som ikke vet hvem som egentlig er moren deres?

Respekten for livet

Det er underlig å se hvordan tilhengerne av stadig nye metoder har klart å gjøre dette til en debatt der de moderne og liberale står mot de gammeldagse eller kristenkonservative. Selvsagt er det ikke slik. Det er fullt mulig å være teknologivennlig, utviklingsoptimist og liberal - og samtidig skeptisk til nye metoder for å lage barn.

Mitt restriktive standpunkt har ikke noe med religion å gjøre. Jeg har ikke tilhørighet til Den norske kirke eller noe annet trossamfunn. Men jeg har en dyp respekt for menneskelivet og for menneskers behov for å vite hvem de er. Jeg synes det er helt logisk at det er voksne i samfunnet vårt som leter etter sine røtter etter en adopsjon, eller vil finne en far som forlot dem i barndommen.

Alle barn som kommer til verden, er velkomne, uansett hvordan de er unnfanget. Det er hele poenget, respekten for livet. I møte med livets mysterium nytter det ikke bare å snakke teknikk. Da må vi diskutere etikk.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger